Familieforøkelse

I går fikk Ficus og Daston 3 nydelige små (store) valper.

Det ble ett langt døgn på oss. Jeg ante ikke at hunder sleit like mye som oss mennesker - stakkars!

Temperaturen falt i løpet av torsdagen og begynte å stige igjen seint torsdag kveld/natt. Så vi overvåket Ficus hele natten = omtrent ingen søvn, jeg bare dupet litt av og til. Prøvde å legge meg, men satte ringeklokka på - og fikk ikke sove....

Fredag morgen begynte Ficus å styre ordentlig, hun peste og det var tydelig at hun ikke hadde det så bra. Men ikke før 12.55 begynte hun med de første pressriene. og 13.09 kom den første valpen.

Ficus var flink, vasket og stelte den som hun skal. Men morkaka kom rett etterpå og da "glemte" hun valpen litt, så jeg tørket den litt mer og fikk veid den. 357g en ganske stor, helt svart, tispe med hvitt hjerte på brystet - mini Ficus

Ficus virket veldig overrasket over valpen. Hun var flink, vasket og hjalp den til puppene, men satt så stille og bare stirret på den - innimellom. Da valp nummer 2 kom ca en time etterpå visste hun ikke hva hun skulle gjøre, så jeg løftet opp valp nr. 1 så hun fikk fred, mens valp 2 ble født. Den kom fort, men med rompa først, derfor måtte jeg hjelpe til med å få den ut, så den fikk puste. Han hadde fått litt fostervann i seg, så jeg jobbet litt med han så han skulle puste ordentlig. Ficus var også flink og hjalp til. Denne gang var det en harlekin gutt hun hadde fått, på 342g. Klokka var ca. 14.00 da han kom. Denne gangen var det mini Daston som var kommet

Enda en time gikk og 15.10 kom siste valp. Ficus var dreven nå. Hun fødte, sleit av fosterhinna, før hun vasket og renset valpen og seg selv. Også denne hadde fått i seg litt fostervann, men det fikset Ficus fint sammen med valpen. Jeg tørket den litt mer etterpå da jeg veide den, og jeg var kjempespendt - var det tispevalpen til Maia som kom nå? Jepp, det var det - en harlekin jente på 348g. Jeg fikk nesten tårer i øynene - alle valpene var så perfekte som det går an, Jeg kjente meg kjempeheldig - og stolt. Maia kom like etterpå og gleden var stor da hun fikk se valpene - og spesielt "sin" valp.

Men da alt bare skulle være idyll, ble jeg mer og mer nervøs for Ficus. Hun fortsatte med å grave, pese og pipe. Hun var veldig urolig og presset av og til. Dette fortsatte utover ettermiddagen og kvelden, men da jeg fulgte noen gode råd som jeg fikk av Åsa - blant annet med å skru ned varmen, og å gå en rask bitteliten tur med henne, så roet Ficus seg endelig. På slutten av kvelden i går la hun seg endelig rolig ned. Tidligere hadde hun bare sittet - også da hun nesten duppet av....

Ficus ble mer og mer opptatt av valpene, og da jeg løftet opp en av dem fordi jeg ville veie dem for å se om de hadde fått i seg noe mat - før Eivind tok med Ficus for å lufte henne litt, var det første hun gjorde da hun kom stormende inn igjen, å sjekke om valpen lå på vekta eller bordet. Hun sjekket alle valpene og "talte" dem - så det ut som.

I natt var det Eivind som var "valpvakt". Jeg skulle egentlig stå opp tidlig for å sjekke - og hadde klokka på ringing - men Eivind gjorde det for meg. Så jeg fikk en god natts søvn. Kjenner godt at jeg ikke er ung lengre når det gjelder søvn også - jeg som tidligere aldri trengte mer en 3 - 4 timer med søvn i løpet av et døgn.....

Ficus er akkuratt den hønemoren vi trodde hun ville være. Vi får lov til å hilse på valpene og løfte dem opp, men hun følger veldig godt med, og hele holdningen hennes er veldig beskyttende. Hun vil nesten ikke ut på tur - og stormer pipende, inn til døra og sjekker valpene, så fort hun får sjangsen.

Nå sjekker vi Ficus og valpene jevnlig. Alt ser ut til å gå bra. Alle 3 har lagt på seg - og Ficus legger seg ned og slapper av innimellom.

Jeg har laget en egen valpeblogg for kullet, tenkte jeg skulle skrive litt mer der om hver enkelt valp etter som de utvikler seg. Det blir en spennende tid fremover :)