Da ser det ut til at bloggen min endelig virker som den skal.
Det var rett og slett nettleseren jeg brukte som streiket....., men hvordan skal en som er selvlært på alle pc og datagreier, en som feiler og prøver for å få ting til, skjønne det....?
Tusen takk til min kjære, yngste, svigerinne som fikset dette (m.m) for meg.
Nå kan jeg endelig "pepre" dere med innlegg igjen.
Og jammen er det på tide, for skrivekløen har jo hvert der hele tiden, og nå mer en noen gang går jeg (vi) en spennende tid i møte.
Hvis dere lurer på hvorfor, så kommer denne bloggen til å handle masse om valpestyr i tiden fremover. Ja, det stemmer - endelig har vi klart å få paret Ficus. Etter å ha forsøkt å finne riktig tid i 2 år klarte vi det - men det var jammen så vidt denne gangen også.....
Vi trodde løpetiden så vidt var startet, da vi plutselig oppdaget at Ficus jo var høyløpsk! Dermed var det dyrlegebesøk (for å konstantere at dette stemte - utskrapning og blodprøve viste at det gjorde det....), så da kontaktet vi hannhundeieren - som selvfølgelig hadde det skamtravelt akkurat denne helgen...., og ellers forsøke å høre på gode råd, samt bruke fornuften - ikke lett når man aldri har vært borti dette før....
Vi valgte etter mye om og men å bare reise, midt i julestria.... Regnet med å ordne alt under veis - jeg hadde jo med nett, så det skulle gå bra... - not..... Jeg reiste fra alt bortsett fra mobilen - og den streiket..... Heldigvis hadde vi booket ferje fra Sandefjord til Strømstad, men hotell sleit vi med... Vi fant til slutt et i nærheten av hannhunden og dermed kunne vi slappe av.
Valg av hannhund er egentlig ett kapittel for seg... Det aller viktigste for meg er jo at hunden er frisk både mentalt og fysisk. Jeg hadde noen få hunder valget stod mellom, men jeg kunne jo ikke reise alt for langt når jeg ikke ante når Ficus løp. Dermed falt valget på en hund jeg har fulgt siden han ble født - og som jeg liker kjempegodt. Jeg hadde ikke truffet han i virkeligheten, men alle forventningene ble innfridd.
Jeg hadde aller først tenkt meg en herremann som var meget aktiv innen alt mulig selv - slik Ficus også er, men så tenkte jeg meg litt om og fant ut at det jo kan bli for mye for de fleste mennesker - Ficus er i seg selv en aktiv hund..... - og vi er førstegangs oppdrettere.... og jeg vet jo ikke hvem som ender opp med valpene hennes.... Selv har jeg feilet her tidligere (valgte en alt for aktiv hund) - derfor droppet jeg denne hannhunden - som jeg fortsatt liker veldig, veldig godt. Andre aktuelle hannhunder bor laaaangt vekke, Nåja - er kanskje ikke så langt med fly....., men.....
Henholdsvis 13 og 14 timers reising var i grunnen nok......
Det ble Daston - en herlig hannhund som jeg likte med en gang.
Nå viste det seg at Daston heller ikke hadde vært med på paring før, så det var superspennende hvordan dette ville gå - men med en erfaren oppdretter som Åsa til hjelp, gikk det kjempefint. Hundene klarte mesteparten helt selv.
Det var helt rart å se hvordan Ficus gjorde seg til for Daston, sist jeg har sett henne sånn var for en sheltiehann hun forelsket seg i for ca 2 år siden. Veldig kjekt at de fant tonen i alle fall.
Åsa fikk ett kull med valper da vi var på vei til dem, og siste valp var kommet da vi ankom. Dagen etterpå ble Daston Svensk vinner på utstilling, så jammen hadde hun det travelt den helgen.
Daston er en nydelig pyrre med masse utstillingstitler, men som sagt det er ikke derfor vi valgte han. Det er fordi han virket så bra mentalt. Sosial og stødig slik vi opplevde han.
Jeg håper jo valpene arver det beste fra begge foreldrene. Vi skal i alle fall gjør alt vi kan for at dette skal bli sosiale og stødige valper.
Vi har så stor tro på dette kullet at Maia skal få lov til å få en valp, så det er flere enn oss som er spente nå.
Det negative i alt dette valpestyret er jo at vi ikke får deltatt på alt vi vil i tiden fremover, men, men - man kan vel ikke få "både i pose og sekk....."
