Oppsummering - på godt og vondt.........

Oj, så lenge siden jeg har skrevet noe her....., får vel forklare litt....

Jeg har hatt det veldig travelt denne høsten av flere grunner, men vi har hatt mange fine NRH-treninger og  jeg var ved godt mot frem mot A-prøvene. "Dette klarer vi denne gangen", var følelsen jeg satt med - men slik skulle det ikke gå....

Jeg skamgledet meg til samlingshelgen på Tjørn og var pakket og klar da vi plutselig fikk beskjed fra sykehuset, om at mamma var død. Det kom som lyn fra klar himmel.

Mamma var innlagt fordi hun skulle ta en del prøver. Men mens hun lå der ble hun verre og verre. Innimellom hadde hun oppturer og vi trodde hun skulle hjem. Så plutselig var hun vekke....

Vi skulle inn til samtale med legen samme dagen som mamma døde - da hadde hun vært på sykehuset i 6 dager. Nå ble det en helt annen samtale.....
Det viste seg at heller ikke legene forstod hva som skjedde. De ba derfor om en obduksjon. Dette gikk vi ungene med på, da vi visste at mamma hadde villet det. Hun har drevet med forskning og som laborant da hun var ung (bare 16/17 år var hun ferdig utdannet) og jeg var liten - og hun har alltid villet hjelpe andre hvis hun kunne.
Obduksjonen viste ikke noe som kunne forklare dødsfallet med synet, så nå må vi vente på microprøvene.
Legene visste at mamma hadde kreft - det var dette de skulle fortelle oss.... Dette skulle likevel ikke ha vært nok til at hun døde slik hun gjorde. En svulst på 8 cm var funnet i den ene lungen hennes, i tillegg var den punktert etter prøven - og dette grodde ikke som det skulle...
Mamma har slitt med lungebetennelse ofte - og tirsdag ble hun satt på antibiotika pga lungebetennelse. Onsdag virket hun mye bedre - men torsdag morgen fant sykepleierne henne nesten livløs. Pusten var veldig svak men hjerte slo. Derfor ble gjenopplivning prøvd, men da det eneste alternativet etter hvert ble å legge henne i respirator, valgte legene å ikke gjøre dette. Sykehuset hadde desperat prøvd å få tak i oss, men ingen av oss hadde tatt mobilen.
Valget legen tok er jeg, midt i sorgen, utrolig glad for. Det høres kanskje rart ut, men jeg så pappa dø etter en langvarig kamp mot kreften (5 år - etter at han fikk 3 - 6 måneder å leve) og det er noe jeg ikke ønsker andre skal oppleve. Hverken de det gjelder, eller de pårørende. Mamma hadde sannsynligvis bare levd noen måneder til - for legene kunne ikke hjelpe henne....
Den døden mamma fikk var tross alt fin. Hun sovnet nesten bare inn. Så selv om legene forsøkte gjenopplivning - tror jeg ikke mamma merket så mye til det. Hun hadde et fredelig uttrykk i ansiktet.
Den foreløpige forklaringen på dødsfallet er at kreften var kommet lengre enn legene visste og at den - sammen med lungebetennelsen - og en veldig sliten kropp, førte til døden.

Dette bildet ble tatt av mamma i august 2013, rett før hun fylte 78 år.

 

Tjørnsamlingen ble pga dette ikke gjennomført. Familie fra flere steder i landet kom - også mammas søster Birthe (83 år) med mann (80 år), kom kjørende helt fra Danmark. Det var en tung tid for Birthe som nå hadde mistet to søstre til kreften....

I tiden som har gått, har det vært mye familie. Vi har stått sammen side ved side. Grått, ledd, vært sinte, vært lei oss - kort sagt: fått ut følelsene - sammen.

Nå holder vi på å rydde opp i mammas leilighet - det er også veldig tøft. Likevel er det viktig å få gjort det nå, mens vi alle har mulighet til å være sammen. Så både vi søsken - med menn, unger og en eks svigerinne (som jeg er veldig glad i - og som stiller opp for oss alt hun kan), er mye sammen "over alt" i denne tiden. Vi er utrolig heldige som har hverandre.

 

 

Helgen etterpå var det begravelse - så der røyk alle 3 A prøvene. Jeg hverken kunne - eller ville, gå opp til prøver nå.

 

Jeg har, etter mange runder med meg selv, godtatt at jeg må utsette godkjenningen til neste år. For uansett om det er mulig å gå opp til prøver andre steder i landet, så er ikke jeg i mental stand til å ta dem. Dette kommer til å ta tid kjenner jeg...

 

Jeg iverksetter derfor nå plan B. Ficus skal få bli mamma i stedet, denne vinteren. Løpetiden er i gang så det blir nok Sverigetur på oss innen alt for lenge :) Jeg regner med valper i desember/januar.

Hannhund legges ut når paringen er foretatt. Spesielt interesserte kan henvende seg til meg privat hvis de lurer på noe.

 

Til sist:

Da jeg ikke kunne være med til Tjørn, lånte Eivind med seg Ficus på agilitystevnet i stedet - og det resulterte i to 1 plasser med Agility Cert + noen andre bra plasseringer den helgen :)