Bergfruens Kennel

I dag «forsov» mamma seg – det betyr at jeg først var ute på do i 09.30 tiden. Jeg synes selv jeg er flink som sov så lenge (vi la oss ganske tidlig i går også – i alle fall før 24.00 ;)) Da mamma hadde luftet oss alle 3, dro mamma og jeg avgårde på trening. I dag var det på Sviland vi skulle trene. Jeg har jo vært her et par ganger før – en gang på trening og en gang på tur. Treningen startet seint i dag, pga sporprøver – og sykkelritt i området. Siden vi var litt seine og ganske mange som skulle trene – så ble mamma og de andre enige om at jeg kunne gå i den «nedre løypa», samtidig med at noen andre trente i «storeløypa». Krissi var kjempeflink midtlinjestyrer og Bjørn og Kai-Erik var kuule figuranter for meg. Jeg hadde ikke truffet dem før. Vi hilste litt før start - og så satte vi i gang. Jeg fikk kun lydpåvirkning i denne økta, noe som virket bra. Figurantene hadde fått beskjed om å variere hvordan de satt. Så i dag fikk jeg 2 figuranter som satt, en som satt på huk, 3 som lå o

Endelig har mamma tatt seg tid til å skrive for meg igjen. Jeg klarer jo ikke å skrive selv – enda ;p Vi har hatt mange travle dager siden sist, men jeg har det stort sett bare kjekt. Tara er blitt min nye firbeinte mamma – hun er bare snill med meg. Jeg kan gjøre nesten hva jeg vill med henne – hele tiden. Det hender vi sover sammen i buret vårt – eller vi raser rundt i vill lek. De siste dagene er Dewey også endelig begynt å bry seg om meg :) Han inviterte meg til og med til lek i forgårs – og jeg kan ta både leker og bein ut av munnen på han – noen ganger ;) Mamma sier jeg er ganske grei, men at jeg er litt rampete. Skjønner ikke hva hun mener med det? Det er da min rett å spankulere på stuebordet, stjæle matrester (eller annet) som måtte ligge en eller annen plass, rive ned alle leker (som mamma akkuratt har ryddet på plass i de nye hyllene våre), tygge på vedkubber, rive sundt papir, dra ned alle skoene fra skohyllen m.m, – er det ikke? Når vi er utenfor hender det at je

Oj, nå er det så lenge siden jeg har skrevet noe om hundene våre i bloggen at jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne.... ;) Tara, Dewey og Kahrma har vært på forskjellige agilitykonkurranser – og de gjør det bra for tiden. Som regel ligger de blant topp 3 på konkurranser – og de går feilfrie løp. Derfor er Eivind veldig glad og «på hugget» akkuratt nå. Det er i alle fall sikkert at de deltar på kvalifiseringsrunden til NM individuelt – og på lag. Maia og Kahrma skal også delta i begge deler. Så om en mnd. braker det løs ;)) Dewey har også «klatret» blandt norges beste, store, klasse 3 hunder. Han lå på 48 plass i sommer, men er denne høsten klatret til 11 plass. Det må vel være bra!? Tara ligger på 6 plass. Hun er ikke lenger rask nok til å slå de kjappeste, men hun går fortsatt gode løp og er ganske stabil. Kahrma har blitt veldig bra, hun har tross alt bare gått i klasse 3 et par måneder – og ligger vel på 34 plass på Agipro ;) Hva er det så som har gitt disse gode resultatene?

Gratulerer så mye med bestått mørkerundering Aud og Mist! :D

Resultatene finner dere her: http://rallylydighet.blogspot.com/   ;)

Jeg fikk en dag – for ikke så lenge siden, en overraskende telefon – om jeg ville være prøveleder i Nrh.... – før jeg egentlig fikk tenkt meg om, hadde jeg sagt «ja». Jeg vet jo hvor avhengige vi er av hverandre for å nå målet – og denne gangen var de visst i beit for folk. Det er mange ressurser som skal i gang hver gang det er prøver. Foruten dommere og prøvedeltakere, må man jo ha både prøveleder og figuranter. Det kan være et styr å få «kabalen» til å gå opp. Jeg tenkte som så: En gang kan det være jeg som er avhengig av at andre stiller opp – og «man skal gjøre mot andre, det man vil andre skal gjøre mot seg» – Jeg visste jo at jeg «bare» skulle trene denne dagen – så selv om jeg hadde gledet meg masse til denne treningen, kunne jeg jo bare ikke si nei. Etter noen dager gikk det så opp for meg hva jeg hadde sagt ja til :p Jeg hadde jo egentlig ikke peiling på hva jeg gikk til! Ja, ja jeg fikk gjøre mitt beste. Det viktigste må være at alt blir riktig for prøvedeltakerne - tenkte

Gratulerer til vår gode venn Johnny med Cindy, som i dag ble tatt ut til å delta i Nordisk i Agility! Kjempebra!!

Aud med Speedy, Bjørn med Krimp, Tone med Isi (Re), Anders med Jelp (fra Haukeli) Alle bestod prøvene i dag - de er bare så rååååå!!!! :D Dette betyr at Rogaland har fått 3 nye ekvipasjer. Waoh!!! Takk for hjelpen til de "faste" figurantene: Gro Elin, Ritva og Morten. Og takk til dommerne Sylvelin, Tone og Anders. Hva skulle i gjort uten dere??

Endelig fikk vi vært med på en onsdagstrening – og det var såååå kjekt! Dere skjønner vel alle at da gikk det bra ;D Kort fortalt så var Ficus 4 mann (hund) ut (av 7: Ritva, Morten, Line, Kristin, Steffen, Runar og meg ), så mørket var begynt å senke seg, og jeg hadde sommerfugler i magen. Ville hun takle dette? Hvordan skulle jeg gjøre det? Det var ingen å spørre (som selv følte seg 100% sikker på hvordan dette burde løses) så jeg måtte følge magefølelsen min. Jeg hadde en plan B – hvis tingene ikke ville fungere – er jeg ikke blitt flink :p Jeg valgte lilleskogen pga mørket og pga at Ficus ikke kunne få syn – bare lyd. Det har vi jo ikke brukt mye av, men takk til de som har sagt til meg at det var lurt å introdusere Ficus for «alt». Det hadde jeg igjen for denne kvelden :) Jeg valgte også med vilje en «ny» figurant for henne. Steffen. Dette for å generalisere figurantene med en gang. Jeg har prøvd å ha en ny figurant på hver eneste trening – og kommer til å fortsette med det,

Helgen ble brukt til agilitytrening for de to eldste hundene og Eivinds del. Det var egentlig treningshelg – der Eivind skulle være ansvarlig sammen med Johnny, men det ble avlyst. I stedet skulle de som ville bare trene sammen, men det endte visst med at Eivind hadde treningen likevel..... – med litt hjelp av Jan. Ficus og jeg tok det helt med ro søndag. Jeg hadde masse jobbing med et kompendium som jeg holder på med – og slikt tar tid..... Jeg mener jo også – som før sagt, at hundene har godt av en hviledag av og til. Så bortsatt fra to små apportøkter (som gikk kjempebra – nå trente vi inne...) gjorde vi ingen ting. Ficus var flink. Hun slappet av og sov mye. Ellers fikk hun et tyggebein innimellom – siden hun klør sånn i tennene. Siden hundene hadde fått denne type trening – og masse bursitting i helgen, valgte jeg å legge mandagen opp slik at de skulle få en skikkelig tur, der de kunne få bruke seg som de selv ville. Jeg har ikke så mye tid til over på mandager, så valget va

Mamma og jeg dro avgårde til trening – de to andre ville veldig gjerne ha vært med..... Vi annkom som 3 ekvipasje, og jeg fikk luftet meg bitte litt før trenig – hilst på «folka» og på Gucci. Så bar det i bilen for å vente på tur.... Da det endelig var min tur, skjedde det mye rart. Den første figuranten gikk ut fra midtlinja, så den fant jeg med en gang. De neste var ute i terrenget og jeg måtte brukte vekselvis syn og blanding av syn, lyd og lukt for å finne dem, - men mamma var ikke helt fornøyd.... Jeg fant alle figurantene bortsett fra en – det tok menneskene for noe de kaller for «tomslag» ;) To av figurantene ville jeg ikke ut til med en gang – og mamma var nok litt skuffet. Jeg gikk et stykke ut på den første, men da jeg fikk syn på overkroppen – som vendte rett mot meg (det er noe mamma nå er helt sikker på at jeg ikke liker), stoppet jeg opp. Mamma kjenner meg så godt nå at hun vet hvordan jeg er. Den andre fordi den var så rar med de store flaksende vingene høyt oppe i

Det var en så flott dag denne dagen at mamma la alt annet «til side» hun vill ta oss med ut på tur. MEN hver gang vi var på vei ut av døra ble vi forhindret av at mobilen ringte, den siste gangen hadde vi kommet oss ut – men så måtte vi gå hjem igjen fordi det var en som skulle hente noe hos oss. Mamma hadde til slutt gitt opp å komme seg så langt avgårde – ikke hadde vi bil heller – den skulle Einar låne...., men ut skulle vi! Vi rakk å få gått på do, og så valgte mamma å kaste litt ballkaster med oss – siden vi hadde en halv time på oss før vi måtte være hjemme igjen. Da mannen hadde hentet det han skulle – og Einar hadde fått det verktøyet han skulle låne – lastet vi opp på nytt – mamma med sekk, og vi med seler og bånd. Så bar det ut igjen. Og nå ble vi ikke avbrutt :D Vi gikk for å trene. Mamma trente først apport med oss alle 3. Jeg måtte trene noe mamma kaller «hold fast» og «plukk opp» Mamma sa vi hadde et lite tilbakefall i dag. Hun regnet med at det var pga alle forstyrr

