Jeg får såååå mange ganger høre at «ja, man kan trene positivt – men hjemme må man bruke andre metoder».
Hvorfor?
Prinsippene er akkurat de samme! Man belønner ønsket atferd – og hunden vil da gjenta atferden fordi den ønsker å få belønningen. Det er ganske enkelt – egentlig....
Det mange ser på som et «problem» er at man alltid må ha belønning tilgjengelig når man trener slik. Det er egentlig ganske lett å løse det «problemet»..... Det er bare å plassere ut noen godbitbokser i huset der hundene ofte er. Vi har en godbitboks stående ved utgangsdøra, en i stua og en på kjøkkenet. Det passer for oss – og vårt bruk.
Da er det lett å belønne hunden når den utfører ønsket atferd – uten at vi må fly rundt med godbiter på oss (nå gjør vi det også, vi da. Tror alle Eivinds dresser har spor etter godbiter..... ;)
En annen ting, belønning er det hunden vil ha, men fordi det er enklest å forklare treningen ved bruk av godbiter, bruker jeg det her. Det er i mange tilfeller også lettest å bruke godbiter under innlæring.
Hvordan kan man oppdra en valp positivt?
Det er ganske enkelt..... Kort fortalt så bruker man belønning, ignorering, stopping av atferder og alternativer.
Får den da ingen grenser? - Kan den gjøre hva den vil?
Så lenge du bestemmer vil hunden naturlig ha og få grenser. Du må derfor vite hva du vil tillate. Så må du vite hvordan du skal få hunden din til å «gjøre som du vil» og så må du være konsekvent. Dette er veldig, veldig viktig for å oppnå et bra resultat. Det gjelder både i hverdagen og under trening ellers. Det å være konsekvent og å ha faste grenser henger nøye ihop. Disse to begrepene fungerer sammen. Dette baserer jeg på masse erfaring med unger (i ca. 10 år fløy det 10 – 12 unger ut og inn her i alle aldre – hver dag, i tillegg har jeg jobbet på institusjoner med barn) - og hunder (mange kurs og egne hunder). Grunnen til at jeg sammenligner barn og hund – er at læringsprinsippene er de samme.
Vil hunden forstå at du er den som bestemmer?
Det vet jeg faktisk ikke, men hunden vil som tidligere sagt gjøre det som lønner seg for den. Når det er du som har – og bestemmer, over ressursene hunden ønsker seg – så blir det naturlig at det er du som bestemmer.
Belønning
Dett har jeg skrevet om tidligere. Interesserte kan lese om det her.
Hva menes med ignorering?
Dette er noe av det verste man kan gjøre mot et sosialt individ. Jeg bruker det selv på våre hunder, men jeg bruker det kun under trening og når jeg vil oppnå noe. Mange kaller det «timeout». Da er det kun snakk om noen sekunder. Man bruker dette for at hunden skal forstå at den gjør feil, eller at dette er en uønsket oppførsel. Jeg pleier telle rolig til 6, før vi fortsetter treningen – og hunden får belønning for ønsket atferd.
Ta for eksempel hunder som hopper opp på folk. Her kan man i de fleste tilfeller bare snu ryggen til hunden hver gang den hopper. Og så ta kontakt med den når den er i ro – på bakken. Slik bruker jeg ignorering. I noen tilfeller må man også inn og stoppe atferden først.
Stoppe atferder
Man går fysisk inn og hindrer hunden i å gjøre det den holder på med. Ganske enkelt ved (som i eksempelet over) ta hunden ned når den hopper – og så bruke ignorering (snu ryggen til), og til slutt ved å belønne ønsket atferd (= være i ro)
Alternativer
I noen tilfeller kan det være lurt/ønskelig/nødvendig med en alternativ atferd for å få hunden til å gi seg med den uønskede atferden. Da gjelder det å få hunden til å gjøre noe annet i stedet – og så belønne dette.
Vi fortsetter med hoppeeksempelet. Nå ønsker vi at hunden skal sitte i ro – før vi belønner den. Da blir mønsteret slik: Du dytter hunden rolig - men bestemt ned, så snur du ryggen til den, etter noen sekunder får du den så til å sitte (helst uten kommando) dette belønner du så. Jeg har selv brukt denne måten å trene på med Tara. Hun er en hund som vi lærte å hoppe på folk da hun var valp (pga at hun var så redd...), da dette så ble et problem måtte vi avlære henne. Og nå får hun ingen oppmerksomhet før hun sitter, da først får hun belønningen sin – som for henne er at vi hilser på henne, i denne settigen.
Til slutt enda et lite «triks» ;)
Har du trent inn kontaktlyd (som forklart i tidligere innlegg), så har du et utrolig bra hjelpemiddel.
Her kommer en liten historie som forklarer dette:
Tara er tradisjonelt trent. Så etter en stund prøvde jeg å gjøre henne til en «klikkerhund» det har gått så som så....., men det fungerer greit nok i dag.
Jeg hadde fått noen tips om hvordan man skulle unngå at hunden gikk opp i sofaen – noe jeg ikke ville at hundene skulle gjør den gangen ;) Dette ville jeg prøve ut på Tara – som den gangen gikk i sofaen..... Hun var ca 4 år.
Jeg startet med å finne en kontaktlyd som hun fungerte på. Etter å ha «lært inn» lyden – ved bra og godbit, satte jeg igang.
Hadde en skål med pølsebiter tilgjengelig og satte meg så for å vente. I det jeg så at Tara var på vei opp i sofaen (hun tok sats) laget jeg lyden. Tara reagerte spontant og kom til meg for å få pølsebiten i stedet for å hoppe opp i sofaen. Dette gjentok jeg 4 ganger til, og «det var det!» Jeg var faktisk helt i sjokk selv, var dette alt? Ja, det var faktisk det. Den dag i dag (nå er det lov å gå i sofaen ;) er det veldig sjeldent at hun går opp i sofaen. Stort sett bare når vi roper på henne, eller når hun blir helt ellevill fordi det kommer kjekke mennesker på besøk :))
Kommentarer
Veldig kjekt å få sånne tilbakemeldinger ;)