Bergfruens Kennel

    Gratulerer til Kent og Diesel også! :D Fotograf: Sylvelin Andersen  

Laget var nesten fulltallig + en ekstra, så vi delte oss i 2 grupper med 4 på hver gruppe. Ficus var nest siste hund ut, det betydde overtråkk i løypa. Jeg hadde for en gangs skyld ikke bestemt meg 100 % for hva jeg skulle trene på, (valget stod mellom rundering og spor - i runderingsløypa, etter at de andre var ferdig) jeg valgte til slutt en helt vanlig rundering. Jeg ville at Ficus skulle få funn på alle slag, men at figurantene lå på minst 60 meter. Dette fordi det er lenge siden vi har rundert og enda lengre siden vi har rundert i mørket. Alt gikk som forventet så jeg er stort sett fornøyd. Skal jeg selv kikke på noe så må det være at hun ikke alltid har god nok fremdrift, men nå la jeg vel ikke opp til det heller da, men tror det må bli neste moment vi skal jobbe med i runderinga. Uansett hun jobbet bra. Hun har nok også denne gangen hengt fast i «noe» for da jeg skulle putte henne i bilen oppdaget jeg at trekantdekkenet hennes var vekk L , men at hun likevel gjør en

Denne lørdagen (helgen) hadde jeg ansvaret for alle 4 hundene her hjemme – og da er det ikke fullt så lett å dra på Nrh-trening…. Jeg klagde min nød til Helen - og som den flotte venninnen hun er, sa hun at hun kunne være med meg å trene. De andre som hadde satt seg opp på trening var ut i fra listene, likevel nok folk til å få trent på det de ville. Slik endte det med at vi møttes kl. 09.00 og gikk en flott tur - med alle hundene, før trening. Deretter trente vi vekselvis Mist og Ficus. Ficus fikk små teigsøk. Den første figuranten var vanskelig. Høyt oppe i et tre rett ved et bratt stup, men etter en del jobbing lokaliserte Ficus endelig figuranten og meldte fint. Ficus sprang med nesa i været og tittet opp i trærne, så sprang hun helt ned under stupet - 2 ganger, før hun endelig klarte å finne figuranten. Figurant to var en «raring». Det var en gående figurant som gikk og mumlet for seg selv og som var redd hunder. Denne gangen var det tydelig at Ficus ikke helt vis

Dro på trening med håp om å få tatt feltprøven denne onsdagen. Det gikk ikke da det allerede nå blir for mørkt klokken 20.00, så da ble det plan 2 som ble gjennomført – spor med ferske kryssninger. Paul la ut sporet (ca 300 meter) og så krysset Herman og Sonja sporet rett før vi skulle gå det. Sporet ble ca 2,5 timer gammelt og Ficus slo på sporet med en gang. Hun durte av gåre veldig sikkert. Paul hadde ikke hengt opp sløyfer i krysningene – så jeg måtte bare lese hunden min, noe som var veldig lærerikt J Paul hadde forklarte meg hvordan sporet gikk – og hvordan krysningene gikk (men ikke hvor) derfor var det gøy da jeg klarte å lese Ficus helt tydelig i det hun dro på den første krysningen. Jeg bare stod i ro og lot henne sjekke ut. Snart bestemte hun seg for å fortsette på sporet vi egentlig fulgte – og det førte til funn av gjenstand = belønning ;) I neste krysning merket jeg ingenting annet enn bitte litt vimsing i sporet. At det var en krysning der fant jeg bare ut fordi Fi

Da har jeg nok en gang deltatt på B-ukas arbeid. Denne gangen med Ficus. Ficus venter på helikoptertur   Vi var 3 stykker som skulle ta B-uka mens vi var på Evjesamlingen, men var 5+ på laget - Stine, Kent og jeg på B, og Jannicke, Ørjan og Jannicke R (stab). Kaare Finbak var instruktøren vår og temaet var spor…. Vi ankom seint fredag kveld – jeg satt på med Helen. Det ble ikke mye sosialt på oss denne kvelden – for vi var slitne, men vi fikk med oss hovedinformasjonen. Lørdagen startet vi med å bytte biler…. - Aud og jeg byttet plass. Så dro vi ut i «vårt» treningsterreng og der startet vi med å legge ut spor fra en gjenstand. Husker ikke hvor gamle disse sporene ble, men ca 2 timer - tror jeg. Da Ficus skulle gå dette sporet startet jeg med henne løs, derfor fant hun først en liten gjenstand som sporlegger hadde mistet - den apporterte hun. Så forsøkte hun å melde på sekken, men bringkobbelet hang fast i selen som hun hadde på seg. Jeg kalte henne derfor inn og løsne

I går fikk hundene kun trene lydighet. Alle 4 fikk først rase fra seg, før vi for første gang startet med fellesdekk. Jeg var litt spendt på hvordan det ville gå for vanligvis tar vi den sist (sikrere på å lykkes da… ;) Men det gikk over all forventning. Til og med Key og Kahrma lå som små prinsesser. I går tok jeg ikke tiden og gikk vel maks 12 meter ifra, men siden jeg har sviktet litt i det siste har jo ikke Key fått trent ordentlig på fellesdekk og da må man jo ta det litt forsiktig. Jeg er i alle fall superfornøyd med alle sammen J Etterpå fikk de 15 minutters sammenhengende trening hver – ja det er litt lenge, men siden jeg ikke hadde mer tid til rådighet, måtte jeg bare gjøre det beste ut av det. Vi hadde små lekepauser innimellom og det virket som om alle hundene var fornøyde J Startet med Kahrma som jeg trente klasse 1 hopp, avstandskommando og stå med. Vi sleit litt med ståen, men jeg aner jo heller ikke hvordan Maia pleier å trene den….. Så var det Key som fikk en r

