Gå til hovedinnhold

Innlegg

Oppsummering - på godt og vondt.........

Oj, så lenge siden jeg har skrevet noe her....., får vel forklare litt.... Jeg har hatt det veldig travelt denne høsten av flere grunner, men vi har hatt mange fine NRH-treninger og  jeg var ved godt mot frem mot A-prøvene. "Dette klarer vi denne gangen", var følelsen jeg satt med - men slik skulle det ikke gå.... Jeg skamgledet meg til samlingshelgen på Tjørn og var pakket og klar da vi plutselig fikk beskjed fra sykehuset, om at mamma var død. Det kom som lyn fra klar himmel. Mamma var innlagt fordi hun skulle ta en del prøver. Men mens hun lå der ble hun verre og verre. Innimellom hadde hun oppturer og vi trodde hun skulle hjem. Så plutselig var hun vekke.... Vi skulle inn til samtale med legen samme dagen som mamma døde - da hadde hun vært på sykehuset i 6 dager. Nå ble det en helt annen samtale..... Det viste seg at heller ikke legene forstod hva som skjedde. De ba derfor om en obduksjon. Dette gikk vi ungene med på, da vi visste at mamma hadde villet det...

Ruin og Rundering

Burde vel fortalt litt om Ruingodkjenningen, men tiden strekker ikke til. Det får være nok å skrive at det gikk ganske bra. Ficus gjorde det hun skulle. Vi har litt vi må trene på før vi kan ta A ruin, - men det er som forventet :) Ficus er i alle fall så miljøtrygg som jeg trodde - og det var hovedmålet mitt denne gangen. Jeg skrev oss opp på B kurset, for å få bekreftet/avkreftet det jeg trodde bodde i trollungen. Det ble bekreftet. Nå har jeg alltid likt ruintrening - og det gjør hundene våre også, så klarer vi ettersøk A, satser vi videre på Ruin :) Får ikke skrevet om alle treningene heller nå, men i går hadde vi en super runderingsøkt. Tror sjeldent jeg har sett Ficus gå så bra - og jeg var også flink.... :) Nå er jeg derfor mye mer optimistisk enn for noen uker siden. Fortsetter treningene slik, så går dette som det skal :D Denne lille filmsnutten tok Tone Larsen av Ficus på Hardangervidda i fjor. Jeg har ikke fått til å laste den opp før nå :)  

B - Godkjent Ruin

Ficus og jeg har klart litt mer en jeg opprinnelig hadde tenkt :)

Oppsummering - resten av uke 36

Fredag våknet jeg av at Eivind litt "halvhysterisk" vekket meg med beskjed om at Dewey hadde hoppet ut vinduet om natta (må ha vert om morgenen - for jeg var ute med alle 3 klokka 05.00 - fordi de var så urolige). Eivind så han i speilet på bilen da han skulle på jobb..... Dewey har denne sommeren blitt livredd tordenvær - aner ikke hvorfor. Vinduet på hunderommet stod oppe og Dewey valgte å hoppe ut da det bråkte som verst - jeg sover ekstremt godt i sånn vær..... Det har aldri skjedd før. Er ca 5 meter ned, der han hoppet - og masse hagemøbler i tre under. Han hadde råflaks at han ikke ble alvorlig skadet. Vi dro til dyrlegen med en gang de åpnet. Her ble Dewey gjennomrøntget. Alt så bra ut men bløtvev, sener og muskler hadde nokk fått noen smell. Dyrlegen var forresten overrasket over hvor fint skjellettet til Dewey var - han er tross alt snart 9 år og brukt aktivt. Hofter og alle ledd var bare nydelige - DET er godt å vite :) Nå er Deweygutten sykemeldt i minst 1...

Endelig øyner jeg ett håp!

Da har jeg/vi denne uken jobbet videre med rundering - og for en rundering! Tirsdag klarte vi å få til 80% av det vi jobbet med - men onsdagen var det vel nærmest 120% :D Endelig øyner jeg ett håp - for en følelse! Vi startet på tirsdag slik vi sluttet på lørdag - da jeg, etter å ha tenkt meg litt om, egentlig hadde sett "noe" positivt på lørdag også (selv om jeg nok ikke fokuserte på det i forrige innlegg ;) Så det ble klapperekke igjen på tirsdag. Deretter gikk Ficus i bilen, og vi trente en annen hund før det var hennes tur igjen. Joda hun jobbet kjempebra! En gang gikk hun ikke som ønsket, men ellers var det lange fine slag :) Nå var det ikke mange slag hun fikk da - men de som var, er jeg fornøyde med :) Onsdag fortsatte jeg på samme måte, men nå var det bare to figuranter - de forflyttet seg i den korte løypa vi hadde valgt. Ficus fikk "klapperekke" - så gikk hun i bilen som sist. Vi startet egentlig "feil" denne gangen - men det virket ...

Forrige ukes Nrh treninger - Rundering i Vigreskogen

Onsdagstreningen bestod av rundering. Ficus skreik av iver da hun forstod hvor vi var, og hun peip da hun fant siste figurant (en av ynglingsfigurantene), men runderte hun bra? Nei..... Vi var i Vigreskogen, oppgaven var ukjent og terrenget der er nok ikke av det letteste for henne - etter stormene i fjor. Hun fant alle figurantene, men jeg vet vi må prestere bedre en dette..... Jeg hadde et håp om at det lange oppholdet fra runderingen ville føre til noe positivt, men det var feil.... Hun gikk fortsatt for korte slag. Tror hun hadde 5 skikkelig fine slag i løpet av løypa - og det er ikke godt nok :( Vi runderte vel ca 550 meter. Jeg "sydde" litt tett fikk jeg beskjed om - og det er jeg veldig enig i. Terrenget må nok ta litt av skylden - og jeg må ta en del av skylden, som ikke sendte henne der det var lettest å gå, men jeg er skuffet likevel.... Lørdag prøvde vi med påvirkning - og joda hun går da..., men så fort hun selv mener hun har kontroll så går hun fortsa...

Ficus og jeg på Hovedkurs for å ta A-ukas Arbeid.

A ukas Arbeid ettersøk, i regi av Norske Redningshunder, på Hovedkurs - Voss. Flott område vi fikk å trene på de to siste dagene :) En enestående og fantastisk uke er over. Jeg har klart mer en jeg trodde - og er imponert over Ficus og måten hun har jobbet på denne uka. Det så en stund veldig farlig ut for uka. Jeg hadde selvfølgelig (- min vanlig flaks) klart å briste en muskel i den høyre leggen, drøye 2 uker før hovedkurs. Lege og fysioterapeut anbefalte meg å droppe hele uka... - Det vil ta 6 - 8 uker å bli frisk, - hvis jeg holder meg i ro, var beskjeden jeg fikk. I tillegg sliter jeg igjen med kneet og skal inn til ny operasjon - så snart jeg har tid ;P Etter mye om og men bestemte jeg meg likevel for å prøve. Jeg hadde ingenting å tape på det egentlig. Jeg fikk sitte på med Sonja opp til Voss, for bilkjøring gikk ikke særlig bra.... Vel fremme ble vi delt inn i lag og jeg kom ikke på lag med noen av de jeg kjente. Derfor måtte jeg be pent om å få sitte p...