Bergfruens Kennel

Ja, da er sporet bestått. Gratulerer så masse Kristin og Clara. Kjekt å se dere i aktion i dag :-D Flinke var dere, på tross av den steikende varmen.

Denne helgen er familien ganske så splittet. Eivind, Maia og hundene er i Oslo (de deltar i Oslo hundeshow – og de så på tomt i Setesdal på vei nedover…..) og Marius er i Nordsjøen ett sted…. Oppdateringene fra Oslo er hittil disk, disk, disk…… - Det endte med at Dewey fikk en 12 plass i agility klasse 2 stor, og Taras lag fikk en 3 plass, resten var disk. (og tomten er uaktuell :-( Selv var jeg figurant på A og A-Re prøver i dag. Vi (figuranter og prøveleder) møtte før 07.00 for å gå ut spor. Jeg våknet tidlig (ca. 03.30), men sleit med å komme meg av gårde tidsnok likevel – og i dag hadde jeg ingen å skylde på heller…. ;-) Likevel ankom jeg som første mann, og måtte dermed sjekke mobilen for å være sikker på at jeg var på riktig plass. Joda, jeg var det, og like etterpå kom resten også i raskt tempo oppover grusveien på Sviland ;-D Det tegnet til å bli en nydelig, men varm dag. Og før 08.00 satt vi og koste oss med kaffe og frokost. Skravla gikk og ganske snart dukket de to dommerne

I går var det på tide at gutten og jeg fikk litt tid sammen igjen. Valgte også av opplagte årsaker å ta med Dewey, jeg skulle nemlig gå orientering, og han er da den som er best å gå med. Startet med friskt mot. Parkerte og utstyrte meg med vann, godbiter (til Dewey), en ball, kart, blokk, penn, kompass og GPS - og fulgte så kartet (trodde jeg….), men etter en halv times tid der jeg ikke fikk kart og terreng til å stemme overens, begynte jeg å bli ganske fortvilt. Til slutt prøvde jeg å ringe Nina og Krissi, som jeg visste hadde gått orientering der før meg. Jeg ville bare ha hjelp til å finne utgangspunktet. Men ingen av dem svarte…., fikk en tekstmelding fra Krissi om at hun skulle ringe meg opp igjen. Så fortsatte jeg å prøve å finne ut hvor jeg var….. plutselig syntes jeg at det begynte å stemme, og akkuratt da ringte Krissi også, og jeg fikk bekreftelse på at jeg var på riktig vei. For en lettelse! Hadde kastet bort en time før jeg i det hele tatt kom i gang ;-( Krissi trøstet meg

Krissi og jeg skulle trene spor denne fine ettermiddagen i Vigreskogen. Jeg gikk ut spor for henne, og hun for meg. Jeg skulle bare ha to korte spor, med ikke alt for lang liggetid, for å se hvor Tara egentlig er når det gjelder spor (har fortsatt Tjørn ganske friskt i minne…) Krissi hadde vert snill og gått ut et fint spor for Tara og meg på ca. 300 meter. Tara tok sporoppsøket greit og startet ganske bra på sporet, men etter å ha gått forbi første gjenstand (som lå midt i en vinkel), begynte hun å se spørrende på meg noen ganger under veis i sporet. Akkuratt som om hun ville jeg skulle vise henne hva hun egentlig skulle gjøre…. Tara mistet sporet noen ganger, og jeg sleit litt med å lese henne, men Krissi var med og gikk sporet, så på den måten kunne hun si ja/nei når jeg ble i tvil. Vi kom i mål, - men Tara plukket ikke en eneste gjenstand. På grunn av dette, valgte vi (Krissi sitt forslag) å legge ut ett lite forfølgelsesspor til Tara. Krissi girte Tara opp med en leke, før hun for

Tok med alle 3 hundene på en liten luftetur i går. Tenkte de skulle få bade litt…., men det gikk ikke – folk over alt. Det krydde av skoler, barnehager og joggere. En liten løs hund kom og nærmest ”overfalt” oss - den ville leke…. Jeg hadde min fulle hyre med å holde mine egne tre fast – med en hånd….. De ville jo også gjerne springe løs og leke….., – og eierne stod og lo…. :-( Etter å ha gått noen kilometer, var hundene ganske varme og peste, så jeg la i vei hjemover. Nesten hjemme, møtte jeg på en gruppe med litt spesielle ”ungdommer” de var vel fra 10 – 35 aldersmessig – tror jeg…., ca. 12 stykker totalt. 5 av dem satt på en benk der vi skulle passere, og en sprang rundt og hoiet i strandkanten. Jeg tok inn båndene da vi skulle passere, men så plutselig kom hele gjengen bort til oss. Det medførte selvfølgelig at noen ble surret inn i båndene til hundene, mens andre hylte og skreik. Tara hoppet og danset, og Dewey bjeffet. Kahrma gjorde litt av begge deler. Ungdommene var veldi