Gratulerer til Aud og Mist med bestått feltsøk onsdag kveld - i dèt plaskregnet!! :) Knallflinke jenter!! (Har desverre ikke bilder av dere)

 Jammen har tiden gått fort.... Det har også denne uken skjedd ganske mye. Mandag var vi ute på tur i regnet. Vi gikk litt utenom allfartsvei, så vi firbeinte fikk gå løse og kose oss. Det var veldig kjekt – selv om vi blei dassblaute.... - og mistet mobilkontakten midt i Stavanger by! Hi, hi!! Det var forresten ikke det eneste vi mistet. Vi mistet også leiebåndet mitt.... mamma ble litt irritert, siden hun ikke husket helt hvor vi hadde gått. Det endte med at mamma ba oss om å lete. Jeg forstod ikke helt hva hun mente, men jeg løp rundt etter de andre to – det var ganske kjekt :) Etter å ha gått frem og tilbake 2 ganger fant mamma endelig båndet selv, midt blant noen steiner der hun hadde måttet klatre for å komme frem ;) På ettermiddagen luftet pappa oss, og så gikk han på agilitytrening med de andre to, mens mamma og jeg trente apport... Tirsdag var vi ute på treningstur på dagen og på kvelden ble vi hundene, med mamma på kurs, for ellers måtte vi ha vært alene hjemme på ubest

I dag har vi trent litt apport igjen. Bare små økter – men veldig intense. Selv om vi nettopp er startet på apporten så stiller jeg høye krav til Ficus. Jeg vil at det er fremgang på hver eneste trening – hvis ikke så har jeg gjort noe feil... Jeg har nemlig ingen som helst tro på at hunder er dumme, men hvis de slipper unna med en lettere oppgave så gjør de heller det – og så blir vi stående «på stedet hvil» Det gidder jeg ikke. Derfor stiller jeg krav. Ingen belønning hvis ikke Ficus prøver litt ekstra på å få til noe. Selvfølgelig så kan jeg ikke forvente mer en hun har lært, men så lenge jeg shaper så vil hun prøve seg frem for å finne ut hva som fører til belønning. I tillegg så viser jeg henne med hele meg når jeg er fornøyd. Da jubler jeg, blir leken i kroppen (eller leker med en leke) gir henne en jackpot ol. Med andre ord hun får valuta for små gjennombrudd som fører til fremgang. Dermed blir hun enda ivrigere på å gjøre meg «til lags» - det er jo gøy når mamma også hiver seg

Mamma og jeg dro avgårde på Nrh-trening lørdag – etter at vi hadde gått en tur med de to andre først. – Både Tara og Dewey ville forresten veldig gjerne ha vært med. De var begge helt klare for trening da mamma bar «Nrh- kassen» ut i bilen – men det var bare jeg som fikk være med.... Da vi kom frem var de fleste andre kommet, jeg ble dermed 3 mann i rekken. Mamma klarte ikke dy seg, men «måtte» bare spørre hvordan hun skulle gjøre dette – fordi jeg fortsatt kan reagere på syn. Mamma vil «ta tyren ved hornene» og jobbe med dette med en gang – samtidig er hun redd for å fokusere på det negative – for da blir det fort en ond sirkel.... (Pappa hadde sagt at hun ikke skulle tenke mer på det – men mamma klarte som sagt ikke å la det være... – særlig nå som jeg også er kommet i det mamma kaller «den første spøkelsesalderen») Det hele resulterte i at jeg stoppet opp og bjeffet på første figurant. Selv om jeg så at han løp ut – og forsvant. Jeg løp villig et stykke, men så stoppet jeg opp.

Onsdag ble det langtur på hundene – i alle fall for Ficus. Det bare kriblet i meg etter å komme ut. Aller helst ville jeg tatt en fjelltur – men det er mange hensyn å ta med en liten valp i huset.... Vi gikk en god time på Hellestø. Uheldigvis glemte jeg kamera (som vanlig...) Jeg var litt betenkt på om hun skulle få være med på en såpass lang tur – men så kom jeg på en som en gang sa at en gang i blant er det ikke så farlig...... Det er jo ikke det at hun ikke klarer det, men man bygger jo opp et stress og et aktiviseringsbehov som kan føre til problemer seinere (i voksen alder) om man gjør for mye med valpen. Så det er det jeg har i bakhodet. Dagene er jo stort sett travle nok for en liten «baby». Ficus hadde det kjempekjekt på tur. Hun gikk også spor i sanden, der hun undersøkte fotsporene til en som hadde gått der før oss – med stor interesse. Veldig interessant å se ;) På kvelden var det valpekurs – nok en årsak til at vi ikke burde tatt en lang tur på dagen. Men Ficus overra