Jubileumsamling på Dyranut med Norske redningshunder, dio 06

Tidlig lørdag morgen.

I år er det 20 år siden Hugo Bergsaker første gang fikk i gang samling på Dyranut Fjellstove for oss i dio 06. Siden har vi vert der oppe hvert år. Og jammen flyr tiden, jeg synes ikke det er lenge siden jeg var med og feiret 10 års jubileumet.....

I år var vi så mange som 25 påmeldte til samlingen. Det gir en utfordring til den som skal planlegge og sette sammen hele opplegget. Men Tone Laren er flink med logistikken og det gikk - så vidt jeg har fått med meg, knirkefritt i år også. 

Vi ankom torsdag i løpet av dagen og kvelden, fikk nydelig mat 21.00 - og hadde det koselig i lavoen som Stig dro med seg, etterpå. Takk til Madlaspeiderne for lån av utstyr. Det blei reine badstuen etter en stund i lavoen.

Jeg fikk sitte på med snille Ritva i år, da jeg har litt problemer med å kjøre så langt selv - siden høyrearmen fortsatt er ute av funksjon.

Helen og jeg delte rom, slik vi også har gjort tidligere - og det fungerte fint dette året også. Vi har begge allerede bedt om samme rom og samme romkamerat til neste år.

Fredag startet vi dagen med en god frokost klokken 09.00, så var det utrullering i terrengene vi hadde fått tildelt, og trening hele dagen - så lenge vi orket, men vi måtte være inne til middag kl. 19.00.

Jeg hadde med meg Key i år, da Ficus deltok i Nordisk (Agility), denne helgen. Jeg har lenge gått med småplaner om å godkjenne Key også - og nå bestemte jeg meg for å hoppe i det. Har bare nevnt det for noen få på forhånd, så flere ble nok litt overrasket - men alle tok det med ett smil.

Fredag startet Key og jeg med rundering. Først 2 funn med løsbitt, så fastbitt. I overgangen mellom løsbitt og fastbitt forsøkte Key å melde med det hun fikk tak i - leke, radio, løsbitt eller annet som var tilgjengelig, så figurantene måtte gjemme godt unna alt hun kunne få tak i - og da gikk det bra. De to siste slagene i første økt, meldte Key med fastbitt helt uten hjelp - og det gjorde hun også resten av helgen. 

Veldig, veldig fornøyd med henne. Hun jobbet som en liten helt hele helgen.

Lørdag hadde jeg meldt oss på overvær. Key har trent veldig lite på dette, men jeg skal love dere at hun slo og at utviklingen var kolosal i løpet av helgen.

Fra en overværsøkt

Det morsomste var da vi hadde lagt en figurant slik at hundene fikk ferten i det vi slapp dem ut av bilen. Jeg tok på Key alt utstyr bortsett fra line før jeg lot henne hoppe ut av bilen. I det hun kommer ut ser jeg nesen gå i været, hun kaster ett blikk på meg (som later som ingenting) - og så setter hun avgårde og finner figuranten, melder og påviser. Kjempeflinke lille jenta.

Da vi var ferdige med våre økter lørdag, dro vi inn til Dyranut fjellstove for å forsøke oss på appellen.

Det var Key og 2 hunder til som skulle opp til prøven som startet med tilgjengelighet - ingen problem.

Så var det fellesdekk i regnet. Key ville først ikke legge seg på det kalde, våte, skrånende berget der fellesdekken skulle foregå - så jeg måtte inn med en litt hard/streng kommando før hun la seg. Siden hun la seg så motvillig ble jeg selvsagt usikker på om hun ville bli liggende - men det gjorde hun og øvelsen ble bestått.

Deretter var det "fri i nærheten av fot...." Vi har trent lite i sommer og jeg visste vi kunne risikere å slite litt hvis Key begynte med gjeterrundene sine. Så rett før vi skulle starte bestemte jeg meg for å droppe fattelen jeg har på høyre arm, da det mest sannsynlig ville ha dratt henne enda lengre frem på grunn av armstillingen. Jeg ble gående litt stivt, men klarte å holde henne noenlunde i posisjon, så selv om det ikke var en lp 10`er så var det en bra Nrh fri ved fot - tror jeg. Hun gikk litt langt fremme, - men, men.

På apporten valgte jeg treapport. Jeg er nemlig ikke 100 prosent sikker på om Key plukker alle slags større gjenstander - og heller ikke om jeg vil at hun skal plukke dem.... Alle felt-søk-gjenstander tror jeg nok at hun plukker.

Jeg kunne ikke kaste selv, så dommeren kastet ut apporten for meg - den trillet litt ut av syne, og Key sleit med å finne den. Derfor ble den også kastet på nytt. Nå hentet hun den, kom på plass og avleverte fint.
Neste apport var en del større - noe jeg ikke har trent på, men Key klarte (etter å ha finsøkt litt etter apporten denne gangen også) å finne den og bære den inn til meg - hun måtte bare ha en liten gjeterrunde, til publikums fornøyelse, før hun leverte den.

Innkallingen gikk også bra. Dommeren fikk henne med seg ut av syne fra meg og jeg kalte inn på tegn fra dommeren - ingen problem.

Så nå er den første prøven i NRH sammenheng bestått for Key og meg.

På kvelden var det sosialt samvær og feiring av 20 års jubileum - med god mat og drikke, champagne, bildekavalkade, underholdning, skravling, kake og kaffe, til ut i de små timer.

Foto: Tone Larsen

Søndag var vi satt opp på rundering igjen - jeg hadde nemlig ingen ønsker om å blande spor inn i denne treningen, da jeg er sikker på at Key tar spor lett nok, og jeg vil ikke ha det i runderinga.
Jeg gikk litt fort frem i første økt og krevde litt for mye av Key, men hun forsøkte å gjøre det jeg ville og jeg er tross alt fornøyd. I andre økt fikk Key bare rett ut slag, men hun bommet på den ene figuranten flere gang - i stedet slo hun på figuranten på motsatt side - og jeg er sikker på at det slaget var på 200 meter. Jeg klarte etter mye strev å få henne til meg, uten at hun løp ut til figuranten. Det er jeg litt ambivalent, fornøyd med. (Bra hun lystrer meg, men liker ikke at jeg klarte å kalle henne vekk fra figuranten). Da vi fikk lagt opp riktig fant hun figurant, meldte og påviste helt fint. Lille flinke Key går noen lange slag.

Til lunch fikk vi det tradisjonelle hjemmelagde "karbonade med speilegg" smørbrødet, før vi kjørte hjem. - Nam.

Hjemturen gikk fint. vi var 5 biler i følge og alle kom rett på samme båt hjem. 

Takk for nok en kjekk samling: Tone, John, Paul, Stig, Helen, Ritva, Wenche, Gro-Elin, Teea med familie, Alexandra, Morten, Oddvar, Kjell-Ove (og/eller Ove-Kjell), Tom-Christian, Torfinn, Gry, Frode, Aud, Kaare, Jørn, og Ronny.