Det var rett og slett nettleseren jeg brukte som streiket....., men hvordan skal en som er selvlært på alle pc og datagreier, en som feiler og prøver for å få ting til, skjønne det....?
Tusen takk til min kjære, yngste, svigerinne som fikset dette (m.m) for meg.
Nå kan jeg endelig "pepre" dere med innlegg igjen.
Og jammen er det på tide, for skrivekløen har jo hvert der hele tiden, og nå mer en noen gang går jeg (vi) en spennende tid i møte.
Hvis dere lurer på hvorfor, så kommer denne bloggen til å handle masse om valpestyr i tiden fremover. Ja, det stemmer - endelig har vi klart å få paret Ficus. Etter å ha forsøkt å finne riktig tid i 2 år klarte vi det - men det var jammen så vidt denne gangen også.....
Vi trodde løpetiden så vidt var startet, da vi plutselig oppdaget at Ficus jo var høyløpsk! Dermed var det dyrlegebesøk (for å konstantere at dette stemte - utskrapning og blodprøve viste at det gjorde det....), så da kontaktet vi hannhundeieren - som selvfølgelig hadde det skamtravelt akkurat denne helgen...., og ellers forsøke å høre på gode råd, samt bruke fornuften - ikke lett når man aldri har vært borti dette før....
Vi valgte etter mye om og men å bare reise, midt i julestria.... Regnet med å ordne alt under veis - jeg hadde jo med nett, så det skulle gå bra... - not..... Jeg reiste fra alt bortsett fra mobilen - og den streiket..... Heldigvis hadde vi booket ferje fra Sandefjord til Strømstad, men hotell sleit vi med... Vi fant til slutt et i nærheten av hannhunden og dermed kunne vi slappe av.
Valg av hannhund er egentlig ett kapittel for seg... Det aller viktigste for meg er jo at hunden er frisk både mentalt og fysisk. Jeg hadde noen få hunder valget stod mellom, men jeg kunne jo ikke reise alt for langt når jeg ikke ante når Ficus løp. Dermed falt valget på en hund jeg har fulgt siden han ble født - og som jeg liker kjempegodt. Jeg hadde ikke truffet han i virkeligheten, men alle forventningene ble innfridd.
Jeg hadde aller først tenkt meg en herremann som var meget aktiv innen alt mulig selv - slik Ficus også er, men så tenkte jeg meg litt om og fant ut at det jo kan bli for mye for de fleste mennesker - Ficus er i seg selv en aktiv hund..... - og vi er førstegangs oppdrettere.... og jeg vet jo ikke hvem som ender opp med valpene hennes.... Selv har jeg feilet her tidligere (valgte en alt for aktiv hund) - derfor droppet jeg denne hannhunden - som jeg fortsatt liker veldig, veldig godt. Andre aktuelle hannhunder bor laaaangt vekke, Nåja - er kanskje ikke så langt med fly....., men.....
Henholdsvis 13 og 14 timers reising var i grunnen nok......
Det ble Daston - en herlig hannhund som jeg likte med en gang.
Nå viste det seg at Daston heller ikke hadde vært med på paring før, så det var superspennende hvordan dette ville gå - men med en erfaren oppdretter som Åsa til hjelp, gikk det kjempefint. Hundene klarte mesteparten helt selv.
Det var helt rart å se hvordan Ficus gjorde seg til for Daston, sist jeg har sett henne sånn var for en sheltiehann hun forelsket seg i for ca 2 år siden. Veldig kjekt at de fant tonen i alle fall.
Åsa fikk ett kull med valper da vi var på vei til dem, og siste valp var kommet da vi ankom. Dagen etterpå ble Daston Svensk vinner på utstilling, så jammen hadde hun det travelt den helgen.
Daston er en nydelig pyrre med masse utstillingstitler, men som sagt det er ikke derfor vi valgte han. Det er fordi han virket så bra mentalt. Sosial og stødig slik vi opplevde han.
Jeg håper jo valpene arver det beste fra begge foreldrene. Vi skal i alle fall gjør alt vi kan for at dette skal bli sosiale og stødige valper.
Vi har så stor tro på dette kullet at Maia skal få lov til å få en valp, så det er flere enn oss som er spente nå.
Det negative i alt dette valpestyret er jo at vi ikke får deltatt på alt vi vil i tiden fremover, men, men - man kan vel ikke få "både i pose og sekk....."
Kommentarer