Gå til hovedinnhold

En kald, men fin dag på Veraland

Sånn så det ut da jeg la ut spor for Isi og Tone
 
Vi var 6 fremmøtte i dag som skulle gå spor, og vi startet dagen med å fordele terreng og grupper på to og to. Så la vi ut diverse spor for hverandre. Jeg la ut spor for Tone og Isi - og hun for meg og Ficus, de andre 4 styrte med sitt.... ;)
 
Før lunsj fikk jeg og Ficus en liten meldingstrening. Dette fordi jeg egentlig ikke fikk trent på det jeg hadde planlagt i dag - for pga været var det ingen sauer ute.....
 
Ficus har slurvet litt med innkomsten under runderig, så det ville jeg ta tak i som et moment mens vi ventet på sporene i dag. Bjørn Erik ble figurant. Han la seg ut, og Ficus så dumt på meg - "du ser han jo mamma....." Fikk henne så avgårde, og hun meldte så fint som hun aldri før har gjort - det vil si, hun var på vei inn til meg - satte seg og tisset - og kom så nydelig inn på plass med bittet i munnen - og hun holdt fast :)
Terrenget var vanskelig for Ficus - lyng, steinur og einer - så det gjorde jo egentlig meldingstreningen enda vanskeligere. Likevel meldte hun også neste gang veldig fint. Jeg sleit med å få henne ut - ikke fordi hun ikke ville gå - men hun lette etter en enklere vei enn der jeg sendte henne ;) Selv da hun skulle på påvisning sleit hun, sa Bjørn Erik.
Uansett lot jeg det være med dette. To innkomster som etter min mening var 100% trenger man ikke terpe på.
 
Så var det mat og skravling.......

Har Paul fått ny hund....? De kledde hverandre i alle fall ;)

Litt sosialt i lunsjen ;)
 
Etter ca 4 timer gikk vi sporene (fra vi startet å gå dem ut). Det startet vedig bra for Ficus og min del, men vi sleit skikkelig på slutten. Nå har vel ikke Ficus gått så mange lange spor heller - men litt overrasket er jeg over hvordan det gikk.
Likevel var det nok læring i dette både for Ficus og meg. Den ene kilometeren med spor som vi skulle gå, ble til 2,3 kilometer..... Hun fant bare 2 gjenstander og slutten, så dette var ganske tøft for oss begge ;)
 
Tone var veldig flink til ikke å sette spor etter seg - selv om det var litt snø på bakken.....

Ficus jobber og jobber :)
 
Legger ut sporloggen også - selv om det ikke er noe å skryte av. Jeg er overrasket over hvordan vi gikk, men magefølelsen som jeg hadde - at vi gikk bakspor noe steder, stemte - så jeg har nok lært å lese Ficus bedre en jeg trodde når hun går spor - og det er positivt :)
 
Det gule er sporlegger sitt - det blå er vårt...
Vi gikk i alle fall 800 meter spor - selv om noe var bakspor ;P

Etiketter:

Kommentarer

Gerd Marit sa…
Dere er så flinke og ivrige! Ikke kanskje den vanligste spor- og redningshunden Paul har fått seg, men herlig var den :D Det kreves vel egentlig bare en motivert fører og en nese. Kjekt å se sporlogg!
5. februar 2013 kl. 17:38
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer