Bergfruens Kennel

Tara og jeg møtte opp på trening i god tid i går. Vi skulle "rundere"/trene melding. Tara fikk på seg den nye trekanten hun "fikk" av Johannes, og så var vi klare. Bjørn og Kristin T. var figuranter. Kristin lå på vindsida i den lille skogen på Sviland. Tara fikk se Kristin gå ut, deretter sendte jeg henne og hun hadde ett fint slag. Det samme gjorde vi på motsatt side. Begge figurantene ble med inn etterpå. Så fikk de beskjed om å starte å gå ut, før vi kom helt inn til midtlinja (en om gangen). Igjen ble det flotte slag. Begge fikk nå beskjed om å stå med bittet i hånden. Ingen problemer. Denne gangen ble figurantene igjen ute. Igjen skulle Kristin stå. Ingen problemer med dette heller, men Tara var litt nølende og forsiktig fikk jeg tilbakemelding om. Så også at Tara gikk veldig skrått og jobbet med vinden nå. Kanskje ikke så rart siden vinden økte skikkelig i styrke - det suste i tretoppene....., men noe "rett ut slag" var det ikke. På Bjørn sin side v

Både jeg og hundene syns det er kjedelig for tiden, siden foten min enda ikke er ok. Jeg halter små turer med dem, og lar dem springe løse der det er mulig, men de savner nok skikkelige turer og skikkelig trening. Har ikke villet kjøre så mye akkuratt nå...... På toppen av det hele har ikke Eivind heller tid til dem. Vi har kjøpt opp litt tomt fra kommunen og holder nå på å drenere, fikse litt opp og lage parkeringsplasser utenfor huset, (setter opp noen små murer m.m.) og da må tingene bare være klar når sementen kommer..... Så det har vært noen lange slitsomme dager for han. Heldigvis har ungene hjulpet litt til og særlig Marius (kommende svigersønn). Han har virkelig stått på etter at han kom hjem fra Nordsjøen. I går holdt han på til nesten elleve på kvelden. Einar har også hjulpet. Han slo ned den gamle muren for oss, og hjelper ellers til med det han kan. Even har spadd og ryddet litt, men har influensa og er derfor ikke i så god form. Veronica kommanderer (hun er høygravid, så h

Gratulerer til Vokterens Kennel http://www.vokterens.com/ som i dag fikk 10 nye små Aussier. Dewey har dermed 9 søsken og 20 halvsøsken !!!! :-D

"De frustrerte å di" møttes til formiddagstrening også denne tirsdagen. Det manglet ganske visst 1 av "firerbanden" men vi klarte oss noenlunde bra likevel. Vi startet dagen med å gå tur med hele gjengen. Så trente jeg Dewey i litt lydighet, mens Nina la ut spor for Athena og Kristin la ut spor for Pearl. Så hjalp Kristin meg litt med tannvisning, før hun gikk (ett veldig bra) spor med Pearl. Dewey var veldig gira, men forstod ikke helt den haltende, rare gangen til mamma. Etter hvert begynte Dewey også å halte..... - modellæring....?? Neida, han har hatt en tendens til å halte på venstre fremfot i det siste, men i dag ble det etter hvert ekstra ille, - mulig Eivind kjørte han for mye på agilityen i går... - hemmmmm... Uansett. Trente på fri ved fort, tannvisning, stå under marsj, dekk fra holdt og sitt opp. Alt uten ordkommandoer. Det gikk så som så. Fri ved fot; noen steder nydelig, andre steder for langt fremme og av og til lot han seg forstyrre litt. Tannvisning

Eivind sliter med Dewey. Han bjeffer så kolosalt og vi klarer ikke å få han til å stoppe med det. I agilityen er det verre enn noen annen plass, han er så ivrig at det rett og slett bobler over. Det verste er at både hund og fører blir veldig ukonsentrert av det, og det ødelegger for både treninger og konkurranser. Noen forslag til hva vi kan gjøre med det?? Ignorering nytter ikke, dekke han av nytter ikke, snakke til han hjelper heller ikke, - så hva gjør vi?

