Gå til hovedinnhold

Ficus viser barnehagebarn hva en Redningshund kan :)

(Jeg har spurt om lov til å publisere bildet)

Torsdag hadde jeg lovet en barnehage at vi skulle være med på tur og at Ficus skulle vise hvordan en Redningshund jobbet.
Vi møttes på Sviland og Ficus fikk hilse litt på barna først. 2 av ungene var litt skeptiske, så de fikk lov å holde avstand.
Ficus er veldig gira rett før hun tror hun skal trene, så jeg var litt betenkt fordi hun da kan bjeffe en del. (Dette hadde jeg informert om på forhånd). Hun bjeffet litt, men til henne å være var det ingen ting. Hun hilste faktisk ganske fint på barna.

Ungene var er ca. 4,5 -5 år og det var 8 stykker av dem, samt 3 voksne.
Jeg forklarte litt om hvordan Ficus ville gi meg beskjed når hun fant ungene, og så gikk den første gruppen for å gjemme seg. De fikk velge om de ville at Ficus skulle melde med fastbitt eller med løsbitt. De fleste ville ha løsbitt, så da ble det det.
Første gruppe ble funnet og meldt på ganske kjapt. Ficus var så gira at jeg ikke rakk å sette på henne båndet før hun stakk på påvisning - tydelig at hun var glad for å få jobbe igjen.

Så gikk gruppe 2 for å gjemme seg og Ficus ble nesten utålmodig mens vi stod og ventet. Også denne gangen føyk hun avgårde for å finne ungene. Denne gangen var det en av ungene som satt med løsbittet. Jeg klarte nå å få på lina (hadde feil halsbånd på henne - derfor trøbbel) og vi løp for å finne gruppa. Den gruppen som ikke hadde gjemt seg, gikk med meg for å se hvordan Ficus jobbet.

Da alle var funnet ville de at vi skulle ta ett feltsøk, men i det samme kom en av ungene og sa at hun hadde mistet votten sin - og dermed ble det ett reelt feltsøk. Tror ungene var ganske imponerte da Ficus kom med votten.

Så fikk de kaste litt ball med Ficus, før ungene ble opptatt av bekken i skogen. Ficus fikk da ett godbitsøk - og jeg skravlet...., mens vi ventet.

Da det var tid for mat ble Ficus bortskjemt - en hel brødskive ++ fikk hun... Noen av ungene kom også bort og ville gi henne godbiter. Bildet øverst er tatt fra matpausen.

Bertha og et par av ungene gikk deretter et lite stykke oppover veien og "mistet" Gps`en ett lite stykke fra veien. Så ble Ficus spurt om hun kunne finne den. Ficus gikk oppover veien, snuste og tisset og så plutselig gikk halen og hun fant sporet, som gikk ut fra veien - rett etterpå kom hun med GPS `en. Det rareste av alt var at det ikke var meg hun ville gi den til - men Bertha som eide GPS`en. Det har jeg aldri opplevd før.

Til sist ruslet vi en tur sammen med ungene. En av lederne gikk foran med to - tre av ungene, så gikk Bertha, jeg og Ficus sammen med noen unger, og til sist enda en leder med noen av ungene.
De som gikk først gikk ganske fort og forsvant ut av synet for oss, men da vi kom oppover grusveien pilte Ficus plutselig ut i grøfta - og der kom hun jammen med en pinne i munnen! Joda hun hadde gjort funn av den første lederen med unger.
Jeg har aldri tidligere fått Ficus til å ta en pinne i stedet for løsbitt, men disse fremmede klarte det. Lederen hadde måttet gjenta forsøket en gang, men så kom Ficus i full fart inn til meg med pinnen. Hun påviste fint og fikk sin belønning av meg.

Resten av turen gikk også bra. Ficus fikk springe fritt sammen med ungene - og en av dem som var reddest gikk helt ved siden av Ficus flere ganger - og han ville gi henne godbiter fra hånden. Jeg forstod det sånn at det var ett stooort skritt frem for dette barnet.

Dette var en lærerik og kjekk dag både for Ficus og meg - og forhåpentligvis også for barnehagen :)

Jeg har fått beskjed om å si at hvis det er flere av dere i NRH som har lyst til å "trene" med barnehagebarn så er det bare å gi beskjed til meg - så videreformidler jeg kontakt. Ficus og jeg skal i alle fall være med flere ganger :)



 

Kommentarer

Lill-Iren sa…
Så utrolig lurt å trene med barnehagebarn! Fin trening for hunden og en bra måte å introdusere barna for hunder:) Fin blogg du har!

Ha en fin helg!

hundifokus.blogg.no
Ghita sa…
Takk for koselig kommentar Lill-Iren og fortsatt god helg til deg også :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...