Kahrma og Eivind har en liten ”diskusjon” gående for tiden. Kahrma skadet seg i den ene poten i forige uke. Hun begynte plutselig å fossblø. Det viste seg å være en flik av den ene tredepoten som hang helt løs. Hun har sannsynligvis skåret seg på noe i vannet. Derfor sprayet Eivind henne med ”Aloe First” (Denne svir litt mer enn vanlig aleovera, siden det er tilsatt 12 andre urter også – men det skal hindre betennelse m.m. og hittil har hundene våre hatt god grohud. Selv store sår har grodd ganske fort - med denne sprayen og luft). Det gjorde uansett ganske sikkert vondt for Kahrma. For hver kveld siden har hun stukket av fra Eivind, og ser hun at han har en sprayflaske i hånden, er hun lynkjapp ned i underetasjen ;-) Stakkars liten! Likevel merker vi ingenting på henne ellers, verken når hun er inne eller ute. Hun har trent som vanlig bortsett fra de første to dagene, og virker ellers helt normal. Man kan fortsatt se hudfliken, men jeg regner med at jeg snart kan klippe den av. Eller

Jeg våknet grytidlig til enda en travel dag, i nydelig vær på Tjørn. Denne dagen ble en og en kaldt ut til Monica, så fort vi hadde fått i oss litt frokost. Alle fikk forskjellige oppdrag. Noen var figuranter og andre måtte finne figurantene – enten på spor eller ved teigsøk. Da det til slutt var en liten gjeng med nybegynnere igjen, fikk jeg beskjed om å gå ut ett spor på ca. 500 meter for Umi. Jeg gikk der jeg hadde fått beskjed om, men sporet ble kanskje litt lengre enn Monica sa…. . jeg kom ut av tellingen…. - 4 gjenstander ble lagt ut + slutt. Da jeg kom ned igjen fikk jeg beskjed om at vi skulle trene overvær. Da gutta hadde fått trent ble de delt i to, og måtte være figurater, sånn at jentene også skulle få trent overvær. Tara var første mann. Vinden hadde snudd i forhold til det jeg var blitt fortalt, så Tara fikk den siste figuranten først, det vil si - egentlig tror jeg hun fikk ferten av begge samtidig, men at hun valgte å gå til Kai-Erik som hun tross alt kjenner litt fre

Enda en vellykket samling er over i dio 6. Og enda en gang var værgudene med oss. Utrolig!!! Takk til Tone som orker å styre med dette!! Det er mange ting som skal klaffe, og ”vi” tar tingene som en selvfølge. Heldigvis er Tone etter hvert ganske drevet i ”gamet” nå… Til og med 3 eksterne figuranter fikk hun tak i! Takk til dem også for sporty innsats!!! Derfor gikk det også denne helgen som på skinner. Dette til tross for at 2 av instruktørene ikke kunne komme. Desto mer jobb ble det på Monica Kamfjord (DIO4), som kom og som taklet utfordringen det gav utrolig bra. Klart det ikke er lett å skulle dekke 3 instruktører! Men Dette merket ikke vi på Monica, - enda hun var oppe i 06.00 tiden for å gå ut postene for oss ;-) Hun hadde opplegget klart for oss alle, og det var både kjekt og lærerikt. Tror aldri før jeg har vært så mentalt sliten en lørdag på samling. Jeg startet dagen tidlig – som vanlig…. Da det etter hvert ble litt ”liv i leiren” våget jeg meg ut, og der møtte jeg Nina som o

Maia og Kahrma vant klasse 1 Stor i Agility, og ble dermed klubbmestere i klassen :-D Eivind og Dewey kom på 3 plass i klubbmesterskapet i Agility klasse 2 Stor. Jeg og Tara bestod NRH-Apellen på Tjørn-samlingen denne helgen.

Kristin M og Athena ble klubbmester i klasse 3 S i agility i dag. Gratulerer så mye!! Du slo mange go`e i dag :-D

Gratulerer med bestått NRH-apell, i helgen Kai-Erik og Umi :-D

Kjempe gratulasjoner til Sylvelin og Sibbe, som nå er A-godkjente i Norske Redningshunder! :-D

Vi var en gjeng på 4 stykker som var møtt opp kl. 18.00 denne onsdagen - jeg kom selv i siste liten, har problemer med å beregne tiden jeg trenger gjennom Sandnes…… Etter hvert kom enda to stykker, så vi var en god gjeng som var på trening :-D Etter litt skravling fikk jeg beskjed om å legge ut spor for Paul. Han ga ingen klar melding om hvordan han ville ha det, - så da bare gikk jeg. – Tror i ettertid han angret litt på det….. Jeg er ganske ukjent i terrenget på Dale, men har jo vert med i runderingsløypene, derfor valgte jeg å gå langs jorde nesten så langt jeg kom, før jeg vinklet oppover. Et godt stykke oppe i terrenget, fant jeg ut at det var på tide å komme seg tilbake, og snart støtte jeg også på fjellklatrere…., så det stemte visst. Det ble en ganske strabasiøs tur nedover igjen, - med bare en arm – så stakkars Paul……. Aner heller ikke hvor langt sporet ble, men over 1,5 km var det helt sikkert. Kan vel kort fortalt si at Paul lurte på om han hadde ”gjort meg noe” siden jeg ha

I dag har jeg gått tur med alle 3 hundene en og en – og i tillegg trent litt lydighet med alle 3. Dewey var første mann ut, de to andre ble lagt i bilen – for naboenes skyld (Kahrma har ikke tilnavnet Lahrma uten grunn……;-) Først luntet vi på tur. Dewey fikk ”lese avisen” og gjøre sine nødvendige ærend, på vei ut. Så fant vi igjen ynglingsplassen vår, der vi ofte trente før – når det ikke er andre mennesker der. Må tilstå at det sikkert er et år siden sist…. Dewey var ellevill – og flink. Han roet seg ganske raskt, og trente konsentrert og fint. Etter en stund kom det en gjeng med psykisk utviklingshemmede forbi, og de ble stående og se på oss en lang stund, med skrekkblandet fryd….. Dewey taklet det veldig bra. Han fortsatte ganske raskt å trene, og jeg kunne også be han gjøre nye oppgaver. Han fikk skryt av en av lederne i gruppen, og jeg kjente at det gjorde godt ;-) Veldig bra trening for han, som så fort lar seg forstyrre av alt mulig. Da jeg var fornøyd med økta (kunne ikke trene

Tara ”De annige og di” har vert litt redusert i det siste, men i dag (tirsdag) var vi nesten fulltallige. Vi valgte å trene på Tananger. Og jeg ville trene overvær i den gode vinden. Tara fikk være første mann ut, og Kristin og Nina la seg ut som figuranter. Siden det var kjempegod vind, forventet jeg raske funn. Og jo da. Allerede før vi startet slo Tara på ”noe”, men vi måtte ett stykke videre for at hun skulle gjøre funn uten gjærde mellom seg og figurantene. Tara durte av gårde, som hun pleier – med nesa mot bakken…..(det var ikke spor etter figurantene her). Jeg merket med en gang at jeg ble irritert, men sa ingenting. Så plutselig løftet hun hodet og slo skikkelig, hvorpå hun fulgte opp ferten umiddelbart. Kjempekjekt å se. Tara fant Kristin og meldte fint. Kristin sa at hun ikke hadde kommet helt bort, men Kristin hadde hørt henne. Det var uansett ikke snakk om mer enn 1,5 meter, så jeg lagde ikke noe bråk ut av det. Deretter gikk vi tilbake for om mulig også å få ett langt fint

I dag var det mening jeg skulle på trening med Tara og andre ivrige fra NRH, - men den som ikke klarte å stå på beina var meg :-( Hoftene, korsryggen og øvre rygg var helt ødelagt , og sviktet meg helt i dag. Lenge siden Bekhterevsen har vert så ille og slått så hardt til :-( Nå er det ganske visst ikke mange år siden jeg mått bruke krykker hver 17 mai - og jeg tok nok litt for hardt i, i går….. - kroppen min takler ikke å gå og stå på asfalt i mange timer. Surt, men sånn er det bare. Dermed ble det ingen trening i dag heller :-( Får bare håpe jeg er i noenlunde form igjen ganske fort.