Jeg var ikke mye til hjelp for noen i går. Prøvde meg som figurant for Rotweiler Odin, men det var vanskelig å få gjemt seg skikkelig når ikke foten fungerer som den skal. Glatt var det også enkelte steder, - noe jeg fikk merke da jeg sklei på en palle...., og som ikke akkuratt gjorde foten bedre. Så etterpå fikk jeg "fri" og var bare observatør. Tara var 3 mann i dag, og det var rett i lek. Hun fant først John inne i ett rør med pipedyr. Hun hadde ingen problemer med å gå inn til han, men skvatt visst litt da han kastet pipen til henne. Så fant hun Aud oppe på noen paller eller lignende, og til slutt Kaare mellom noen rør. Jeg synes Tara jobbet bra. Hun er fortsatt uerfaren med å følge opp ferter, men vi så at hun slo og at hun jobbet på "noe". Veldig bra. I leken var hun ganske forsiktig. Hun er nok mer forsiktig i mørket enn ellers, - og så er hun jo heller ingen "buldoser" a `la Dewey...., men lysten til å finne og leke er det ingenting i veien med.

I natt bråvåknet jeg av at jeg hørte noen snakke engelsk utenfor huset. Synes de sa ; "is there a dog inside...?" Var usikker på om jeg hadde drømt, eller ikke, men så kom Eivind inn på soverommet, han hadde også hørt noe og gått ut for å sjekke. Han fant ingen ting. Huset til naboen er under bygging (etter brannen for snart 2 år siden, da jeg var på Tjørn), så det er helt åpent og det ligger flere typer matrialer m.m. rundt hele huset, derfor er det greit å følge litt med. Vi har flere ganger oppdaget "ubudne gjester" der. Etter noe som virket som en evighet hørte jeg igjen noe, og lydene ga seg ikke. Derfor haltet jeg meg opp, hentet Dewey og gikk ut. Vi var nok litt av ett syn der vi patruljerte frem og tilbake i gata foran huset til naboen (der lydene kom ifra). Jeg haltende i pysj og tøfler, med Dewey i bånd, veldig intens og oppvakt. Vi fant ingen ting. Dewey var veldig "på hugget", men jeg torde ikke slippe han inn i huset, visste ikke helt om det e

Noen av oss har gått og spøkt med at det å trene i NRH er en ekstremsport. Og i går fikk jeg enda ett bevis for at det faktisk er det. Men først noen eksempler.... Er du ett meneske som ønsker litt skrekkblandet spenning, så gå spor: Du henger etter en laaang snor, dras avgårde i en alt for høy fart for deg som menneske. Du aner ikke hvor ferden går, men må bare henge på. Slipper du lina, så er hunden (sansynligvis) over alle hauger. Det går opp og ned, over stokk og stein, røtter og knauser, alt etter terrenget du går spor i. Du er like lykkelig hver gang du faktisk kommer hel frem. Og vil du ha enda større utfordringer er det bare å trene i mørket. Det er nemlig enda verre. For da ser du i tillegg nesten ingen ting..... Tror du meg ikke??? Bare prøv!!! Er du heller den typen som liker fysisk kontakt og litt hardhent behandling så vær figurant i rundering: Man løper avgårde - helt panisk noen ganger for å komme før bikkja (Det er jo lov å tro at man er så sprek...) Man kræsjer med træ

