Bergfruens Kennel

Gledet meg til å få gå spor i mer uberørt terreng med Ficus – vet ikke helt hvorfor, men... ;) Så Tjessheim og ganske langt spor var målet i går. (Jeg tenkte 700 – 800 meter, med gjenstander). Det var bra vær, noen plussgrader og en god del vind da vi startet dagen. Noe anderledes da vi dro hjem litt før 16.00.... Da hadde det bøttet ned med regn og var blitt ganske mye kaldere i været. Terrenget vi ble tildelt var mark med langt dødt gress. Bakken var frossen og mange steder var det så mye is at vi ikke kunne gå der. Det var også mye sørpe mange steder. Pga vinden gikk vi opp til gjærde og gikk sporene ned mot standplass. Jeg gikk for Line og Joy og hun gikk for meg og Ficus. Jeg la først ut ett vanlig spor til dem på ca 550 meter, så gikk jeg opp igjen og la ut et gjenstandsspor på ca 250 meter. Etter 2 timer skulle vi gå sporene. Vi ville gå dem paralellt. Dette fant vi vel ut i ettertid at ikke var så lurt..., men, men. (Vanskelig å hjelpe hverandre da). Ficus satt seg på spore

Siden Ficus nå får lov til å trene igjen, har jeg «tusen ting» jeg vil trene med henne, så i dag (onsdag) dro hundene og jeg for å trene skikkelig for første gang på lenge. Med skikkelig, så mener jeg planlagt trening – som tar litt tid.... Jeg startet med å legge ut ett ca 300++ meter langt spor for Ficus, med 3 gjenstander og slutt. Så tråkket jeg et stort felt og la ut 12 gjenstander. Deretter luftet jeg hundene litt. Dewey Etter en kjapp luftetur gikk Tara og Ficus i bilen, så startet jeg treningen med Dewey. Det var *burlek* som var i fokus denne første – og andre, økta for Deweys vedkommende. Det gikk veldig bra. Vi hadde en grei fremgang, så nå ser det ikke helt håpløst ut lengre ;) Han tilbød ganske visst *sitte bamse* noen ganger, men det bare ignorerte jeg ;) På slutten av andre økt var vi kommet så langt at han søkte buret – og la seg ned med alle labbene inne i buret, mens det lå en synlig avstandsbelønning ca 10 meter ifra han. Vi begynte også så smått på *sitt inne

GRATULERER DEWEY OG EIVIND! (Foto: Ian Watts) Da ble NACH Vokterens Dewey også årets Aussie i agility/hopp klasse 3, 2010. Fører var/er Eivind. De hadde en utrolig fremgang i året som gikk, og vi håper denne fremgangen kan fortsette også i 2011 :)

Da har Ficus vært en ny runde hos dyrlegen. Han mener fortsatt at det ikke er noe alvorlig med henne – og anbefaler meg derfor bare å vente med noen form for behandlig til hun er over ett år. Begrunnelsen er at det ikke vises noe på prøvene og røntgenbildene og at hun periodevis er helt fin. Men siden det ikke hadde noen effekt å prøve å holde henne rolig – hun blir nesten verre da.... eller å medisinere henne, så får vi nå lov til å trene. Vi trenger ikke trene det som belaster mest da...., men han mente ikke at jeg måtte være så forsiktig som vi har vært med henne. Kroppen blir som regel bedre av å bli brukt sa han – dette gjelder også hunder. Det eneste er at jeg må føre logg – slik at vi kan se hvordan dette utvikler seg – og det skal jeg vel klare;)) Han mener at ved å bli brukt vil hun bygge muskler som igjen kan føre til at tingene stabiliserer seg slik at det som eventuelt plager henne nå, vil forsvinne. Hun er i følge røntgenbildene heller ikke ferdig utvokst enda. Faktisk va

Gratulerer til Maia og Kahrma som ble Årets belger i klasse 2 både i Hopp og Agility i 2010. Dette betyr at hun har slått ut alle andre Belgere i klasse 2 i Norge, året 2010. En bragd av en 16 år gammel jente synes jeg. I tillegg startet de i klasse 3 med Agility Cert høsten 2010 og bare 3 måneder seinere er de med og vinner lag i Norgesmesterskapet. Dette må være bra!!! Bildet er fra Fionia Cup 2010 (Fotograf: Kristine Rimestad)

Gratulerer til Steffen og Betzy som bestod feltsøket i går! 

Da er det 23 sporet til Ficus i boks. Jeg hadde alle planene klare – trodde jeg ;)) Ficus skulle få gå kryssede spor for første gang (i alle fall som jeg vet om ;) Men når man får så (u)erfarne sporleggere som jeg fikk, er det ikke lett å få det som man vil ;P Kristin M la ut sporet og Ola skulle krysse (begge er A-godkjente hundeførere ;P) Problemet var at de tenkte mye mer innviklet enn meg, så de la ett flott spor for mer erfarne hunder – men for Ficus var det første gang hun skulle gå ett krysset spor – og da ble det litt vanskelig for oss... Jeg hadde tenkt at Kristin skulle gå sirka rett frem på jordet – og at Ola skulle gå i sikksakk over slik at det ble noen kryssninger. Så ville jeg ha en gjenstand 5 – 10 meter etter kryssningen ca sånn: Da ville jeg kunne ta opp igjen sporet om vi gikk av – tenkte jeg, fordi jeg visste at sporet gikk rett frem.... Slik ble det ikke..... Derimot ble det ca. sånn: Dermed sleit vi da vi ikke klarte å finne første gjenstand... Ficus var så o

Onsdag trener jeg jo ikke selv på kvelden nå i mørket, derfor har jeg sagt ja til holde et kort apporteringskurs for en raseklubb, mens Ficus og jeg venter på lysere kvelder. (Jeg vil kunne se hva vi holder på med når vi driver med innlæring av nye ting – og siden vi ikke får lov til å rundere på en stund, velger jeg derfor heller å holde meg hjemme). Det var en liten gjeng på 7 Berner Sennen, en Blanding og en Rotweiler som møtte opp til apporteringskurs. Og gjett hva? Jeg hadde bommet på tiden! Kjempeflaut! Trodde jeg hadde all verdens tid, og så kom jeg for seint. Er visst blitt litt ustrukturert med alderen.... Huff. Heldigvis var det ikke veldig mye, men jeg hater å komme for seint.... Vi hadde først litt teori, sånn at de skulle få en liten forståelse av treningen, men alle var på ganske forskjellig nivå, så her gjaldt det å finne det rette for hver enkelt hund. Jeg tror vi klarte det ;) Det var i alle fall veldig interessant. Jeg trodde opprinnelig vi skulle møte på mange f

Jeg tok i mitt forrige innlegg for gitt at folk visste hva godbitsøk var, beklager! Det er jo først de siste årene jeg selv har brukt dette aktivt – så jeg burde egentlig visst at ikke alle kjenner til dette. Det er rett og slett et søk etter godbiter som er strødd ut over ett området. Man velger selv størrelsen – og hvor tett man hiver ut godbitene = vanskelighetsgraden. Dette blir som regel brukt som aktivisering for hundene. Da får de brukt flere av sine iboende og naturlige instinkter. Dette er også en fin måte å lære hunden å søke på. For hunder som ikke har gjort dette før kan det være mentalt slitsomt – det kan se ut som om det har løpt en lang tur når de er ferdige. Dette er normalt ;) Hundene blir som regel også ganske tørste av dette – bare til info. Innlæring Jeg har ikke vært så bevisst på dette. Hundene mine har gjort det naturlig – og valpene har lært det via modellæring ( = ved å se på de voksne hundene og etterape dem), men slik kan man gjøre det: 1. Start

Lykke til videre mot A ;)

I dag var det ny sporlegger for Ficus – hun har nå hatt 3 forskjellige sporleggere + meg ;) Jeg bestemte meg allerede i går kveld for hvordan jeg ville ha sporene (flink? ;) Spor 20 skulle være 300 meter og 2 timer gammelt – uten figurant, men med sporslutt Spor 21 ca 200 meter og 3 timer gammelt – uten figurant, men med sporslutt Spor 22 ca 150 meter og så gammelt som jeg kunne få det – med figurant. Terrenget spillte ingen rolle. Det ble Gro Elin som skulle gå ut sporene for oss. Hun måtte gå to av sporene på nytt pga for mye forstyrrelser i sporene hun hadde gått – det er grenser for hva Ficus takler enda ;) (en annen «sporlegger» bare et par meter ifra, for eksempel...) Derfor ble det litt kluss med rekkefølen av lengden på sporene – men det betyr egentlig ikke så mye. Til slutt var sporene lagt ut og ca 12.30 gikk vi det første sporet. Helen og Bjørn ville være med og se. Det var uvant for både Ficus og meg. Ficus slo på «feil» sporoppsøk flere ganger. Jeg reagerte på det,

Vet noen lurer på hvordan jeg har fått dette til med Ficus. Hun lå i dag 6.40 minutter – 3 av disse var jeg helt i skjul. Hun er nå 8 måneder gammel, og vi har ikke trent såå mye... ;) Dette er noe jeg fant på da jeg skulle trene Dewey i fellesdekk, for jeg sleit med å gå i skjul med han – mammadalten (nå pappadalt ;) Skal man ha hunden til å bli lenge på ett sted så er det å bruke avstandsbelønning – eller i hvert fall maksimal belønning utrolig viktig. Hunden ligger i bli fordi den vet den har noe kjekt i vente. Selv har jeg funnet ut at det maksimale for mine hunder er ett godbitsøk etter fellesdekken. Dette gleder hundene seg sånn til, at de ligger som små dronninger (- og konge) for å få lov til å få denne belønningen. Dewey lå på det lengste 20 minutter i fellesdekk – da vi hjalp Snuppa en gang i sin tid. Og han gjør det kun pga belønningen han vet han kan forvente seg. Den gangen var det bare avstandsbelønning i form av en godbitskål eller en leke som var tilgjengelig – men

9 februar var Vokterens Donnaldkull 6 år. Tenk at du har vært hos oss så lenge alt! 8 uker gammel - med mamma på jobb ;)  8 uker gammel - første møte med hester....   Du var da søt ;)   Tatt for noen dager siden - en voksen, flott gutt :) Her er du i ditt ess Dewey! Fioniacup sommern 2010    I året som gikk ble du Agility Champion - og fikk tittelen NACH Gratulerer til Dewey og alle søsknene hans!

Etter Moelven så velger vi av hensyn til andre, å holde hundene våre unna andres hunder i ca 5 dager - da vi vet det har vært kennelhoste der oppe. Nå virker det ikke som om våre er smittet pr. dags dato (de skulle begynne å vise tegn på dette fra 3- 5 dag i følge dyrlegen) – men vi trenger ikke ta sjangsen på å spre den «dritten». Alle våre er jo også vaksinert – heldigvis. Så da gjelder det å aktivisere gjengen – uten å trene agility. Passer meg egentlig perfekt, siden vi har en del lekse til april.... Så i dag var de 3 hundene og jeg ute for en «liten» treningsøkt – den ble på 3 timer.... - og vi hadde det kjempekjekt – kanskje ikke Tara da.... Jeg kjørte til en av de gamle treningsplassene våre – der har Ficus bare vært en gang før. Så startet jeg med Dewey. Han trente på stå, sit, dekk på kommando – tror vi klarte 12 etter hverandre – uten feil! Han er virkelig en raser på de kommandoene – samme hva Thomas sier ;) (Han mente jeg hadde tatt meg «vann over hodet» her, men det tro

