Gå til hovedinnhold

Nordisk Mester i agility!

I år klaffet det helt for Ficus og Eivind i Finland.

De vant gull både individuelt og med det Norske mellomlaget i Nordisk agility mesterskap .
Jeg satt hjemme foran tv-skjermen og hoppet mens de gikk. Og da jeg forstod at de hadde vunnet spratt tårene. Det var vanvittig spennende. 

Team


 Individuelt

 Ikke bare vant Ficus, det ble Norsk også på 2, 3 og 4 plass! Fantastisk! 
(Pst. De Norske small hundene gjorde det også bra!)

Ficus pleier å mangle 2-3 sekunder på de kjappeste, når alt klaffer, derfor hadde jeg ingen forventninger på forhånd. Selvfølgelig drømmer vi om å vinne ellers hadde vi ikke kjempet, men det er så sinnsykt mange gode ekvipasjer vi kjemper mot at jeg ikke helt hadde troen.
Jeg skriver "vi" selv om det er Eivind som løper med henne. Det er tross alt min hund og det er jeg som har grunntrent henne.

Dette har vert ett halvår med mye skader på Ficus. Vi har derfor fått trent mye mindre enn vi planla og det har gått med mange timer med massasje og laserbehandling hos Crystal Key.
Nå er Ficus (og Myija) begynt å hyle av forventning når vi stopper utenfor hos Crystal, så det er tydelig at de får hjelp der.

Dette bildet er tatt for noen dager siden. 
Myija har skadet en klo og Ficus ble angrepet av en Alaska Malamut. 
Det endte med muskelskader og 4 punkteringer. Begge fikk behandling hos Crystal.

Ficus fikk også sitt 3 danske cert i sommer og ble dermed Dansk Champion i Agility - og nå Nordisk mester, så det er tydelig at det å holde hundene i form på alle måter har noe for seg.


Nå gjelder det bare å bli - og å holde seg frisk, til Verdensmesterskapet i Sverige....


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...