Gå til hovedinnhold

Uoffisiell lydighetsprøve med Ficus

Foto:Irene Goa

Forrige uke tok jeg ett - for meg, stort skritt. Jeg hadde sagt ja til å være med på uoffisielt lydighetsstevne. Det ble derfor Ficus som måtte til pers, de andre to er ikke helt i mål med alle øvelsene enda. Så selv om det ikke var Ficus jeg skulle trene i lp, falt valget på henne likevel. Jeg ville se hvordan vi lå an siden jeg fikk muligheten til det.

Jeg var ikke ferdige med avstandskommanderingen på henne heller da jeg sa ja til å gå stevnet. Jeg hadde så smått begynt å jobbe med den og da jeg plutselig måtte bli ferdig, løsnet det faktisk ganske bra. Hun hadde fine momenter da vi gav oss, og jeg tenkte at det bare fikk bære eller briste.

Det gikk over all forventning.
Vi fikk 10 på tannvisning - woah! Det hadde jeg ikke trodd!
Vi fikk også 10 på fellesdekk, selv om hun virret litt med hodet (det kom selvfølgelig ett helikopter over oss da vi hadde fellesdekk - og det måtte hun selvsagt følge med på).
Fri ved fot var ca 8,5  jeg mistet henne i en helomvending og måtte inn med en dobbeltkommando  - og så avsluttet vi med en skeiv holdt.
Dekk fra holdt ble 9. Jeg hadde et skuldersignal på oppsitten.
Innkalling ble 8. Her kom det et bjeff i det jeg gikk i fra og innsitten var skeiv.
Stå under marsj var en klar 10 er.
Hopp over hinder ble 8 pga bjeffing før hun startet og skeiv innsitt.
Avstand var jeg veldig fornøyd med. 8,5 Trekk for lyd som jeg ikke hørte.
Helhet ble 9.

Foto: Irene Goa

Må jo si meg fornøyd med dette etter 10 års fravær fra lydighetsringen.

Et annen drawback er jo at jeg stort sett trener alene, noe som ikke er en fordel. Derfor kjenner jeg at det er kjekt å gå på torsdagstreningene med Catch hundetrening. Her er det mange flinke folk som kan mye om hundetrening, og de fleste har samme treningsfilosofi som meg (tror jeg). Og ikke minst så har vi en super instruktør i Èloïse!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...