Bergfruens Kennel

Ja, da er sporet bestått. Gratulerer så masse Kristin og Clara. Kjekt å se dere i aktion i dag :-D Flinke var dere, på tross av den steikende varmen.

Denne helgen er familien ganske så splittet. Eivind, Maia og hundene er i Oslo (de deltar i Oslo hundeshow – og de så på tomt i Setesdal på vei nedover…..) og Marius er i Nordsjøen ett sted…. Oppdateringene fra Oslo er hittil disk, disk, disk…… - Det endte med at Dewey fikk en 12 plass i agility klasse 2 stor, og Taras lag fikk en 3 plass, resten var disk. (og tomten er uaktuell :-( Selv var jeg figurant på A og A-Re prøver i dag. Vi (figuranter og prøveleder) møtte før 07.00 for å gå ut spor. Jeg våknet tidlig (ca. 03.30), men sleit med å komme meg av gårde tidsnok likevel – og i dag hadde jeg ingen å skylde på heller…. ;-) Likevel ankom jeg som første mann, og måtte dermed sjekke mobilen for å være sikker på at jeg var på riktig plass. Joda, jeg var det, og like etterpå kom resten også i raskt tempo oppover grusveien på Sviland ;-D Det tegnet til å bli en nydelig, men varm dag. Og før 08.00 satt vi og koste oss med kaffe og frokost. Skravla gikk og ganske snart dukket de to dommerne...

I går var det på tide at gutten og jeg fikk litt tid sammen igjen. Valgte også av opplagte årsaker å ta med Dewey, jeg skulle nemlig gå orientering, og han er da den som er best å gå med. Startet med friskt mot. Parkerte og utstyrte meg med vann, godbiter (til Dewey), en ball, kart, blokk, penn, kompass og GPS - og fulgte så kartet (trodde jeg….), men etter en halv times tid der jeg ikke fikk kart og terreng til å stemme overens, begynte jeg å bli ganske fortvilt. Til slutt prøvde jeg å ringe Nina og Krissi, som jeg visste hadde gått orientering der før meg. Jeg ville bare ha hjelp til å finne utgangspunktet. Men ingen av dem svarte…., fikk en tekstmelding fra Krissi om at hun skulle ringe meg opp igjen. Så fortsatte jeg å prøve å finne ut hvor jeg var….. plutselig syntes jeg at det begynte å stemme, og akkuratt da ringte Krissi også, og jeg fikk bekreftelse på at jeg var på riktig vei. For en lettelse! Hadde kastet bort en time før jeg i det hele tatt kom i gang ;-( Krissi trøstet meg...

Krissi og jeg skulle trene spor denne fine ettermiddagen i Vigreskogen. Jeg gikk ut spor for henne, og hun for meg. Jeg skulle bare ha to korte spor, med ikke alt for lang liggetid, for å se hvor Tara egentlig er når det gjelder spor (har fortsatt Tjørn ganske friskt i minne…) Krissi hadde vert snill og gått ut et fint spor for Tara og meg på ca. 300 meter. Tara tok sporoppsøket greit og startet ganske bra på sporet, men etter å ha gått forbi første gjenstand (som lå midt i en vinkel), begynte hun å se spørrende på meg noen ganger under veis i sporet. Akkuratt som om hun ville jeg skulle vise henne hva hun egentlig skulle gjøre…. Tara mistet sporet noen ganger, og jeg sleit litt med å lese henne, men Krissi var med og gikk sporet, så på den måten kunne hun si ja/nei når jeg ble i tvil. Vi kom i mål, - men Tara plukket ikke en eneste gjenstand. På grunn av dette, valgte vi (Krissi sitt forslag) å legge ut ett lite forfølgelsesspor til Tara. Krissi girte Tara opp med en leke, før hun for...

Tok med alle 3 hundene på en liten luftetur i går. Tenkte de skulle få bade litt…., men det gikk ikke – folk over alt. Det krydde av skoler, barnehager og joggere. En liten løs hund kom og nærmest ”overfalt” oss - den ville leke…. Jeg hadde min fulle hyre med å holde mine egne tre fast – med en hånd….. De ville jo også gjerne springe løs og leke….., – og eierne stod og lo…. :-( Etter å ha gått noen kilometer, var hundene ganske varme og peste, så jeg la i vei hjemover. Nesten hjemme, møtte jeg på en gruppe med litt spesielle ”ungdommer” de var vel fra 10 – 35 aldersmessig – tror jeg…., ca. 12 stykker totalt. 5 av dem satt på en benk der vi skulle passere, og en sprang rundt og hoiet i strandkanten. Jeg tok inn båndene da vi skulle passere, men så plutselig kom hele gjengen bort til oss. Det medførte selvfølgelig at noen ble surret inn i båndene til hundene, mens andre hylte og skreik. Tara hoppet og danset, og Dewey bjeffet. Kahrma gjorde litt av begge deler. Ungdommene var veldi...

Kahrma og Eivind har en liten ”diskusjon” gående for tiden. Kahrma skadet seg i den ene poten i forige uke. Hun begynte plutselig å fossblø. Det viste seg å være en flik av den ene tredepoten som hang helt løs. Hun har sannsynligvis skåret seg på noe i vannet. Derfor sprayet Eivind henne med ”Aloe First” (Denne svir litt mer enn vanlig aleovera, siden det er tilsatt 12 andre urter også – men det skal hindre betennelse m.m. og hittil har hundene våre hatt god grohud. Selv store sår har grodd ganske fort - med denne sprayen og luft). Det gjorde uansett ganske sikkert vondt for Kahrma. For hver kveld siden har hun stukket av fra Eivind, og ser hun at han har en sprayflaske i hånden, er hun lynkjapp ned i underetasjen ;-) Stakkars liten! Likevel merker vi ingenting på henne ellers, verken når hun er inne eller ute. Hun har trent som vanlig bortsett fra de første to dagene, og virker ellers helt normal. Man kan fortsatt se hudfliken, men jeg regner med at jeg snart kan klippe den av. Eller...

Jeg våknet grytidlig til enda en travel dag, i nydelig vær på Tjørn. Denne dagen ble en og en kaldt ut til Monica, så fort vi hadde fått i oss litt frokost. Alle fikk forskjellige oppdrag. Noen var figuranter og andre måtte finne figurantene – enten på spor eller ved teigsøk. Da det til slutt var en liten gjeng med nybegynnere igjen, fikk jeg beskjed om å gå ut ett spor på ca. 500 meter for Umi. Jeg gikk der jeg hadde fått beskjed om, men sporet ble kanskje litt lengre enn Monica sa…. . jeg kom ut av tellingen…. - 4 gjenstander ble lagt ut + slutt. Da jeg kom ned igjen fikk jeg beskjed om at vi skulle trene overvær. Da gutta hadde fått trent ble de delt i to, og måtte være figurater, sånn at jentene også skulle få trent overvær. Tara var første mann. Vinden hadde snudd i forhold til det jeg var blitt fortalt, så Tara fikk den siste figuranten først, det vil si - egentlig tror jeg hun fikk ferten av begge samtidig, men at hun valgte å gå til Kai-Erik som hun tross alt kjenner litt fre...