Gå til hovedinnhold

Siden sist....

Endelig ser det ut til at Dewey er blitt bedre. Han fungerer bra nå - uten å virke alt for stiv eller halte etter tøffere økter. Jippi!
Det skal sies at han har hatt 3 massasjetimer den siste måneden - og jeg tror det har hjulpet han masse.
Tror også Eivind er blitt mye flinkere til å varme opp/ned - og det er nok en viktig ting som vi må legge inn når vi trener og konkurrerer. Så da er det "bare" å beregne enda bedre tid....
Og vi begynner å glede oss til dekket på Åsen blir ferdig, så Dewey også kan få trene ordentlig igjen - endelig.... V merker jo på konkurranser at han ikke har fått trent, så når han får en 2 plass må vi bare være superfornøyde :)


Key har også vært til massasje, men hun var så fin i muskulaturen at det ikke var nødvendig med flere ganger for henne :) Nå er jo hun sånn som Tara var - hun trimmer seg selv.....
Key begynner å få til noe i agilitysammenheng, men det er fortsatt litt småting som må på plass før hun er helt på nett. Hun koker lett over. Likevel så merkes det - også i hverdagen at hun er begynt å bli voksen, men jeg er glad vi ikke har trent henne mer en vi har - for da hadde vi slitt med å holde henne i aktivitet nok i dag. Nå er hun ganske grei å forholde seg til - og hun elsker å trene. Jeg har trent bittelitt meldingstrening og spor med henne den siste tiden - og hun elsker det :)


Ficus har blitt massert to ganger - og hun trenger det tydelig, så her må vi være flinke.....
Jeg tenker ofte på at vi ikke er flinke nok til oppvarmingen i NRH sammenheng, så her må jeg prøve å skjerpe meg (merker det faktisk på hvordan Ficus jobber - nå når jeg er blitt det bevisst).
Ellers så har frøkna igjen lagt på seg i forbindelse med løpetid og innbilt svangerskap. Hun eter alt hun kommer over - og ute har vi ikke alltid kontrollen.
Likevel klarte hun å få 3 Cert på en helg og det resulterte i at hun nå er både Hopp og Agility Champion - i tillegg til utstilling.


I NRH går treningen bra for Ficus nå. Runderingen virker bedre en den noen gang har gjort og spor er også begynt å bli bra - skal jeg gå etter gårsdagen økt i alle fall. Når det er noe som ikke er ok, er det stort sett jeg som gjør noe "løye", ergo må jeg skjerpe meg - eller utsette Ficus for det nå før prøvene, slik at hun ikke lar seg påvirke av meg når det virkelig gjelder.


Sporet lørdag var over 2 km langt (gps`en viste 2,3 km) og jeg la det ut selv i ett ganske krevende terreng med mye tråkk. (Barmark, myr, mange bekker, stier, grusvei, hogstfelt, orienteringsløpere og turgåere). I tillegg klarte jeg å krysse mitt eget spor 2 ganger. Ikke fordi jeg ikke viste om det - men jeg kom ikke over bekkene der jeg ville og derfor måtte jeg bare la det stå til.
Målet mitt var å forsøke å lese henne selv om jeg ikke ante om hun var på spor av noe eller ikke - og det klarte jeg ganske bra. Ficus jobbet knallbra mesteparten av sporet. Så lenge jeg skjerper meg så er det faktisk ikke så vanskelig å lese henne som jeg har trodd - men jeg må konsentrere meg selv også.
Ficus reagerte litt på de største tordensmellene - med å titte opp på himmelen. Det var tydelig at hun lurte på hva dette var for noe. Det som var rarere er at da det begynte å sludde kjente til og med jeg at temperaturen sank - og da sleit Ficus en stund før hun kom i gang igjen på sporet. Det virket som om hun trengte litt tid på å om innstille seg etter temperaturen. Veldig interessant å observere. Jeg har en mistanke om at vi gikk av sporet litt da, men jeg sjekket ikke gps`en før vi kom hjem. Og det kan stemme...
Det både blåste, plaskregnet, lynte, tordnet og sluddet mens vi gikk sporet. Så selv om vi har vært av noen steder, fant Ficus nesten alle gjenstandene - og hun jobbet knallbra hele tiden. Det er også mulig at jeg har dratt henne av et par steder - slik jeg har en tendens til...... (grrr....). Men Ficus er jeg superfornøyd med :)



Kommentarer

Merete sa…
Så hyggelig å lese om dere! =)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...