Gå til hovedinnhold

Hverdagen er begynt å normalisere seg.

Valpene er levert, vi begynner å komme i normalt gjenge - og Ficus begynner å få tilbake formen sin. (Det var forresten fryktelig vondt å levere fra seg "Lille-Ficus" (Arya) som vi hadde til hun var 10 uker....)

Myija kommer vi til å ha en del kontakt med fremover også - for hun bor hos Maia og Magnus.

Her er Myija på besøk hos Arya rett før hun reiste.

Iver har det som plommen i egget - tror jeg. Han ser ut til å stortrives på Høylandet, hos Marianne. Jeg får stadig fine oppdateringer derfra - og det varmer ett ferskt oppdretterhjerte.

Her ligger Iver og studerer hønene, mens han tar seg en velfortjent hvil.

Vi - Ficus og jeg, har ellers hatt noen fine NRH treninger de siste ukene - både når det gjelder spor og rundering. Så jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg for at ikke alt er som det skal være i den sammenhengen.

Ficus hadde noen flotte Agilityløp i helgen som var, med ikke mindre en 5 førsteplasser - 3 individuelle og 2 på lag. Ellers hadde hun en 2 plass, en fjerde plass og en individuell disk også. Samt at laget disket på lørdagen (Ficus hadde 5 feil).

Key hadde også noen bra løp, men det sniker seg stadig inn en liten feil.... Beste plassering for henne var 3, 5, 7 og 14 pass individuelt. Beste plassering på lag ble 4 plass. Ellers var det 3 disker (2 individuelle og 1 på lag) totalt hele helgen - så det begynner å komme seg.

Dewey fikk ikke gå denne gangen, han var ikke i form.

Selv hjalp jeg til på stevnet fredag og lørdag - og søndag var jeg en tur oppom Tromsø for å dømme et lite Rallystevne - det var veldig slitsomt å reise opp og ned på en dag, samt å dømme. Det gjør jeg derfor aldri igjen (må bare se i øynene at jeg desverre ikke er ung lengre....).


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???