I dag ble det Nrh-trening igjen. Jippi!!! :D Vi skulle - overraskende nok, trene spor ;P Line fikk jobben som sporlegger og figurant i dag. Hun la ut 3 spor til Ficus på mellom 100 og 150 meter. Altså ikke så lange (jeg fulgte rådet til Aud fra forrige trening ;) Det første sporet (spor 16) ble ganske visst «bare» 70 minutter gammelt, men Ficus fikk ikke påvirkning slik hun fikk på forrige trening. Line viste meg hvor sporet var, så jeg gikk inn litt før sporet (slik at vi «snublet over sporet» når vi gikk fremover). Ficus slo på sporet ganske raskt. Hun jobbet seg først litt bakover, men etter ca 1,5 meter snudde hun og durte fremover. En bestemt ung dame :) Jeg så figuranten og lurte fælt på om Ficus gikk feil vei, men hun gikk så sikkert at jeg valgte å stole på henne (- mesteparten av veien ....;P ) Likevel klarte jeg å dra henne av. Grr....!! Heldigvis lot hun seg ikke «pille på nesen» hun valgte på ny å gå der hun ville og nå lot jeg henne bestemme... – det viste seg at hun had

Gratulerer med bestått mørkerundering 2 februar, Anders og Bozco! Gratulerer med bestått feltsøk 29 januar, Kai Erik og Clara!!

Dewey og jeg på kurs Hvorfor meldte jeg meg på her..., ja si det.... Det var tilfeldig at jeg fikk høre om det da jeg gikk på valpekurset med Ficus. Jeg bestemte meg ganske kjapt for å hive meg på – hvis jeg fikk lov hjemme.... Jeg vet jo at det bare er dette året jeg har tid til sånne «utskeielser» - hvis jeg skal klare å komme i mål med Ficus – som godkjent redningshund. Og nå tørstet jeg virkelig etter «ny innputt» for egen del. Det var med ganske blandede følelser jeg møtte opp til første kursdag – ikke minst fordi jeg to dager før hadde fått vite at Ficus ikke kunne trenes aktivt akkuratt nå – og jeg derfor måtte ta med meg reservehunden, Dewey. Men også fordi jeg på forhånd var litt skeptisk, men likevel nyskjerrig - på dette trenerkurset. Har jo hørt og lest mye om Thomas og Fanny, men har nok likevel ikke forstått alt..... (- kan jeg innrømme nå ;P ) Jeg hadde fått tilbud om å hoppe rett på trinn to – som visstnok inneholder mye mer konkurranserettet lydighet – men det ville

Jeg rekker ikke å oppdatere blogen. Skriver treningslogg, men det er i så korte vendinger at det ikke er noen vits i å legge det ut her. Er lite sannsynlig at noen hadde forstått så mye av det ;p Fredag var hundene og jeg en tur på Sviland. Jeg var fortsatt satt ut etter det med Ficus, og prøver meg frem for å se hva jeg kan trene med henne. Jeg valgte å gå en liten tur ca 30 minutter før vi trente litt feltsøk. Denne gangen gjorde jeg det ordentlig;) Tråkket opp feltet 35x35 meter – med sløyfer, og tråkket deretter inni. La ut 12 gjenstander, sånn at alle hundene skulle få finne «noe». Så ventet jeg ca 15 minutter før vi satte igang. Hundene begynte straks å søke. Dewey var førstemann inn med en gjenstand, så Tara. Jeg hadde med kameraet for å ta bilder, men ble helt satt ut da Ficus også kom med en gjenstand – en tutt;) Jeg prøvde å få tatt bilde, men det ble ikke noe bra.... Mens jeg belønte både Ficus – og de andre to som også hadde funnet noe, kom Ficus med enda en gjenstand –