Gå til hovedinnhold

Maia har her skrevet ett siste innlegg om Amie

Jeg får ikke oppdatert min egen blogg for tiden. Derfor har jeg fått lov å skrive ett innlegg i mamma sin blogg. Dette for å fjerne litt rykter vedrørende Amie.


Jeg gav fra meg min lille baby, Amie - som ble avlivet like etterpå. Jeg var med på å ta denne avgjørelsen sammen med oppdretteren til Amie.
Hun ringte meg og spurte hva som var skjedd og hvorfor jeg ikke kunne ha henne lengre. Hun spurde også hva jeg ønsket at skulle skje videre. Jeg sa da at jeg ikke ønsker at noen skal bli skadet av Amie, så vist hun skal omplasseres igjen vil det ta tid å få henne stabil - og det MÅ være til rette person. Sammen fant vi ut at dette var noe vi ikke ville ta sjansen på - så hun takket for seg....

Dette er nok den verste avgjørelsen jeg har tatt selv, så langt! Valget med å gi henne vekk kom da hun ble grinet og etterhvert også beit meg i fjeset (dette kan dere lese om på min blogg). Vist det er noen av dere der ute som lurer på noe mer angående dette, er det bare å komme å spørre. Jeg ønsker nemlig ikke å legge mer ut på nettet vedrørende dette, men svarer gjerne på spørsmål. Så kom til meg, og ikke spør andre - som tror de vet!
Mvh Maia

Kommentarer

Kari Anne sa…
Huffda.. det er aldri ein god avgjerelse å ta.. men når ein skaffer seg hund, er dette det absolutt verst tenkelige ansvaret ein er nødt til å ta.

Men når hunden ikkje har det godt, er av og til det beste å la dei få vandre vidare..

Det var nok ein klok avgjerelse i dette tilfellet, for etter å ha lest bloggen din, Maja, så hadde nok ikkje Amie det så greit med seg sjølv den siste tida.

Drit i ting andre seier, og stol på deg sjølv at det var det einaste rette å gjera...
Ghita sa…
Takk Kari Anne.
Tror Maia trengte den støtten - det har vært en tøff tid for henne....
Høres ut som at du har gjort rett valg! Viktig å tenke både på hundens velferd OG menneskenes velferd!
Og håper virkelig du klarer å la være å bry deg om hva andre snakker om om dette, selv om det er vanskelig.
Hilsen en som har visst hvordan det er å ha en hund som ikke er helt stabil, og som mange andre mener noe om...
Hilsen Merete

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...