Gå til hovedinnhold

Lille Hudini-Key

Nå begynner vi å bli kjent med Key. Hennes personlighet blir tydeligere og tydeligere. En ting er i alle fall sikkert denne frøkna er ikke skuggeredd! Kommer hun ikke rundt ting, så prøver hun – uten dikkedarer å klatre over, uansett hva det er.



I går var vi på stranda for om mulig å få tatt et bilde av alle hundene – det var ikke lett... Dewey fikk ikke være med heller – han må jo fortsatt ta det litt rolig.


Siden Key er så ung tok jeg med en sekk som jeg kunne bære henne i, likevel ble det nok i overkanten mye intrykk for henne. For etter turen sov hun i flere timer! Jeg vet ikke om hun har truffet fremmede hunder før, men hun hilste fint på både Amie og Kahrma. De på sin side var kanskje litt voldsomme. Amie ville ha Key med i lek, mens Kahrma helst ville ha kontroll på henne.


Fanget!


Hun sov først lenge i bilen og etterpå tuslet hun inn i buret til Ficus og la seg. Da hun skulle ut på tissetur sjanglet hun avgårde. Jeg fikk helt vondt av henne. Det får bli en stund til neste gang hun får en så hard dag – stakkars.

Hun hadde forresten overskudd til en liten lekerunde med Ficus på kvelden. Og det var ikke så de lekte heller. Key regelrett angrep Ficus og knurret som bare det, lille trollet – og Ficus bare fant seg i det.....
I natt må det ha vært full aktion igjen.... Key peip en stund da hun la seg, men så sloknet vi alle, til Eivinds mobil ringte i morres. Men da skal jeg si det ble aktion! Key hadde kommet seg ut av buret (for andre gang...) og jeg aner ikke hvor hun har sovet i natt :0 Uansett så hadde hun ikke tisset noen steder – og DET imponerte meg :D

Vi stod nå opp og hun viste meg tydelig at hun ville ha mat ;) så har det vært noen turer ut og inn i dag – før hun «trente meg i apport» og nå har hun endelig sloknet igjen. Key blir visst som de andre hundene våre. Hun apporterer allerede papirbiter og skruer hun også..... ;P I går kveld var hun stadig på kjøkkenet «og hentet seg noe» spennende ;) Hva er det vi gjør som fører til at hundene våre elsker å apportere ting? ;)

Forresten, kjøkkenoppdatering:

Nå har vi strøm og vann på kjøkkenet, så i dag begynner jeg «å flytte inn» ;))
Etiketter:

Kommentarer

Marit sa…
Høres ut som du har vært veldig heldig med Key og det er jo så fantastisk moro. Det å kunne kunne bare fokusere på trening av morsomme og utviklende ting er jo bare en drøm:) Tror du vil få mye glede av henne! Håper å få møte henne en dag. Si fra hvis du vil at hun skal møte Punky:)
24. desember 2011 kl. 13:10
Ghita sa…
Takk for det Marit :D

Jeg/vi vil veldig gjerne at hun får treffe mange snille hunder, så jeg sier ja takk til at hun kan få møte Punky - men tror det må bli i 2012 ;)
26. desember 2011 kl. 00:32
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer