Gå til hovedinnhold

MH - Iver og Myija

Iver
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Forrige helg var det fullt kjør her.
Eivind var ikke hjemme, men jeg hadde meldt på Myija og Iver på MH.
Maia ble med og vi dro tidlig avgårde så vi fikk luftet de to hundene ganske godt før prøven. De 3 andre hundene hadde Maia gått tur med her hjemme før vi dro.
Jeg gikk fortsatt med armen i fatle etter skulderoperasjonen, der 3 sener ble ødelagte i fallet da skulderen ble slått ut av ledd igjen - sommeren 2016.

Iver var først ut - og ingenting gikk slik jeg fryktet. Han var i grunnen stødigheten selv. Taklet det meste og avreagerte fint. Hilsetreningen og håndteringen gikk fint. Leken i starten var ikke av den beste, men så har vi heller ikke lekt med den type leke før. Jaktlysten var heller ikke stor, ganske rart i grunnen. Han sjekket ut trinsene som tauet gikk i, men gadd ikke springe ut etter filla (haren - eller hva de nå kaller det). Sprang heller ikke ut til figuranten som var hare før jeg beveget meg med han.
Ro var det ikke mye av. Han fjollet og gjorde seg til (noe jeg ikke så), klarte ikke mange sekundene helt i ro.

Kjeledressen og lyd reagerte han ganske mye på, men avreagerte fint. Han gikk til og med oppå skrammelet og ville ta tak i det for å leke. Dommerne sa at det var veldig sjeldent sånt skjedde - de hadde vel ikke sett det før....
Spøkelsene holdt han lenge før han vek unna, men sjekket ut og hilste fint etterpå. Hang seg litt opp på det ene spøkelse. Jeg er overbevist om at han hadde fert av figuranten da det var en figurant han er glad i.
På skudd fikk han full pott. Det var like før han løp ut for å sjekke hvor skuddene kom fra sa den ene dommeren. Nå fikk vi bruke egen leke - og da lekte og beit han ordentlig.

Alt i alt en super prøve for vår del. Langt over det jeg forventet. Dommerne likte det de så, men han er ingen hund som viker unna om det oppstår en situasjon. Det ble gjennomført prøve på Iver.

Iver på vei ut - for å sjekke trinsene....
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Vi venter på neste moment.
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

 Tror dette er etter kjeledressen.
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

 Forflytning til neste moment
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Myija var nesten stikk motsatt av Iver. Hun hilste greit, men ville ikke la seg håndtere. Leken gikk bra. Hun var mer interessert i jaktleken enn broren, og var helt bortpå for å sjekke den ut andre gangen (første gang registrerte hun den ikke). Som dommerne sa: Hun så ut som en langhåret daks der hun strakte seg frem for å sjekke fillen. Figuranten som skulle leke gikk veldig bra, full rulle og masse lek.

- Men så kom kjeledressen.... vi kom ganske nær før den føyk opp, og da skvatt hun mange meter unna. Det tok laaaang tid før hun klarte å avreagere så jeg brøyt henne der. Det til tross for at jeg er sikker på hun hadde klart resten ganske bra under normale forhold, men i og med hun nå var så skremt var det ingen vits i å fortsette. Dommerne var heldigvis enige med meg, men de ønsket  se oss igjen når Myija er blitt voksnere i hodet. De likte visst henne også ganske godt.

Myija vil ut til figurant
Foto: Kate Amilie Leschbrandt

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...