Gå til hovedinnhold

Ficus viser barnehagebarn hva en Redningshund kan :)

(Jeg har spurt om lov til å publisere bildet)

Torsdag hadde jeg lovet en barnehage at vi skulle være med på tur og at Ficus skulle vise hvordan en Redningshund jobbet.
Vi møttes på Sviland og Ficus fikk hilse litt på barna først. 2 av ungene var litt skeptiske, så de fikk lov å holde avstand.
Ficus er veldig gira rett før hun tror hun skal trene, så jeg var litt betenkt fordi hun da kan bjeffe en del. (Dette hadde jeg informert om på forhånd). Hun bjeffet litt, men til henne å være var det ingen ting. Hun hilste faktisk ganske fint på barna.

Ungene var er ca. 4,5 -5 år og det var 8 stykker av dem, samt 3 voksne.
Jeg forklarte litt om hvordan Ficus ville gi meg beskjed når hun fant ungene, og så gikk den første gruppen for å gjemme seg. De fikk velge om de ville at Ficus skulle melde med fastbitt eller med løsbitt. De fleste ville ha løsbitt, så da ble det det.
Første gruppe ble funnet og meldt på ganske kjapt. Ficus var så gira at jeg ikke rakk å sette på henne båndet før hun stakk på påvisning - tydelig at hun var glad for å få jobbe igjen.

Så gikk gruppe 2 for å gjemme seg og Ficus ble nesten utålmodig mens vi stod og ventet. Også denne gangen føyk hun avgårde for å finne ungene. Denne gangen var det en av ungene som satt med løsbittet. Jeg klarte nå å få på lina (hadde feil halsbånd på henne - derfor trøbbel) og vi løp for å finne gruppa. Den gruppen som ikke hadde gjemt seg, gikk med meg for å se hvordan Ficus jobbet.

Da alle var funnet ville de at vi skulle ta ett feltsøk, men i det samme kom en av ungene og sa at hun hadde mistet votten sin - og dermed ble det ett reelt feltsøk. Tror ungene var ganske imponerte da Ficus kom med votten.

Så fikk de kaste litt ball med Ficus, før ungene ble opptatt av bekken i skogen. Ficus fikk da ett godbitsøk - og jeg skravlet...., mens vi ventet.

Da det var tid for mat ble Ficus bortskjemt - en hel brødskive ++ fikk hun... Noen av ungene kom også bort og ville gi henne godbiter. Bildet øverst er tatt fra matpausen.

Bertha og et par av ungene gikk deretter et lite stykke oppover veien og "mistet" Gps`en ett lite stykke fra veien. Så ble Ficus spurt om hun kunne finne den. Ficus gikk oppover veien, snuste og tisset og så plutselig gikk halen og hun fant sporet, som gikk ut fra veien - rett etterpå kom hun med GPS `en. Det rareste av alt var at det ikke var meg hun ville gi den til - men Bertha som eide GPS`en. Det har jeg aldri opplevd før.

Til sist ruslet vi en tur sammen med ungene. En av lederne gikk foran med to - tre av ungene, så gikk Bertha, jeg og Ficus sammen med noen unger, og til sist enda en leder med noen av ungene.
De som gikk først gikk ganske fort og forsvant ut av synet for oss, men da vi kom oppover grusveien pilte Ficus plutselig ut i grøfta - og der kom hun jammen med en pinne i munnen! Joda hun hadde gjort funn av den første lederen med unger.
Jeg har aldri tidligere fått Ficus til å ta en pinne i stedet for løsbitt, men disse fremmede klarte det. Lederen hadde måttet gjenta forsøket en gang, men så kom Ficus i full fart inn til meg med pinnen. Hun påviste fint og fikk sin belønning av meg.

Resten av turen gikk også bra. Ficus fikk springe fritt sammen med ungene - og en av dem som var reddest gikk helt ved siden av Ficus flere ganger - og han ville gi henne godbiter fra hånden. Jeg forstod det sånn at det var ett stooort skritt frem for dette barnet.

Dette var en lærerik og kjekk dag både for Ficus og meg - og forhåpentligvis også for barnehagen :)

Jeg har fått beskjed om å si at hvis det er flere av dere i NRH som har lyst til å "trene" med barnehagebarn så er det bare å gi beskjed til meg - så videreformidler jeg kontakt. Ficus og jeg skal i alle fall være med flere ganger :)



 

Kommentarer

Lill-Iren sa…
Så utrolig lurt å trene med barnehagebarn! Fin trening for hunden og en bra måte å introdusere barna for hunder:) Fin blogg du har!

Ha en fin helg!

hundifokus.blogg.no
Ghita sa…
Takk for koselig kommentar Lill-Iren og fortsatt god helg til deg også :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...