Gå til hovedinnhold

Hindersikkerhet og føringskurs i Ølen

Eivind og jeg har vert i Ølen og holdt agilitykurs denne helgen. Det var 10 ivrige deltakere som møtte opp til teori fredag kveld - og som forhåpentligvis skulle bli litt tryggere på agility i løpet av helgen….

Det var noen startproblemer; som en traktor i Rennfast-tunnellen = 10 km i timen, noe som medførte at vi fikk en båt seinere enn beregnet…., derfor kom vi litt seinere frem en planlagt. Litt stresset fikk vi heller ikke PC og Prosjektor til å virke med en gang, så jeg kjente det godt i magen. Hater å komme for seint – og at ting ikke fungerer. Men så fikk vi hentet oss inn igjen, og da ”kjørte vi på” med teorien, for at det ikke skulle bli alt for seint. Klokka ble likevel halv ti før vi ga oss….

Da vi var ferdige med fredagens teori, fikk vi god forpleining hos Nina og Eric.
Både Eivind og jeg var veldig spendte på dette kurset. Vi har aldri holdt ett så blandet kurs før (fra deltakere på innlæringsstadie – til deltakere som var mer viderekommne, samt at noen hadde diverse små problemer de gjerne ville ha løst). Så her var det utfordringer i fleng. Vi ønsket jo at alle skulle ha utbytte av kurset….

Alt gikk utrolig bra, til og med været var med oss! Deltakerne var veldig lydhøre, og ikke redde for å komme med de problemene de måtte ha, dette lettet jobben vår betraktelig. Fra å slite med enkelthindere på lørdagen - var nesten alle med på konkurranse på søndagen (- noen få måtte på jobb, men kviet seg for å gå! ;-) Så jeg tror alle synes det var veldig gøy. Selv de som nærmest var ”tvunget” med på kurs, ble veldig – både ivrige og dyktige. Samtlige av deltakerne hadde – etter vårt skjønn stor fremgang i løpet av kurset, noe som var knallgøy! Det var veldig kjekt å se når de turde å ”danse” gjennom banen, mens de brifet – og at de også fikk det til med hund!

Etter økta på lørdag fikk jeg kjøre i den flotte Landroveren til Eric (og Nina), fordi jeg skulle være med han på tur med alle hundene; Ria, woody, Raja og Tara. Det var en herlig tur, der man fikk brukt musklene – både de kjente og de ukjente ;-) Eric hadde nok glatt gått/løpt ifra meg, men var flink og gikk i mitt tempo, sånn at jeg klarte å henge med. På en av toppene så vi ut over store områder av Ølen. Det var en nydelig tur, og ett flott turterreng. Jeg ble temmelig svett på turen, så da var det godt å komme ”hjem” og få seg en dusj før et herlig måltid i godt selskap.

Tusen takk Nina og Eric for utrolig flott forpleining hos dere.

Takk også for at vi fikk komme og holde agilitykurs for så flinke deltakere :-D

Kommentarer

Anonym sa…
hei,hei!
takker får en utrolig lærerik og fantastisk kjekk helg!

mvh ingeborg og nuka:)
Ghita sa…
Selv takk Ingeborg, det var kjekt å få lære dere å kjenne. Du kan nå langt med Nuka, - han er kjapp til å være en stor rotweiler! Så fortsett treningen. Kanskje vi møtes på konkurranser også etter hvert :-)

Ghita.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...