Gå til hovedinnhold

Ficus, A - Godkjent redningshund!

Endelig, endelig klarte vi målet vårt!
Fotograf: Gry Håvik.

Runderingen gikk i boks på siste forsøk, - men ikke før jeg hadde strøket meg selv.....
Jeg syntes selv det gikk så dårlig at jeg tenkte "skitt au" jeg trener til dommerne stopper meg. Men da løsnet det. Når jeg "gav blaffen" begynte Ficus å jobbe mye bedre.
Ficus fant først en figurant oppe i en mast (etter ca 200 m), så en gående figurant (etter ca 500 meter) og en figurant som lå i skjul (i jervenduk etter ca 750 meter).
Meldingene var kjempefine :D
Ficus hadde en gang der jeg så hun tok bittet ved et gjærde, men hun spyttet det ut igjen med en gang - noe jeg er kjempefornøyd med, siden hun hadde et bitsnapp på sist trening.
Jeg hadde med proffe observatører og fikk tilbakemeldinger som stemmer overens med mine egne tanker/meninger, men jeg fikk også et par "aha" opplevelser - og de skal jeg jobbe med i fremtiden.
Det er små ting, kroppsspråk, ordkommandoer, måten jeg beveger meg på osv. Jeg hadde begynt å tenke litt over dette - etter en kommentar fra Hugo på en trening nylig, og jammen ser det ut til å stemme.
Jeg kan dra nytte av agilityen, men jeg må også passe på - være bevisst, fordi Ficus er så var på både ord og kroppsspråket mitt.
Nå skal vi ta en liten runderingspause (tror jeg), og så skal jeg ta tak i dette på en bevist måte. Jeg skal trene meg selv når vi runderer - i tillegg til det Vidar Bråten nylig har lært meg vedrørende trigging av søkslysten i stedet for jaktlysten. Jepp, dette skal bli enda bedre i fremtiden - det er jo nå vi kan begynne å fokusere på ordentlig trening og ikke bare prøver ;)
Tusen, tusen takk for all hjelp alle disse årene treningskammerater, instruktører, dommere, familie og venner. Det har vært en lang vei å gå for meg, men endelig er jeg i mål :)
Også her vil jeg rette en spesiell takk til Bjørn Erik Hals, som jeg har støttet meg mye til - og som har gitt meg uvurderlig hjelp.



Foto: Eivind Fossum

Foto: Sylvelin Andersen

Gratulerer enda en gang til Herman og Vidar,
som også klarte prøven og som nå er henholdsvis godkjent og re godkjent.
Beklager til andre godkjente som jeg vet det er flere av i dioet vårt lenger sør. Jeg sliter sånn med denne bloggen at jeg ikke får lagt ut alle gratulasjonene lengre, men jeg gleder meg med dere likevel :)

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer