Gå til hovedinnhold

VALPER?




Far: N UCH Light My Fire Lurabo

Mor: N UCH N ACH N A(H)CH DK AGCH Ficus De La Vie Pastorale



Under over alle under er skjedd.


Mandag for en uke siden, på rallytreningen var Ficus unormalt flørtete. Jeg stusset og da det samme gjentok seg på tirsdag fant jeg ut at jeg måtte sjekke henne. Joda det var misfarging på papiret. Ficus overrasket igjen.

Vi hadde helt slått fra oss å få ett kull til på Ficus, siden hun har passert 8,5 år og bare hatt 3 løpetider etter forrige kull (på 4 år). Vi veide litt for og imot, før vi kom frem til at vi måtte forsøke å pare henne en gang til. Det til tross for at Ficus og Eivind da ikke har mulighet til å satse på uttak og landslag i år - sannsynligvis for siste gang....

Onsdag, nøyaktig 4 år etter at forrige kull ble født, bar det derfor i vei til veterinær for helsesjekk og testing.

Testen viste at hun var høyløpsk.... Hjelp!
Hvordan skulle vi rekke til den utvalgte hanhunden nå? Det ville vi ikke klare, i tillegg ville det blitt svindyrt. Gode råd var dyre. Men denne gangen har vi virkelig hatt flaks (så langt). Første helgen i februar avholdt jeg ett kurs i Rallylydighet i Egersund, og der møtte jeg en dame med to FR, den ene en han som var brukt i avl tidligere. Jeg sjekket han opp og oppdaget at han var sønn av den første hunden jeg ønsket å bruke på Ficus, men som eieren og jeg ble enige om å droppe fordi begge hundene var veldig aktive, og vi var redde for "for mye guts" i valpene. Verden er jammen ikke stor.

Jeg tok kontakt med Tina, og hun var villig til å la oss bruke Lubbe.

Allerede onsdag kveld dro jeg derfor til Moi for paring. Der ble jeg møtt av en oversosial pyrregutt og det ble "kjærlighet ved første blikk", både for Ficus og meg.

Torsdag dro vi ned igjen, og denne gangen ble Eivind med for å hilse på Lubbe. Eivind var også fornøyd.

Så nå venter vi i spenning på om det kommer noen små - og store, svarte valper, rett før påske.


Valpene sin stamtavle vil bli slik, med en innavlsprosent på 0:



LUBBE



FICUS


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...