Gå til hovedinnhold

Rallylydighet





   
Rallylydighet

I denne hunde-sporten er glede, samspill og holdninger det aller viktigste. Ønsket er at alle øvelsene utføres på en naturlig og flytende måte. Det er viktigere med samarbeid, godt humør og en positiv holdning - enn presisjon. Øvelsene kan bestå av momenter fra lydighet, freestyle og agility alt etter hvilken av de 4 klassene man går i.
Rallylydighet utføres ved at man orienterer seg etter de 15 – 22 nummererte skiltene som er satt sammen til en bane, av en dommer. Skiltene forteller deg hva du skal gjøre, enten på stedet eller videre til neste skilt - derav navnet Rally. Mellom øvelsene som står på skiltene skal ekvipasjen gå line-føring/fri ved fot, dersom ikke annet er beskrevet på skiltet. Dommeren forholder seg taus under hele konkurransen og trekker poeng etter som ekvipasjen gjør feil underveis.
Det er en utfordring å gå en rallybane. Banene er aldri like, det går på tid og det er fort gjort både å gjøre feil - og å gå feil. Noen klarer å gå igjennom hele banen uten trekk og ender da med full pott på 200 poeng. Her er det spenning og moro - både for hund, fører og publikum!

Historie

Charles (Bud) Kramer, opphavsmannen til de første agility programmene i USA, har også utviklet "Rally Obedience".  Han skrev en artikkel om rallylydighet i februar 2000. Den ble presentert for den amerikanske kennelklubben i august samme år, og ble mottatt med entusiastiske og åpne armer.

Det var på grunn av nedgangen i antall deltagere i tradisjonell lydighet, at ideen om en ny og annerledes tilnærmelse til sporten kom. 
(http://www-personal.ksu.edu/~kramerc/about-the-author.htm)

Rallylydighet har eksistert i USA siden år 2000 og ble offisielt godkjent av Den Amerikanske Kennel Klubb fra og med 1.1.2005.

2 år etter USA, kom sporten til Canada. 

The Canadian Association of Rally Obedience (CARO) ble dannet, og her fikk sporten en fantastisk start. I løpet av et år var det fra 8 til nesten 200 deltakende hunder på et stevne.
I Canada fikk man allerede etter 2 år, 3 klasser; Novice, Advanced og Excellent.

I 2006 kom klassen Versatility og nå er også TEAM- klasser tilgjengelige.

Novice og Advanced klassene var delt i A og B. Novice og Advanced A var for de helt ferske utøverne, mens Novice og Advanced B var for de som tidligere hadde deltatt i konkurranser.
Norges første rallylydighets workshop ble igangsatt i august 2003. Bev Hurst, formannen i CARO kom for å introdusere sporten til Norge, og de to første dommerne Madeleine Wessmann og Irene Heggen, ble utdannet i regi av Canada.
Året etter avholdt disse to en ny workshop. Dette ble starten for de første norske dommerne Tara Sommer og Ghita Fossum, som fikk sin dommerutdannelse under Norsk Rallylydighet i 2005.

Norge var i starten medlem i CARO, Rallyforeningen i Canada, og alle de norske resultatene ble sendt dit. Dette var ganske tungvint, så i januar 2005 ble Norsk Rally Lydighet - NRL stiftet med norsk regelverk, norsk styre og norske dommere.


Styret i 2005:
Leder, Madeleine Wessmann
Nestleder, Irene Heggen
Kasserer, Ghita Fossum
Sekretær, Hilde Andrea/Tara Sommer
Styremedlem, Birthe Thoresen
Vara?

Styret i 2006:
Leder, Irene Heggen
Nestleder, Ghita Fossum
Kasserer, Mari Gøbel
Sekretær, Tara Sommer
Styremedlem, Birthe Thoresen
Vara, Annikken Jensen


 Her ser man medaljene og sløyfene fra Canada og Norge i Rallylydighetens spede begynnelse.

Banetegning av Madeleine Wessmann og et av mine gamle kritikkskjemaer.

Sånn så de aller første skiltene i Norge ut. Dette var klasse 2 skilt....

Håpet var at Rallylydigheten ville bli like godt mottatt i Norge som det ble i Canada. Det tok sin tid, men i 2012 kom klarsignalet fra NKK og i 2013 ble Rallylydighet en offisiell hundesport under NKK paraplyen. I våre naboland, som startet med sporten etter oss, ble det raskere en offisiell hundesport. Danmark først og Sverige noen år seinere.

Da NRL ble underlagt Norsk Kennel Klubb, fikk organisasjonen nytt navn - Norsk Rallylydighetsklubb. 
Allerede på de første store, offisielle stevnene var det over 70 deltakere, og 6 måneder seinere var det over 30 startende bare i klasse 1!

slutten av 2017 var det nærmere 200 deltakere på de største stevnene i Norge, så vi kan trygt si at dette er en oppadgående hundesport.

I 2018 er det kommer nytt regelverk med nye øvelser. Her forsøker vi å tilnærme oss våre naboland. Målet er at vi en gang i fremtiden skal kunne avholde Nordisk mesterskap i Rallylydighet.

AV Ghita Fossum

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Hvordan lære hunden å leke

Dette er en treningssak. Mitt råd er å bruke en leke som dere kan bruke sammen. Eksempel på slike leker er: Knyttet tau, skinnfille, ball - og kong med snor, samt diverse draleker (det finnes masse å velge mellom). Bruk helst en leke med lang tau. 1,5 – 2 meter er flott. Baller er en "ego-leker" og fører for mange hundeeiere, til at hunden tar leken og stikker av med den. Dette kan likevel unngås bare man passer på å bytte. Å bytte er ganske lett for de fleste, men enkelte kan behøve hjelp for å komme igang. Er du usikker på hvordan du bytter, vil jeg heller anbefale den type draleke som du kan holde fast i slik at du unngår problemet til du har lært deg riktig bytteteknikk. Om du vil ha leker med eller uten pip, bestemmer du. Tenk uansett igjennom hvordan din valp er før du tar et valg. Er valpen din «bitegal» tror jeg det er best for folk flest å unngå pipeleker til hunden er over bitestadiet. Dette fordi hvis man har et «valpebitingproblem» kan det fort forsterkes me...