Bergfruens Kennel

    Rallylydighet I denne hunde-sporten er glede, samspill og holdninger det aller viktigste. Ønsket er at alle øvelsene utføres på en naturlig og flytende måte. Det er viktigere med samarbeid, godt humør og en positiv holdning - enn presisjon. Øvelsene kan bestå av momenter fra lydighet, freestyle og agility alt etter hvilken av de 4 klassene man går i. Rallylydighet utføres ved at man orienterer seg etter de 15 – 22 nummererte skiltene som er satt sammen til en bane, av en dommer. Skiltene forteller deg hva du skal gjøre, enten på stedet eller videre til neste skilt - derav navnet Rally. Mellom øvelsene som står på skiltene skal ekvipasjen gå line-føring/fri ved fot, dersom ikke annet er beskrevet på skiltet. Dommeren forholder seg taus under hele konkurransen og trekker poeng etter som ekvipasjen gjør feil underveis. Det er en utfordring å gå en rallybane. Banene er aldri like, det går på tid og det er fort gjort både å gjøre feil - og å gå f...

Fant ett gammelt innlegg jeg ikke hadde publisert. Dette blir sannsynligvis ett langt blogginnlegg, - for spesielt interesserte. Vi har vært på Torpomoen, kjørt gjennom Sverige, deltatt i Dania Cup, og feriert på Jylland. Nok en sommerferie er over, etter 3 uker på farten. Eivind, jeg og 3 hunder dro av gåre på campingvognferie en fredag ettermiddag tidlig i juli. Målet var Torpomoen søndag før 18.30, så vi hadde god tid. Vi kjørte først sørover til Kristiansand, deretter mot Evje. Her fant vi en fin rasteplass der vi kunne overnatte. Det var ganske vist litt søppel og vogna måtte stå på asfalt, men det var ett nydelig turområde rett ved, og da gjorde det ikke så mye. Vi skulle jo bare slappe av litt og overnatte før vi dro videre. En liten tur før leggetid. Bildene over viser turområdet ved første overnatting. Bilde 2 og 3 er fra morgenturen, i stille rolig og ensom natur. Så varmt at jeg heiv av meg t-skjorta - herlig. Dagen...

Som mange nå vet så er min kjære Iver dratt til hundehimmelen. Han var min hund fra han ble født. Han kom med rompa først (slik jeg selv gjorde...) så jeg måtte hjelpe han til verden. Han var en liten Ferdinan som studerte bier og blomster og tok livet med ro. Han ble solgt for å være med på jakt og gjeting. Etter bare noen måneder i sitt nye hjem ble det problemer, han klarte ikke å henge med i den aktive hverdagen han skulle bli en del av. Ca 3 måneder gammel ble han bitt av huggorm og var døden nær. Han segnet om etter 2 minutter, fikk motgift i løpet av 30 minutter og måtte holdes i ro i flere dager etterpå. Ett par måneders tid seinere satte han fast i en elv og etter det begynte han å halte. Han kom tilbake til oss da alternativet var avlivning. Han var hos oss i noen måneder, fordi han skulle "trenes ned". Overdimensjonerte muskler og låsinger flere steder i kroppen ble oppdaget. Han hadde muskler som en veltrent 4...

I dag har jeg valgt å skrive litt om Iver og meg selv etter helgens begivenheter. Dette ble visst ett langt innlegg.... Iver debuterte nemlig på sitt første offisielle stevne - og det ble av alle ting i agility. Iver er en hund som har opplevd mye rart, og der ingenting går etter planen. Han ble solgt som turhund, kanskje gjeting og litt jakt. Vi fikk han igjen pga skade, han fikk nemlig tidlig diagnosen HD og hos en aktiv person var det derfor ikke aktuelt å ha han. Han skulle avlives fordi han hadde store smerter. Jeg snakket med flere veterinærer, før vi valgte å ta han hjem for å få sjekket han også her hjemme. Vi sluttet med medisiner og startet behandling hos Cystall Kay i stedet. Her ble de store overspente musklene jobbet med og etter hvert kom hoftene mer i riktig stilling. Han hadde muskler som en veltrent fireåring da vi fikk han tilbake som 6 måneder gammel valp. Iver skreik av smerte ved de første behandlingene, det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Han h...

Iver Foto: Kate Amilie Leschbrandt Forrige helg var det fullt kjør her. Eivind var ikke hjemme, men jeg hadde meldt på Myija og Iver på MH. Maia ble med og vi dro tidlig avgårde så vi fikk luftet de to hundene ganske godt før prøven. De 3 andre hundene hadde Maia gått tur med her hjemme før vi dro. Jeg gikk fortsatt med armen i fatle etter skulderoperasjonen, der 3 sener ble ødelagte i fallet da skulderen ble slått ut av ledd igjen - sommeren 2016. Iver var først ut - og ingenting gikk slik jeg fryktet. Han var i grunnen stødigheten selv. Taklet det meste og avreagerte fint. Hilsetreningen og håndteringen gikk fint. Leken i starten var ikke av den beste, men så har vi heller ikke lekt med den type leke før. Jaktlysten var heller ikke stor, ganske rart i grunnen. Han sjekket ut trinsene som tauet gikk i, men gadd ikke springe ut etter filla (haren - eller hva de nå kaller det). Sprang heller ikke ut til figuranten som var hare før jeg bevege...

Tenkte jeg skulle fortelle at hundene våre nå er begynt med svømmetrening. Guttene har hatt 2 timer hver og jentene 1. Vår motivasjonen for dette er forskjellig for hver enkelt hund. Dewey: Det er en fin aktivitet nå når han er gammel og ikke skal gjøre så mye annet. Dessuten elsker han å svømme (- i havet). Iver: Trenger en trening som ikke gjør musklene større og stivere en de er. Da bør svømming være en fin aktivitet, han liker jo vann. Key: Belaster seg selv feil i og med hun har gjeterløpingen sin bare den ene veien. Tenker at vi da kan få trent henne på en måte som kanskje ikke feilbelaster. Ficus kort og godt fordi hun elsker vann, men ikke vil svømme. Regner med at mestringsfølelsen kan føre til at hun etter hvert vil like denne aktiviteten også. Vi startet i forrige uke hos Anita Jansen - "Hund i form" på Gandal. Det er tydelig at Anita vet hva hun holder på med - alle hundene svømte selv etter bare første trening. I...