Gå til hovedinnhold

Endelig øyner jeg ett håp!


Da har jeg/vi denne uken jobbet videre med rundering - og for en rundering!
Tirsdag klarte vi å få til 80% av det vi jobbet med - men onsdagen var det vel nærmest 120% :D

Endelig øyner jeg ett håp - for en følelse!

Vi startet på tirsdag slik vi sluttet på lørdag - da jeg, etter å ha tenkt meg litt om, egentlig hadde sett "noe" positivt på lørdag også (selv om jeg nok ikke fokuserte på det i forrige innlegg ;)
Så det ble klapperekke igjen på tirsdag. Deretter gikk Ficus i bilen, og vi trente en annen hund før det var hennes tur igjen. Joda hun jobbet kjempebra! En gang gikk hun ikke som ønsket, men ellers var det lange fine slag :) Nå var det ikke mange slag hun fikk da - men de som var, er jeg fornøyde med :)

Onsdag fortsatte jeg på samme måte, men nå var det bare to figuranter - de forflyttet seg i den korte løypa vi hadde valgt. Ficus fikk "klapperekke" - så gikk hun i bilen som sist.
Vi startet egentlig "feil" denne gangen - men det virket ikke som om det hadde noen betydning for Ficus - i alle fall ikke negativt ;) For denne gangen klarte jeg nesten ikke holde henne igjen (verbalt) da hun skulle ut. Hun tjuvstartet 2 ganger og hadde ett utilsiktet blindslag. Hun fikk selvsagt lov til å tjuvstarte i denne settingen ;)

Hun hadde også denne dagen en gang der hun ikke tok bittet ute hos figurant, men da hun var på vei inn til meg, bråsnudde hun av seg selv og løp helt tilbake til figuranten, hentet bitte (kjempeivrig, fikk jeg tilbakemelding om) og kom inn til meg med det. Nå hold hun også veldig fast på bittet :) Figurantene lå på mellom 60 og 70 meter og Ficus gikk langt forbi dem mens hun søkte.
Hun fikk 4 funn og var helt rå både i søk og væremåte ellers. Knallkjekt!

Jeg har tidligere har sagt at vi må fremover - og gjentakelse er ikke noe for Ficus, så i 2 økt onsdag (ja, vi fikk to korte økter - heldige oss :) ble det klappepåvirkning mens hun gikk lydighet på midtlinja. Nåja...., så veldig bra lydighet var det ikke ;) Men det at hun "måtte jobbe hos meg" mens det kom klapping fra skogen, girte henne noe vanvittig opp. Da jeg endelig slapp henne, føyk hun ut som en rakett. Jeg har aldri sett henne så ivrig noen gang (er forresten ikke mange andre hunder heller som jeg har sett gå på den måten) GØY GØY, GØY! Jeg stod bare å måpte!

Lovet jo også å skrive litt om tanker jeg har gjort meg.
Det ene er at jeg ikke har valgt gode nok figuranter for Ficus. Selv om hundene skal fungere med alle, så må jeg nok velge mer nøye nå mens jeg skal trene opp motivasjonen igjen. Det er kjempeviktig at figurantene belønner slik jeg gir beskjed om - og det har jeg gjentatte ganger opplevd at ikke skjer.....
Det jeg ellers har tenkt litt på, er at kanskje Ficus ikke går langt nok ut fordi hun ikke er i god nok form? På tirsdag ga Nina meg akkurat det jeg trengte for å innse at dette nok er riktig - så da blir det kondistrening på Ficus (og meg) i tiden fremover. Ficus har jo også en del muskelknuter som vi går og får massert opp jevnlig - mulig det også virker inn noen ganger. Ikke vet jeg, men ulogisk er det vel ikke....?

Tusen takk for hjelpen Gro Elin, Helen, Nina og Bjørn Erik. Spesielt dere to siste, som virkelig har gitt meg troen tilbake :D
 

Etiketter

Etiketter:

Kommentarer

Tone sa…
Så flott Ghita!

Og klart at vondt i muskler/muskelknuter, samt dårlig kondis, kan gjøre at hun ikke yter maksimalt...

Lykke til med planen fram mot A prøvene :-)


6. september 2013 kl. 20:11
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...
2 kommentarer
Les mer

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...
7 kommentarer
Les mer