Gå til hovedinnhold

Nordisk Mester i agility!

I år klaffet det helt for Ficus og Eivind i Finland.

De vant gull både individuelt og med det Norske mellomlaget i Nordisk agility mesterskap .
Jeg satt hjemme foran tv-skjermen og hoppet mens de gikk. Og da jeg forstod at de hadde vunnet spratt tårene. Det var vanvittig spennende. 

Team


 Individuelt

 Ikke bare vant Ficus, det ble Norsk også på 2, 3 og 4 plass! Fantastisk! 
(Pst. De Norske small hundene gjorde det også bra!)

Ficus pleier å mangle 2-3 sekunder på de kjappeste, når alt klaffer, derfor hadde jeg ingen forventninger på forhånd. Selvfølgelig drømmer vi om å vinne ellers hadde vi ikke kjempet, men det er så sinnsykt mange gode ekvipasjer vi kjemper mot at jeg ikke helt hadde troen.
Jeg skriver "vi" selv om det er Eivind som løper med henne. Det er tross alt min hund og det er jeg som har grunntrent henne.

Dette har vert ett halvår med mye skader på Ficus. Vi har derfor fått trent mye mindre enn vi planla og det har gått med mange timer med massasje og laserbehandling hos Crystal Key.
Nå er Ficus (og Myija) begynt å hyle av forventning når vi stopper utenfor hos Crystal, så det er tydelig at de får hjelp der.

Dette bildet er tatt for noen dager siden. 
Myija har skadet en klo og Ficus ble angrepet av en Alaska Malamut. 
Det endte med muskelskader og 4 punkteringer. Begge fikk behandling hos Crystal.

Ficus fikk også sitt 3 danske cert i sommer og ble dermed Dansk Champion i Agility - og nå Nordisk mester, så det er tydelig at det å holde hundene i form på alle måter har noe for seg.


Nå gjelder det bare å bli - og å holde seg frisk, til Verdensmesterskapet i Sverige....


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...