Denne lørdagen ville jeg teste om det bare var «flaks» at vi bestod B sporet, eller om Ficus er så flink som hun var forrige lørdag (for da gikk hun ett helt rått spor!), så da ba jeg om ett spor på i underkant av en kilometer med oppsøk, gjenstander og slutt. Etter 3 timer gikk vi sporet. Det hadde ett sporoppsøk på ca 50 meter, sporet var på 800 meter, hadde 4 gjenstander og slutt. Det gikk så det kostet J Ficus slo fint på sporet, jobbet godt hele veien (noe sporlegger – Morten, som var med, bekreftet;) fant alle gjenstandene og slutten. Jeg vet ikke hvor lang tid vi brukte, men tipper på ca 25 minutter. Ficus går i ett behagelig sportempo, noe jeg vil ha – og derfor med vilje har lært henne, så jeg ikke ødelegger meg selv når vi går spor J Hun hadde 3 ganger der hun sirklet, men jeg kjenner at jeg har lettere for å lese henne nå, og Tone har jo lært meg hva jeg skal gjøre når jeg ser hun er av – det fungerer J Sist på dagen gikk vi 2 korte spor. Momentet her var faktisk ba

Ficus gjennomførte MH`en i går og jeg er fornøyd med resultatet selv om hun reagerte anderledes på en del momenter en jeg hadde trodd :) Var i alle fall ingen trusselatferd eller agressjon :) Det må vel også sies at Ficus står for tiden (- ja denne løpetiden har vært laaaang....), så jeg ble egentlig anbefalt å ikke starte.... derfor glad det gikk godt :)  

Denne onsdagen ville jeg bare trene litt feltsøk med Ficus – for dette blir vel det neste vi har tenkt å klare av prøver…. – tror jeg ;) Sonja la ut et tråkket felt på ca 30 x 30 meter med 4 gjenstander i, til Ficus. Etter ca 1,5 time gikk vi det (fordi både jeg og Sonja ville bli ferdige før det ble mørkt – og fordi jeg av erfaring vet at det ikke betyr så veldig mye om feltet har ligget en eller to timer). Feltet var lagt i vanskelig terreng (hogstfelt der masse greiner, kvister og trær fortsatt lå igjen….) Ficus sleit litt med å komme seg igjennom alle steder, men hun avsøkte feltet nydelig og jobbet seg fint inn igjen de få gangene hun kom utenfor feltet. Jeg tror jammen meg hun skjønner hva det går i nå ;) Etter ti minutter hadde hun funnet 3 gjenstander og da det var gått 10,5 minutter hadde hun funnet alle 4 J Jeg synes det er veldig bra terrenget tatt i betraktning. Hun jobbet som en liten helt :D Jepp superfornøyd. Nå gjelder det bare å få en dommer til å dømme oss en

Da er nok et junior NM over. Gratulerer til Maia og Kahrma som fikk 3 plassen - etter en del førerfeil....., men er ikke så lett både å skulle arrangere og å gå selv - det vet jeg alt om. Fra agilityuken 2012. Fotograf: Lene Fossdal Maia skulle egentlig ikke være med som arrangør denne gangen, men da det ikke var andre som kunne (ville) ta på seg oppgaven - og arrangementet allerede var i gang, syntes hun bare hun måtte stille opp som en av styremedlemmene i NKKU. Hun satte derfor oppe nesten hele natta med skjemaer som skulle fylles ut før stevnet. Jeg var sint for det, syntes ikke det er mye rettferdig når man skal opp å gå et såpass viktig stevne neste dag. I tillegg fikk de få som arrangerte og stod på for å få til dette juniormesterskapet masse dårlige tilbakemeldinger. Både under arrangementet og etterpå. Man kan vel ikke si at det fører til noe man ønsker å gjenta..... Det skjedde nok en del ting som burde vært unngått (menneskelig svikt) men i stedet for å lage

Endelig gikk det vår vei J Jeg har aldri vært i tvil om at Ficus kan gå spor – men jeg sliter med å lese henne av og til….. Sporprøven denne gangen var på Bjerkreim. Der er det ett «hekkans» terreng. Og før prøven la jeg ut et nesten 3 kilometer langt spor for Tone – sammen med Key… (Key måtte være med da hun ellers måtte ha vært alene hjemme hele dagen) - det var ikke lett…. Key måtte gå i bånd hele tiden fordi det var sauer i terrenget (og da har vi ikke lov til å slippe hundene) – og Key kan ikke gå i bånd… Jeg hadde nok ikke tatt henne med hadde jeg husket på hvor vanskelig det er å gå der oppe, men gjort var gjort. Vi sleit oss gjennom terrenget. 2 ganger satte jeg fast foten i ett hull som jeg ikke kjente noen bunn på   = «liker ikke»…. 4 ganger gikk jeg på tryne….., men hver gang falt jeg fint uten å skade meg ;) Etter hvert begynte faktisk Key å vente på meg – og ta hensyn til meg (vet det ikke er sånn – men det virket sånn ;) Og langt om lenge kom vi endelig opp til B