Gå til hovedinnhold

Prøveleder – og godkjenninger

Jeg fikk en dag – for ikke så lenge siden, en overraskende telefon – om jeg ville være prøveleder i Nrh.... – før jeg egentlig fikk tenkt meg om, hadde jeg sagt «ja». Jeg vet jo hvor avhengige vi er av hverandre for å nå målet – og denne gangen var de visst i beit for folk. Det er mange ressurser som skal i gang hver gang det er prøver. Foruten dommere og prøvedeltakere, må man jo ha både prøveleder og figuranter. Det kan være et styr å få «kabalen» til å gå opp. Jeg tenkte som så: En gang kan det være jeg som er avhengig av at andre stiller opp – og «man skal gjøre mot andre, det man vil andre skal gjøre mot seg» – Jeg visste jo at jeg «bare» skulle trene denne dagen – så selv om jeg hadde gledet meg masse til denne treningen, kunne jeg jo bare ikke si nei.

Etter noen dager gikk det så opp for meg hva jeg hadde sagt ja til :p Jeg hadde jo egentlig ikke peiling på hva jeg gikk til! Ja, ja jeg fikk gjøre mitt beste. Det viktigste må være at alt blir riktig for prøvedeltakerne - tenkte jeg. Og med dette som mål, leste jeg enda en gang regelverk m.m. - og planla så godt jeg kunne. Så med masse god hjelp fra Sylvelin fikk vi alt i boks. Jeg var heldig tross alt. Tone skaffet figuranter og værgudene smilte ;)

Jeg hadde en «brøler» da.... jeg glemte nemlig at ikke alle prøvedeltakerne trengte å komme samtidig. Alle skulle jo ikke opp i alt – men jeg tror de har tilgitt meg den ekstra ventetiden nå ;) Likevel skylder jeg Aud og Bjørn en unnskyldning. Dere fikk noen unødvendige lange timer der oppe. Godt det var fint vær! :)

Bortsett fra dette tror jeg alt gikk ganske bra. Det gjorde i alle fall det for deltakerne! Alle som var oppe til prøver bestod. Det var en utrolig følelse å se ekvipasje etter ekvipasje komme lykkelig i mål. Jeg får helt tårer i øynene enda, når jeg tenker på det.

Tusen takk til Ritva og Gro Elin – som alltid stiller opp som figuranter på prøver. Morten er også på god vei til å tilhøre denne elitegjengen av figuranter. TAKK!

En stor takk også til dommerne. Prøvene hadde vært umulig å gjennomføre uten dere :)

Til slutt GRATULERER enda en gang til de godkjente. Dere har endelig nådd målet! Jeg skjønner godt at dere er lykkelige. Mange timers slit, frustrasjon og arbeid ligger bak disse godkjenningene. Det er dere så vel unnt å komme i mål! Lykke til  på veien videre, alle sammen! Flere bilder her: .http://picasaweb.google.com/tyewed/APrVer16Oktober2010#

Bjørn og Krimp er A - godkjente :D

 Anders og Jelp er A godkjente :D
(Dio 1)

Aud og Speedy er nå A-godkjente :D

Tone og Isi er "back in buisness" (Re godkjente!)



Kommentarer

Tone sa…
Godt skrevet Ghita, og du klarte prøveleder jobben flott :-))
Krissi sa…
Tøft av deg å hive deg inn i det, og så gikk det jo så godt!! :)
Aud sa…
Det var jo bare kjekt å sitte der i det fina veret og ta i mot ekvipasjene som kom tilbake fra rundering med bestått :) Takk for flott innsats alle sammen :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???