Vi var heldige med været også denne dagen, syntes jeg – er vel kanskje ikke så bortskjemte med sol og fint vær her på vestlandet ;-) Vanligvis på 17 mai kommer det alltid minst en regnskur…… Det ble tur på hundene, barnetog, 17 mai lunch, folketog og grilling med ”alt som kunne krype og gå” på oss i år også. Jeg var tidlig oppe og gikk en god tur med hundene før dagen egentlig startet. Været var aldeles nydelig og vindstille så tidlig på dagen, - så det lovet jo bra! Møtte ingen andre ute, så hundene fikk lov til å rase litt fra seg på turen. Etterpå bar det hjem igjen for å gjøre istand til resten av dagen – og hjelpe dem som trengte hjelp for å bli ferdige….. Hundene ble lagt i bur i bilen mens vi dro for å se på barnetoget. I barnetoget er det nå bare Maia igjen hos oss. Hun gikk under St.Svitung ungdosskole. Noen få andre kjente så vi også i barnetoget - som naboer og slektninger, ellers er det ikke mye kjente lengre. De fleste har bare store unger nå….. Etter barnetoget ble det 17

Ha en strålende flott dag alle sammen. God 17 Mai!!

Etter å ha slappet helt av på mandag, og ”bare” fått en 2 timers ”fri-tur” tirsdag, trodde jeg Tara ville vært full av energi denne onsdagen. Men neida! Her var det trav og lunting hele tiden, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg ville starte med funn på de to første slagene, men allerede på første slag skar det seg. Tara kom inn uten melding, men hun hadde vært langt av gårde - og jobbet bra, så jeg valgte å ikke sende på nytt. Det jeg derimot gjorde var å sende på motsatt side. Her fikk Tara ett fint funn på Gro Elin. Så var det nytt funn på Hugo, etter å ha søkt gjennom hele skogen først….., så funn på Gro Elin og Aud etter enda ett langt fint slag. Tara talte figurantene først - før hun tok bittet (fortalte figurantene meg ;-). Nytt funn på Hugo (også her lagt slag, og på bevegelig figurant). Hugo måtte derfor hjelpe henne litt. Til slutt ble det funn på Gro Elin og Aud igjen. Denne gangen kom funnet fortere. Planen min hadde vert 2 funn og så ett par blinde, før det igjen skulle være noe

Eivind tok med seg de to yngste på trening. Maia, måtte på skolen for å være med på ett prosjekt de har på gang der. Derfor trente Eivind begge to. Han var imponert over Kahrma, som tok vanskelige kombinasjoner uten problemer. Hinderhøydene var satt opp veldig variert, for å lære hundene å satse riktig, og Kahrma var kjempeflink! Dewey reiv en del når Eivind presset han, og han ville ikke gå mange hindere frem hvis ikke Eivind fulgte opp. Så her har de noe å jobbe med. Jan hjalp til med å trigge Dewey. Jeg fortalte Eivind at det ikke er nødvendig. Dewey kan doggizenn ;-) Men kanskje på fremadsending er det likevel ok, å ha en som står og frister med belønningen, - jeg vet ikke…. Ellers trente Eivind og Dewey på bli, - og da sa jeg at det eneste som hjelper her er å alltid være konsekvent. Jeg ser på Tara sin bli hvor ødelagt den er blitt etter at hun har trent agility - og ingen lydighet. ”De” får ikke lov til å ødelegge blien til Dewey også ;-)

Mandag var det bare Maia som ville på trening. Vi andre var alt for slitne. Sta som Maia er (- hvem ligner hun på tro… ;-), tok hun med seg Kahrma på bussen til Åsen. Her trente de agility, før de gikk hjem. Det tar ca. en time å gå fra Åsen til oss.

Vi har nå vært igjennom en travel, men fin helg. SBK var arrangør for dette trippelstevnet og det var en del tilreisende, men det meste gikk knirkefritt - bortsett fra litt problemer med kloakken.... Selv hadde vi Oslobesøk (familie), som måtte gå på selvstyr det meste av helgen - men heldigvis klarte de seg bra - og værgudene var med oss. Standen til Agilityshop ble satt opp fredag, og så var det 6 løp pr. hund lørdag og 3 løp søndag. Jeg stod "bare" i standen, - og med bare en arm som kunne brukes ble jeg ganske sliten.... Det er tungt å løfte tunge kasser med en arm... Fredag var vi hjemme ca. 21.30, lørdag ble klokka 19.30 og søndag ble klokka 18.00 - og så skulle vi i bursdagsselskap...... Så jeg tror vi hadde lov til å slappe helt av på mandagen - sammen med gjestene våre. Jeg husker ikke alle resultatene, men vi (Maia og Eivind) kom hjem med 3 gull, 4 sølv og 3 bronse denne helgen, - så misfornøyde kan vi ikke være! Kahrma og Maia fikk sitt første napp til agility klas

