Gå til hovedinnhold

Rundering etter figurantharer med kuul belønning ;)

I går, onsdag møtte jeg for en gangs skyld opp i god tid på treningen (25 minutter før) og da klokka var 5 på 6 var enda ingen andre kommet. Jeg hadde derfor innstilt meg på å rundere alene - og planen var klar :)
Men 2 minutter på 6 dukket Paul opp - og noen minutter over dukket Trude opp, så da ble vi 3 stykker.
Først la Trude og jeg ut sporoppsøk for Otto og Paul, så runderte Trude og Essa (?) før det var Ficus og min sin tur. Vi var sist fordi vi måtte tenke litt på hvordan vi skulle legge opp treninga.

Paul tok styringa (heldigvis ;) og vi fikk en bra økt. Paul klarte til og med å få Ficus i lek, og hun var ivrig på å gå ut igjen etter å ha vært hos han :)
Ficus hadde 3 funn på Paul og 3 funn på Trude + ett tomslag. De var harer og kuule figuranter for Ficus og det så jo ut til å ha effekt - i går i alle fall...

Likevel må jeg få til ett bedre sammarbeid med Ficus i runderinga - tror jeg. Hun kan ikke bestemme selv, vi må bli ett team igjen. Det er ikke lett når hunden er så vâr på kroppsspråk og kommandoer som Ficus er. Selv da jeg snakket med Trude og sa "Ok" til noe hun spurde om, reagerte Ficus med å stoppe opp - og da var hun i full fart på vei ut på påvisning.

Jeg har fått mange fine tips og mye hjelp fra noen av dere og jeg brukte ett av disse tipsene i går. Ficus fikk ikke belønning på midtlinja av meg - for første gang *ever* - tror jeg (dette er det Tone som har sagt til meg tidligere, og jeg tenkte å se om det hadde noen funksjon nå). Jeg vet jo at det er viktig med variabel belønning når atferden er etablert.
Tipsene fra Bjørn Erik stemte også overens med det Paul sa, så nå er det full skjerpings for mitt vedkommende. Jeg skal også bruke noe Jon (til Helen) sa i foredraget han holdt for oss for et par år siden: hver trening skal legges opp som om det er en konkurranse - eller som Eivind sier: alle konkurranser/prøver skal legges opp som om det er trening. Poenget er at jeg ikke må forandre væremåte.

Forutenom dette så har jeg nå en liten plan gående - for å få inn igjen mønsteret i runderingen. Det er bare noe jeg skal teste ut, men Eivind var enig med meg i at det kan fungere - så får vi se.... Har hatt første trening i dag - og trinn 1 fungerte i alle fall :)

Ellers er jeg ute etter en bedre belønning for Ficus, så nå folkens er det deres tur til å komme med tips til meg, jeg vet jo at jeg har klart å hjelpe noen av dere med mine belønningstips ;)
Har selv vurdert om jeg skal legge ned masse jobb a la "Premaks prinsipp" for å få til en leke som belønning, men sitter igjen med følelsen av at det ikke kommer til å bli bra nok.....

På forhånd takk! :D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...