Gå til hovedinnhold

Uoffisiell lydighetsprøve med Ficus

Foto:Irene Goa

Forrige uke tok jeg ett - for meg, stort skritt. Jeg hadde sagt ja til å være med på uoffisielt lydighetsstevne. Det ble derfor Ficus som måtte til pers, de andre to er ikke helt i mål med alle øvelsene enda. Så selv om det ikke var Ficus jeg skulle trene i lp, falt valget på henne likevel. Jeg ville se hvordan vi lå an siden jeg fikk muligheten til det.

Jeg var ikke ferdige med avstandskommanderingen på henne heller da jeg sa ja til å gå stevnet. Jeg hadde så smått begynt å jobbe med den og da jeg plutselig måtte bli ferdig, løsnet det faktisk ganske bra. Hun hadde fine momenter da vi gav oss, og jeg tenkte at det bare fikk bære eller briste.

Det gikk over all forventning.
Vi fikk 10 på tannvisning - woah! Det hadde jeg ikke trodd!
Vi fikk også 10 på fellesdekk, selv om hun virret litt med hodet (det kom selvfølgelig ett helikopter over oss da vi hadde fellesdekk - og det måtte hun selvsagt følge med på).
Fri ved fot var ca 8,5  jeg mistet henne i en helomvending og måtte inn med en dobbeltkommando  - og så avsluttet vi med en skeiv holdt.
Dekk fra holdt ble 9. Jeg hadde et skuldersignal på oppsitten.
Innkalling ble 8. Her kom det et bjeff i det jeg gikk i fra og innsitten var skeiv.
Stå under marsj var en klar 10 er.
Hopp over hinder ble 8 pga bjeffing før hun startet og skeiv innsitt.
Avstand var jeg veldig fornøyd med. 8,5 Trekk for lyd som jeg ikke hørte.
Helhet ble 9.

Foto: Irene Goa

Må jo si meg fornøyd med dette etter 10 års fravær fra lydighetsringen.

Et annen drawback er jo at jeg stort sett trener alene, noe som ikke er en fordel. Derfor kjenner jeg at det er kjekt å gå på torsdagstreningene med Catch hundetrening. Her er det mange flinke folk som kan mye om hundetrening, og de fleste har samme treningsfilosofi som meg (tror jeg). Og ikke minst så har vi en super instruktør i Èloïse!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...