Året 2024; Ghita er  trener for Rallylydighetstroppen 2024 Ghita sitter i Dommerutvalget for Rallylydighet, 2024 Ghita sitter som medlem i Sportshundkomiteen, NKK 2024 Ghita er en av instruktørene for dommerutdannelsen i rallylydighet 2024 Eivind er styremedlem og utvalgsleder i Agility, Sandnes Brukshundklubb 2024 Året 2023; Ghita har dømt Norgesmesterskapet i Rallylydighet 2023 Ghita har vært sekretær (meddommer) i Nordisk mesterskap i Rallylydighet 2023 Ghita er i lagledelsen for Rallylydighetstroppen 2023 Ghita sitter i Dommerutvalget for Rallylydighet, 2023 Ghita sitter som medlem i Sportshundkomiteen, NKK 2023 Eivind er styremedlem og utvalgsleder i Agility, Sandnes Brukshundklubb 2023 Else Marie Fossum er autorisert FCI Agilitydommer, Januar 2023 Året 2022; Ghita sitter i Dommerutvalget for Rallylydighet, 2022 Ghita sitter i regelendringsgruppa for Rallylydighet, 2022 Eivind er styremedlem og utvalgsleder i Agility, Sandnes Brukshundklubb 2022 5 - 6 Februar,  Observatør på lydig

Det siste nye i bloggverdenen (tenk at jeg er der også nå…) er å sende hverandre utfordringer. Tone sende denne til meg : Hvor er hunden født? Hos Vokterens kennel på Mogreina. Hvor mange halsbånd og leiebånd har hunden? 3 Halsbånd, 3 seler (hvorav en sporsele og en IPO sele) og tror det er 3 eller 4 leiebånd…. Hvordan er hundens forhold til vann? Han elsker vann, men svømmer helst hvis vi kaster noe han kan hente. Det er forresten det kjekkeste han vet. Ellers er vann til å kjøle seg ned i - og av og til, til å drikke… Har hunden noen klær? Ja, ett varmdekken og ett kalddekken (dekken som virker avkjølende på varme sommerdager). Har hunden noen kjennetegn som skiller den fra hunder av samme rase? Han er tricolor, har veldig lang hale (noe som ikke er så vanlig på rasen) og har en hvit flekk i nakken. Hvordan reagerte resten av flokken (tobeinte og firbeinte) da hunden flyttet inn? Han ble øyeblikkelig godtatt og elsket av alle. Hva er den beste belønningen hunden kan få? Å få s

En aussie er en hund du enten blir veldig glad i eller får sammenbrudd av. Det kan også hende begge deler skjer. En aussie er sjarmerende som få, men også en smart hund og energisk hund. Den kan gjete sau til frokost, speede rundt på agilitybanen til lunsj, rundere til middag og danse freestyle til kvelds -hele uka. Som mellommåltid kan den helt fint ligge i sofaen og se på tv sammen med deg og deler gjerne pledd og potetgull. Den kommer i mange fargevarianter og er litt for en hver smak, du kan også velge om du vil den skal ha lang hale eller helt kort hale. Alt kler den smukke. Aussien gjeter storfè fordi den har lyst og kan gjøre det hele livet sitt. Den kan rundere i dagevis for en ostebit og gå kilomterspor for å finne sin elskede bamse. Ber du den om å løpe ut 50 m, så spør den hvorfor og om det lønner seg for den. Gjør det det, løper den gjerne 500 m. Den kan også være med deg på bytur og vandre vakkert i bånd, cafè eller skogstur kan være like kjært. Regn med at det meste skjer

Dette er kopiert, med tillatelse, fra Kennel Aussieboxy http://www.aussieboxy.com/aussiestart.htm Det kan være lurt å lese dette for alle som har falt for denne nydelige rasen. Aussien er nemlig ikke en hund som passer for alle!!! VORKING VS SHOW -Mange har kontaktet meg og lurt på hva som er forskjellen på working og show linjene. Her vil jeg prøve å forklare hva jeg opplever som forskjell på de to linjene. Først: Australian Shepherd er en Amerikansk gjeterhund. Selv om navnet tilsier noe annet er den ”made in America” Rasen er ikke spesielt gammel, og opprinnelsen er ikke helt kartlagt. Det er finnes flere teorier, men helt sikkert er det at aussien ble brukt som gjeterhund på rancher i USA, og den var ofte følges venn og beskytter av omstreifende cowboys. Den var en super gjeter, og fungerte også som skadedyr bekjemper, barnevakt/lekekamerat for ranchens barn og sist men ikke minst en vakt hund som beskyttet både folk og fe. I USA i dag er den ”delt” i 2 interesse grupper og klubber