Gå til hovedinnhold

VALPER?




Far: N UCH Light My Fire Lurabo

Mor: N UCH N ACH N A(H)CH DK AGCH Ficus De La Vie Pastorale



Under over alle under er skjedd.


Mandag for en uke siden, på rallytreningen var Ficus unormalt flørtete. Jeg stusset og da det samme gjentok seg på tirsdag fant jeg ut at jeg måtte sjekke henne. Joda det var misfarging på papiret. Ficus overrasket igjen.

Vi hadde helt slått fra oss å få ett kull til på Ficus, siden hun har passert 8,5 år og bare hatt 3 løpetider etter forrige kull (på 4 år). Vi veide litt for og imot, før vi kom frem til at vi måtte forsøke å pare henne en gang til. Det til tross for at Ficus og Eivind da ikke har mulighet til å satse på uttak og landslag i år - sannsynligvis for siste gang....

Onsdag, nøyaktig 4 år etter at forrige kull ble født, bar det derfor i vei til veterinær for helsesjekk og testing.

Testen viste at hun var høyløpsk.... Hjelp!
Hvordan skulle vi rekke til den utvalgte hanhunden nå? Det ville vi ikke klare, i tillegg ville det blitt svindyrt. Gode råd var dyre. Men denne gangen har vi virkelig hatt flaks (så langt). Første helgen i februar avholdt jeg ett kurs i Rallylydighet i Egersund, og der møtte jeg en dame med to FR, den ene en han som var brukt i avl tidligere. Jeg sjekket han opp og oppdaget at han var sønn av den første hunden jeg ønsket å bruke på Ficus, men som eieren og jeg ble enige om å droppe fordi begge hundene var veldig aktive, og vi var redde for "for mye guts" i valpene. Verden er jammen ikke stor.

Jeg tok kontakt med Tina, og hun var villig til å la oss bruke Lubbe.

Allerede onsdag kveld dro jeg derfor til Moi for paring. Der ble jeg møtt av en oversosial pyrregutt og det ble "kjærlighet ved første blikk", både for Ficus og meg.

Torsdag dro vi ned igjen, og denne gangen ble Eivind med for å hilse på Lubbe. Eivind var også fornøyd.

Så nå venter vi i spenning på om det kommer noen små - og store, svarte valper, rett før påske.


Valpene sin stamtavle vil bli slik, med en innavlsprosent på 0:



LUBBE



FICUS


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer