Gå til hovedinnhold

Prøveleder – og godkjenninger

Jeg fikk en dag – for ikke så lenge siden, en overraskende telefon – om jeg ville være prøveleder i Nrh.... – før jeg egentlig fikk tenkt meg om, hadde jeg sagt «ja». Jeg vet jo hvor avhengige vi er av hverandre for å nå målet – og denne gangen var de visst i beit for folk. Det er mange ressurser som skal i gang hver gang det er prøver. Foruten dommere og prøvedeltakere, må man jo ha både prøveleder og figuranter. Det kan være et styr å få «kabalen» til å gå opp. Jeg tenkte som så: En gang kan det være jeg som er avhengig av at andre stiller opp – og «man skal gjøre mot andre, det man vil andre skal gjøre mot seg» – Jeg visste jo at jeg «bare» skulle trene denne dagen – så selv om jeg hadde gledet meg masse til denne treningen, kunne jeg jo bare ikke si nei.

Etter noen dager gikk det så opp for meg hva jeg hadde sagt ja til :p Jeg hadde jo egentlig ikke peiling på hva jeg gikk til! Ja, ja jeg fikk gjøre mitt beste. Det viktigste må være at alt blir riktig for prøvedeltakerne - tenkte jeg. Og med dette som mål, leste jeg enda en gang regelverk m.m. - og planla så godt jeg kunne. Så med masse god hjelp fra Sylvelin fikk vi alt i boks. Jeg var heldig tross alt. Tone skaffet figuranter og værgudene smilte ;)

Jeg hadde en «brøler» da.... jeg glemte nemlig at ikke alle prøvedeltakerne trengte å komme samtidig. Alle skulle jo ikke opp i alt – men jeg tror de har tilgitt meg den ekstra ventetiden nå ;) Likevel skylder jeg Aud og Bjørn en unnskyldning. Dere fikk noen unødvendige lange timer der oppe. Godt det var fint vær! :)

Bortsett fra dette tror jeg alt gikk ganske bra. Det gjorde i alle fall det for deltakerne! Alle som var oppe til prøver bestod. Det var en utrolig følelse å se ekvipasje etter ekvipasje komme lykkelig i mål. Jeg får helt tårer i øynene enda, når jeg tenker på det.

Tusen takk til Ritva og Gro Elin – som alltid stiller opp som figuranter på prøver. Morten er også på god vei til å tilhøre denne elitegjengen av figuranter. TAKK!

En stor takk også til dommerne. Prøvene hadde vært umulig å gjennomføre uten dere :)

Til slutt GRATULERER enda en gang til de godkjente. Dere har endelig nådd målet! Jeg skjønner godt at dere er lykkelige. Mange timers slit, frustrasjon og arbeid ligger bak disse godkjenningene. Det er dere så vel unnt å komme i mål! Lykke til  på veien videre, alle sammen! Flere bilder her: .http://picasaweb.google.com/tyewed/APrVer16Oktober2010#

Bjørn og Krimp er A - godkjente :D

 Anders og Jelp er A godkjente :D
(Dio 1)

Aud og Speedy er nå A-godkjente :D

Tone og Isi er "back in buisness" (Re godkjente!)



Kommentarer

Tone sa…
Godt skrevet Ghita, og du klarte prøveleder jobben flott :-))
Krissi sa…
Tøft av deg å hive deg inn i det, og så gikk det jo så godt!! :)
Aud sa…
Det var jo bare kjekt å sitte der i det fina veret og ta i mot ekvipasjene som kom tilbake fra rundering med bestått :) Takk for flott innsats alle sammen :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...