Gå til hovedinnhold

Maia har her skrevet ett siste innlegg om Amie

Jeg får ikke oppdatert min egen blogg for tiden. Derfor har jeg fått lov å skrive ett innlegg i mamma sin blogg. Dette for å fjerne litt rykter vedrørende Amie.


Jeg gav fra meg min lille baby, Amie - som ble avlivet like etterpå. Jeg var med på å ta denne avgjørelsen sammen med oppdretteren til Amie.
Hun ringte meg og spurte hva som var skjedd og hvorfor jeg ikke kunne ha henne lengre. Hun spurde også hva jeg ønsket at skulle skje videre. Jeg sa da at jeg ikke ønsker at noen skal bli skadet av Amie, så vist hun skal omplasseres igjen vil det ta tid å få henne stabil - og det MÅ være til rette person. Sammen fant vi ut at dette var noe vi ikke ville ta sjansen på - så hun takket for seg....

Dette er nok den verste avgjørelsen jeg har tatt selv, så langt! Valget med å gi henne vekk kom da hun ble grinet og etterhvert også beit meg i fjeset (dette kan dere lese om på min blogg). Vist det er noen av dere der ute som lurer på noe mer angående dette, er det bare å komme å spørre. Jeg ønsker nemlig ikke å legge mer ut på nettet vedrørende dette, men svarer gjerne på spørsmål. Så kom til meg, og ikke spør andre - som tror de vet!
Mvh Maia

Kommentarer

Kari Anne sa…
Huffda.. det er aldri ein god avgjerelse å ta.. men når ein skaffer seg hund, er dette det absolutt verst tenkelige ansvaret ein er nødt til å ta.

Men når hunden ikkje har det godt, er av og til det beste å la dei få vandre vidare..

Det var nok ein klok avgjerelse i dette tilfellet, for etter å ha lest bloggen din, Maja, så hadde nok ikkje Amie det så greit med seg sjølv den siste tida.

Drit i ting andre seier, og stol på deg sjølv at det var det einaste rette å gjera...
Ghita sa…
Takk Kari Anne.
Tror Maia trengte den støtten - det har vært en tøff tid for henne....
Høres ut som at du har gjort rett valg! Viktig å tenke både på hundens velferd OG menneskenes velferd!
Og håper virkelig du klarer å la være å bry deg om hva andre snakker om om dette, selv om det er vanskelig.
Hilsen en som har visst hvordan det er å ha en hund som ikke er helt stabil, og som mange andre mener noe om...
Hilsen Merete

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...