Fant ett gammelt innlegg jeg ikke hadde publisert.
Dette blir sannsynligvis ett langt blogginnlegg, - for spesielt interesserte.
Vi har vært på Torpomoen, kjørt gjennom Sverige, deltatt i Dania Cup, og feriert på Jylland.
Nok en sommerferie er over, etter 3 uker på farten. Eivind, jeg og 3 hunder dro av gåre på campingvognferie en fredag ettermiddag tidlig i juli. Målet var Torpomoen søndag før 18.30, så vi hadde god tid. Vi kjørte først sørover til Kristiansand, deretter mot Evje. Her fant vi en fin rasteplass der vi kunne overnatte. Det var ganske vist litt søppel og vogna måtte stå på asfalt, men det var ett nydelig turområde rett ved, og da gjorde det ikke så mye. Vi skulle jo bare slappe av litt og overnatte før vi dro videre.
Dagen etter kjørte vi mot Rjukan, men fortsatte siden mot Geilo. Her fant vi nok en fin plass å raste på. Søndagen kjørte vi de siste kilometerne mot Torpo og ankom i god tid før resten av gjengen skulle komme.
Har kanskje glemt å skrive at Eivind skulle holde agilitykurs for Stovner hundeklubb, sammen med Gondola Guttormsen på Torpo, mens jeg bare skulle slappe av og ha ferie - etter et hektisk første halvår i 2017.
Det gikk ikke helt etter planen, men kjekt ble det. Kurset var delt opp i to grupper, og på den ene gruppen manglet det en deltaker, så jeg fikk tilbud om å bli med sammen med Iver. Jeg takket ja, og fra tirsdag etter lunsj var vi med som fullverdige kursdeltakere.
Om ettermiddagene var det felles grilling og kos. Vi hadde det sosialt og hyggelig alle sammen.
Onsdag var det fridag, noe alle sammen trengte. Eivind og jeg ble ikke med de andre på tur i fjellet. I stedet dro vi til Ål for å besøke Hove fjellgård og Kvinnegardslia fjellstue, som var steder Eivind og jeg dreiv sammen på slutten av 80-tallet. Eivind jobbet også på Activ Alpin Hotel som "sou-shef" på den tiden.
De to siste dagene fortsatte kurset og læringen. Det gikk veldig bra. Noen kunnskaper ble oppfrisket og bevisstgjort, og jeg lærte mye om både Iver og meg selv. Jeg fikk også mange gode råd av erfarne utøvere på skyhøyt nivå. Veldig takknemlig for at jeg fikk være med - for en flott gjeng Stovnerfolket er.
Etter kurset satte vi nesa mot sør. Vi skulle ta oss gjennom Sverige til Danmark. Her ventet en uke med agilitykonkurranse på oss. Jeg hadde meldt Iver på i klasse 1, til tross for at han bare har startet på ett stevne før. Key og Ficus skulle også få gå noen løp og Eivind var blitt spurt om å dømme 2 dager dette året, noe han gjerne ville. Siden jeg ikke er sprek nok til å gå med jentene våre fikk Silje og Johnny gå med dem. Det gikk ganske bra. Silje gikk mange feilfrie løp med Ficus og Johnny hadde noen fine løp med Key.
Jeg har ikke fått trent mye agility de siste årene. Dette skyldes den dumme helsa mi som ikke er på nett med meg, men det siste halvåret har jeg endelig kunnet bygge meg litt opp igjen. Har fått trent bitte litt i vår så nå klarer jeg å løpe noen skritt (i sakte film). Iver har Eivind trent litt sporadisk, og han er blitt ganske flink, men vil nok aldri bli en super agilityhund pga hoftene sine. Derfor passer vi to sammen. Vi har det stort sett kjekt på agilitybanen, så kan andre si akkurat hva de vil om det. Jeg trener uten ubehag av noe slag, så uansett hvordan det går forsøker vi å være positive og å samarbeide. Jeg vil selvsagt ha kontrollen, men det er sjeldent ett problem - for jeg er jo den som har kontroll over resursene.
Etter kurset dro jeg til Dania Cup 2017 med godt mot - og noen forventninger. De ble raskt knust. Miljøet ble alt for stort og belastende for Iver, så han koblet ut og var ikke på nett i det hele tatt. Kanskje ikke så rart. Iver er vant til å trene nesten alene på agilitybanen. Nå var det rundt 1600 ekvipasjer på stevnet, så da kan man vel ikke forvente mer. Siden vi gikk i klasse 1, fikk vi bare ett løp om dagen så vi måtte gjennom noen dager før Iver endelig klarte å jobbe sammen med meg på banen igjen.