Dewey var på konkurransetrening i agility, og var som vanlig ganske flink – på trening……. Fokuset på denne treningen var ”bli” i starten og fart. Dewey takler dårlig at Eivind springer forran/fra han, da river han det meste, - og dette mener Eivind det nå er på tide og plukke av han. Dewey må kunne takle at Eivind er forran han også uten å rive. Mange kombinasjoner er vanskelige og der må føreren kunne plassere seg sånn at han raskt kan komme videre til neste posisjon for å hjelpe hunden videre i banen. Eivind er flink til å føre, men han og Dewey er ikke helt på bølgelengde bestandig. Dewey er jo i tillegg innlært av meg, og med min kropps bevegelser. I tillegg jobber Eivind og jeg veldig forskjellig på agilitybanen - men det kommer vel….. Øvelse gjør mester ;-) Kahrma var bare med ”på kjøtt og flesk”.

I dag måtte Tara til dyrlegen for å ta HD bilder av hoftene. (NRH krav). Hadde fått beskjed om at hun ville være ”fit for fight” etter en liten stund, og at det ikke ville være noen problemer med å trene seinere på dagen. Vet ikke hva de har gjort med henne, men da det var mat-tid i 21.30 på kvelden, sjanglet Tara fortsatt. Da hadde hun sovet hele dagen helt fra vi kom hjem. Tara fikk den første sprøyten 12.30 og den andre ca. 13.00. Først i 01.00 tiden begynte hun å kvikne litt til. Tror rett og slett de må ha glemt at Tara fikk dobbel dose for å sovne, slik at de ga henne for lite oppvåkningsmidddel. Men jeg har ikke peiling, synes bare det er rart at hun skulle være så slått ut, når de sa hun ville være helt normal innen kort tid. Ja, ja nå er det også gjort, 2 sprøyter og 3 bilder skulle til før dyrlegen sa at jeg kan forvente og få en A på hoftene til Tara, – men han har ikke lov til å gi meg noe resultater….. Da er det ”bare” apellen igjen før B-ukas arbeid. - Det nærmer seg….

Etter en 2,5 times tur med Kahrma og Dewey, rakk jeg så vidt miljø-treningen med Tara. Tara hadde forresten fått en god times tur i gatene sammen med Maia og Benjamin. - Men det ble ingen miljøtrening denne mandagen, for huset i postveien var revet. Derfor bestemte vi fire fremmøtte: Nina, Ritva Aud og jeg, oss for å dra på Dale og heller trene litt "vanlig" der. Tara var siste man ut. Hun var ellevill. Jeg klarte nesten ikke holde henne oppover midtlinja. Hun dro som en gal. Jeg ville starte med blindslag, noe jeg også gjorde. Tara heiv seg ut i runderingen før jeg fikk av henne lina, så hun fikk seg ett nykk …., men det så ikke ut til å bety noe. Tara for ut, men gikk veldig skeivt og kort, derfor kaldte jeg henne inn og sendte på nytt. Fint slag. Mens Tara var ute kom det en mann med 3 – 4 barn opp midtlinja, derfor måtte jeg jobbe hardt for å få Tara inn til meg, men hun kom i full fart, så det ble en fin passering. Nå var det meningen at hun skulle finne Aud, noe hun ik

Search And Rescue Dogs Assosiation, Lake Distrikt Meget kort fortalt: SARDA er en redningsorganisasjon i England. De søker kun med overvær, og bruker pendlende halsmelding som meldingsform. De bruker kroppen sin, stemme og fløyte for å dirigere hundene ut der de vil de skal søke. De utnytter hundene på en helt annen måte en det vi gjør, ved å sende dem opp og ned fjellsider og daler, og i vanskelig terreng uten å måtte gå der selv. De må ha diverse kurs/være medlem av diverse redningsorganer, før de får trene egen hund. Må også ha vert figurant en tid (et år?). De har egne figuranter, som ikke trener hund. Det virker som om de har mye å tilføre oss når det gjelder å tenke strategisk i teigsøk. (Er noe feil eller utelatt, så gi meg beskjed!) Kaz, (Karen) Les og Benny ( Dave Benson) kom opp på Tjørn onsdag ettermiddag, sammen med de fleste av oss andre. Noen få kom ikke opp før neste dag og ett par måtte melde frafall pga familie el. Sykdom. Benny var ”Puppy-laget`s” instruktør og ”Pe