Gå til hovedinnhold

Den store barnedåpen……..

Benjamin Opøien Fossum ble hans navn, den 22 juni 2008 i St. Johannes Kirke. (Dvs det ble i menighetssenteret i kirken, siden selve kirken er under oppussing).


Hele sermonien gikk veldig fint, og det gjorde også dåps ”festen” etterpå. Bare de aller nærmeste var invitert hjem til oss på koldtbord, kaffe og kaker. Det vil si onkler, tanter, besteforeldre og olderforeldre til Benjamin, foruten faddere. Vi skulle gjerne ha invitert hele slekta, men har dessverre ikke så stor plass.

Hele 4 fra Marius sin familie kom helt fra Trondhjem for å være med på dåpen, og også en av Benjamins oldermødre fra Halden.

Benjamin ble døpt i en underkjole som har gått i generasjoner på Marius sin side, og ytterkjolen har hans tippoldermor på Veronica sin side laget. Så både Marius og Veronica er døpt i henholdsvis under og overkjolen.
Toppen på kransekaken har vært Marius sin, i hans dåp. Så her er det minner og tradisjoner ute og går…Minner og tradisjoner, skaper som kjent trygghet. Vi håper med dette at Benjamin vil få en trygg og god oppvekst i en sterk og sammenknyttet familie. Det skal i alle fall ikke stå på oss.


Her er en av presangene han fikk, og som mammaen sin, blir Benjamin sikkert også en liten, herlig "trollunge" ;-D



ELSKEDE BARN

Så kom du til oss du elskede barn
og grep våre hjerter med kraft.
Med ett fikk alt mer mening,
langt mer enn det noensinne har haft

Du ler så du stråler, din sjel lyser klar
Du fanger all ømhet omkring
Små føtter og fingre, din hud og din duft,
så vakkert skapt allting

Ditt liv skal vi følge og finnes for deg
og dele din glede og sorg
Når skyggene truer ditt solskinn
er vi din trygge borg

I dag vil vi vise for venner og slekt
den gave vi har fått å bevare;
Et barn å få elske og beskytte fra vondt,
en lykke for stor til å forklare

av Jessica Marie Nilsson

Kommentarer

Anonym sa…
Gratulerer så masse med dåpen og vel overstått feiring/familiebesøk! :)
Ghita sa…
Tusen takk :-D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...