To dager løp han villmann og gjorde akkurat som han ville, den tredje dagen gikk vi ikke fordi Eivind dømte. Dag fire løp han rett mot en annen hund (som lå like ved ringbåndet og stirret rett på Iver). Det ble for mye for Iver og han løp ut for å sjekke hunden. Det kom noen knurr og var litt kaotisk pga redde eiere - før jeg fikk han til meg igjen. Så fortsatte Iver og jeg i banen. Det var ikke i mine tanker at det ikke var lov - men gjett om jeg har fått høre det etterpå! Og ja, jeg burde vist bedre, men fokuset mitt var bare på hvordan jeg skulle hindre dette i å bli alt for negativt for Iver.
Dag fem var vi mer på nett. Vi disket, men Iver var mer med og jeg jobbet bedre med han. Denne dagen hadde jeg noen hjelpere rundt ringen i tilfelle han skulle løpe ut igjen, noe som heldigvis ikke skjedde. Kine som satt og var en av hjelperne mine, fortalte meg at jeg hadde brukt motbetinging på Iver i det han fokuserte på noe utenfor ringen. Det var noe jeg ikke gjorde bevisst, men jeg ble veldig glad over å høre at treningsmetodene mine er så inngrodde nå, at jeg bruker dem ubevisst. Og jammen fungerte det også, så da er det bare å trene mer - mye mer....
Siste dagen gikk veldig bra. Iver gikk feilfritt - men jeg klarte å glemme siste hinder. Jeg fatter enda ikke hvordan det var mulig og påstår fortsatt at vi tok det, men de som så på sier nei - og de vet nok bedre en meg, siden jeg var helt i min egen boble.
Jentene har jeg liten kontroll på. De fikk en tur av meg av og til, men stort sett lå de oppe i utstillingsteltet ved ringen og var klare for løp.
Jeg gikk til og fra, prøvde å holde campingvogna noenlunde rein og full med vann samt tom do. Innimellom satte jeg meg og bare leste litt når været tillot det. Iver og jeg gikk noen turer, det var fint turterreng i nærheten. Jeg var selvfølgelig også borte og så på noen løp, men det blir lange dager når du bare går ett løp om dagen selv. Første brifing startet ca 07.50 - og premieutdelingen startet etter siste løp kl. 18.00. Den var vi forresten med på hver dag, til tross for at jeg savnet litt av den stemningen som pleier å være der. Det var liksom litt tamt i år.
'
Alt i alt gikk det ganske bra. Vi var jo spente på hvordan Iver ville takle å være med på en ukes stevne. Det gikk ganske bra selv om han fortsatt vokter området en del og forsøker å komme seg løs. Det gjenstår nok en del trening/erfaring før dette går knirkefritt men det gikk bedre en forventet.
Eivind (+ Silje) og Ficus klarte å kvalifisere seg til finalen og lå på første plass da 4 ekvipasjer gjenstod, men det var jo de beste ekvipasjene som gikk sist, så de endte på en 3 plass totalt. Vi er likevel veldig fornøyde for det er ekvipasjer fra hele verden her - også ekvipasjer som deltar i VM. Det var 20 nasjoner som deltok, deriblant Japan, Kina og USA.
Etter en kjekk, hektisk uke ble vogna pakket og vi fortsatte mot Jylland for å slappe av noen dager sammen med resten av reisefølget fra Stavanger/Sandnes/Sola som hadde noen dager til. Vi var en god gjeng herfra - hele 17 stykk, og vi hadde et par kvelder der vi var sosiale alle sammen, både under stevnet og etterpå - veldig kjekt.
Dette blir sannsynligvis ett langt blogginnlegg, - for spesielt interesserte.
Vi har vært på Torpomoen, kjørt gjennom Sverige, deltatt i Dania Cup, og feriert på Jylland.
Nok en sommerferie er over, etter 3 uker på farten. Eivind, jeg og 3 hunder dro av gåre på campingvognferie en fredag ettermiddag tidlig i juli. Målet var Torpomoen søndag før 18.30, så vi hadde god tid. Vi kjørte først sørover til Kristiansand, deretter mot Evje. Her fant vi en fin rasteplass der vi kunne overnatte. Det var ganske vist litt søppel og vogna måtte stå på asfalt, men det var ett nydelig turområde rett ved, og da gjorde det ikke så mye. Vi skulle jo bare slappe av litt og overnatte før vi dro videre.
En liten tur før leggetid.
Bildene over viser turområdet ved første overnatting. Bilde 2 og 3 er fra morgenturen,
i stille rolig og ensom natur. Så varmt at jeg heiv av meg t-skjorta - herlig.
Dagen etter kjørte vi mot Rjukan, men fortsatte siden mot Geilo. Her fant vi nok en fin plass å raste på. Søndagen kjørte vi de siste kilometerne mot Torpo og ankom i god tid før resten av gjengen skulle komme.
Hundene og jeg utforsker terrenget rundt Torpomoen, mens de andre har møte.
Har kanskje glemt å skrive at Eivind skulle holde agilitykurs for Stovner hundeklubb, sammen med Gondola Guttormsen på Torpo, mens jeg bare skulle slappe av og ha ferie - etter et hektisk første halvår i 2017.
Det gikk ikke helt etter planen, men kjekt ble det. Kurset var delt opp i to grupper, og på den ene gruppen manglet det en deltaker, så jeg fikk tilbud om å bli med sammen med Iver. Jeg takket ja, og fra tirsdag etter lunsj var vi med som fullverdige kursdeltakere.
Om ettermiddagene var det felles grilling og kos. Vi hadde det sosialt og hyggelig alle sammen.
Onsdag var det fridag, noe alle sammen trengte. Eivind og jeg ble ikke med de andre på tur i fjellet. I stedet dro vi til Ål for å besøke Hove fjellgård og Kvinnegardslia fjellstue, som var steder Eivind og jeg dreiv sammen på slutten av 80-tallet. Eivind jobbet også på Activ Alpin Hotel som "sou-shef" på den tiden.
Hove fjellgård (så ut som om det var i privat eie nå).
Hove fjellgård sett bakfra.
Kvinnegardslia Fjellstue (ikke lenger i drift).
Stabbur fra Kvinnegardslia fjellstue.
Kvinnegardslia fjellstue sett fra baksiden.
Familiehuset på Kvinnegardslia, der vi bodde.
Actif (Alpin) hotel.
Leilighetshyttene på Actif, der vi bodde et år.
Slalåmbakken på Ål,
der Veronica stod mellom beina mine ned da hun var 2,5 år gammel
- og hun syntes det gikk for seint.....
De to siste dagene fortsatte kurset og læringen. Det gikk veldig bra. Noen kunnskaper ble oppfrisket og bevisstgjort, og jeg lærte mye om både Iver og meg selv. Jeg fikk også mange gode råd av erfarne utøvere på skyhøyt nivå. Veldig takknemlig for at jeg fikk være med - for en flott gjeng Stovnerfolket er.
Etter kurset satte vi nesa mot sør. Vi skulle ta oss gjennom Sverige til Danmark. Her ventet en uke med agilitykonkurranse på oss. Jeg hadde meldt Iver på i klasse 1, til tross for at han bare har startet på ett stevne før. Key og Ficus skulle også få gå noen løp og Eivind var blitt spurt om å dømme 2 dager dette året, noe han gjerne ville. Siden jeg ikke er sprek nok til å gå med jentene våre fikk Silje og Johnny gå med dem. Det gikk ganske bra. Silje gikk mange feilfrie løp med Ficus og Johnny hadde noen fine løp med Key.
Jeg har ikke fått trent mye agility de siste årene. Dette skyldes den dumme helsa mi som ikke er på nett med meg, men det siste halvåret har jeg endelig kunnet bygge meg litt opp igjen. Har fått trent bitte litt i vår så nå klarer jeg å løpe noen skritt (i sakte film). Iver har Eivind trent litt sporadisk, og han er blitt ganske flink, men vil nok aldri bli en super agilityhund pga hoftene sine. Derfor passer vi to sammen. Vi har det stort sett kjekt på agilitybanen, så kan andre si akkurat hva de vil om det. Jeg trener uten ubehag av noe slag, så uansett hvordan det går forsøker vi å være positive og å samarbeide. Jeg vil selvsagt ha kontrollen, men det er sjeldent ett problem - for jeg er jo den som har kontroll over resursene.
Etter kurset dro jeg til Dania Cup 2017 med godt mot - og noen forventninger. De ble raskt knust. Miljøet ble alt for stort og belastende for Iver, så han koblet ut og var ikke på nett i det hele tatt. Kanskje ikke så rart. Iver er vant til å trene nesten alene på agilitybanen. Nå var det rundt 1600 ekvipasjer på stevnet, så da kan man vel ikke forvente mer. Siden vi gikk i klasse 1, fikk vi bare ett løp om dagen så vi måtte gjennom noen dager før Iver endelig klarte å jobbe sammen med meg på banen igjen.
To dager løp han villmann og gjorde akkurat som han ville, den tredje dagen gikk vi ikke fordi Eivind dømte. Dag fire løp han rett mot en annen hund (som lå like ved ringbåndet og stirret rett på Iver). Det ble for mye for Iver og han løp ut for å sjekke hunden. Det kom noen knurr og var litt kaotisk pga redde eiere - før jeg fikk han til meg igjen. Så fortsatte Iver og jeg i banen. Det var ikke i mine tanker at det ikke var lov - men gjett om jeg har fått høre det etterpå! Og ja, jeg burde vist bedre, men fokuset mitt var bare på hvordan jeg skulle hindre dette i å bli alt for negativt for Iver.
Dag fem var vi mer på nett. Vi disket, men Iver var mer med og jeg jobbet bedre med han. Denne dagen hadde jeg noen hjelpere rundt ringen i tilfelle han skulle løpe ut igjen, noe som heldigvis ikke skjedde. Kine som satt og var en av hjelperne mine, fortalte meg at jeg hadde brukt motbetinging på Iver i det han fokuserte på noe utenfor ringen. Det var noe jeg ikke gjorde bevisst, men jeg ble veldig glad over å høre at treningsmetodene mine er så inngrodde nå, at jeg bruker dem ubevisst. Og jammen fungerte det også, så da er det bare å trene mer - mye mer....
Siste dagen gikk veldig bra. Iver gikk feilfritt - men jeg klarte å glemme siste hinder. Jeg fatter enda ikke hvordan det var mulig og påstår fortsatt at vi tok det, men de som så på sier nei - og de vet nok bedre en meg, siden jeg var helt i min egen boble.
Jentene har jeg liten kontroll på. De fikk en tur av meg av og til, men stort sett lå de oppe i utstillingsteltet ved ringen og var klare for løp.
Jeg gikk til og fra, prøvde å holde campingvogna noenlunde rein og full med vann samt tom do. Innimellom satte jeg meg og bare leste litt når været tillot det. Iver og jeg gikk noen turer, det var fint turterreng i nærheten. Jeg var selvfølgelig også borte og så på noen løp, men det blir lange dager når du bare går ett løp om dagen selv. Første brifing startet ca 07.50 - og premieutdelingen startet etter siste løp kl. 18.00. Den var vi forresten med på hver dag, til tross for at jeg savnet litt av den stemningen som pleier å være der. Det var liksom litt tamt i år.
Fra premieutdelingen
Silje og Ficus fikk en 4 plass
Bølgen blir tatt av SBK for Eivind og Ficus som fikk 3 plass i ett agilityløp.
To glade SBK "jenter" (Bente og Anita) og noen flittige flaggbærere.
SBK-gjengen samles nede på plenen der det fortsatt var sol ganske seint på kvelden.
Kubb en sein sommerkveld på Sjælland.
Og for at vi skal få løpe, må andre jobbe.....
Takk Roy og Ellen!
Den tradisjonelle festen var vi selvsagt med på. Vi hadde reservert til 23 ved vårt bord inkludert to amerikanere. Dagen derpå dro vi inn til København på Hard Rock Cafe for ett bedre måltid.
'
Forretten
Ja, det shoppes litt også....
Kaos for å kjøpe togbilletter, jo flere kokker.....
På tur tilbake til stevneplassen.
Fridagen ble, som bildene viser benyttet i København. Vi hadde det koselig og kom glade og mette tilbake til stevneplassen. Her valgte Kristin, Bente og jeg å gå en tur med hundene. Det ble en flott tur i en Dansk Bøgeskov.
7 hunder på tur.
Eivind (+ Silje) og Ficus klarte å kvalifisere seg til finalen og lå på første plass da 4 ekvipasjer gjenstod, men det var jo de beste ekvipasjene som gikk sist, så de endte på en 3 plass totalt. Vi er likevel veldig fornøyde for det er ekvipasjer fra hele verden her - også ekvipasjer som deltar i VM. Det var 20 nasjoner som deltok, deriblant Japan, Kina og USA.
Etter en kjekk, hektisk uke ble vogna pakket og vi fortsatte mot Jylland for å slappe av noen dager sammen med resten av reisefølget fra Stavanger/Sandnes/Sola som hadde noen dager til. Vi var en god gjeng herfra - hele 17 stykk, og vi hadde et par kvelder der vi var sosiale alle sammen, både under stevnet og etterpå - veldig kjekt.
Kommentarer