I går var det på tide at gutten og jeg fikk litt tid sammen igjen. Valgte også av opplagte årsaker å ta med Dewey, jeg skulle nemlig gå orientering, og han er da den som er best å gå med. Startet med friskt mot. Parkerte og utstyrte meg med vann, godbiter (til Dewey), en ball, kart, blokk, penn, kompass og GPS - og fulgte så kartet (trodde jeg….), men etter en halv times tid der jeg ikke fikk kart og terreng til å stemme overens, begynte jeg å bli ganske fortvilt. Til slutt prøvde jeg å ringe Nina og Krissi, som jeg visste hadde gått orientering der før meg. Jeg ville bare ha hjelp til å finne utgangspunktet. Men ingen av dem svarte…., fikk en tekstmelding fra Krissi om at hun skulle ringe meg opp igjen. Så fortsatte jeg å prøve å finne ut hvor jeg var….. plutselig syntes jeg at det begynte å stemme, og akkuratt da ringte Krissi også, og jeg fikk bekreftelse på at jeg var på riktig vei. For en lettelse! Hadde kastet bort en time før jeg i det hele tatt kom i gang ;-( Krissi trøstet meg...