Bergfruens Kennel

Far: N UCH Light My Fire Lurabo Mor: N UCH N ACH N A(H)CH DK AGCH Ficus De La Vie Pastorale Under over alle under er skjedd. Mandag for en uke siden, på rallytreningen var Ficus unormalt flørtete. Jeg stusset og da det samme gjentok seg på tirsdag fant jeg ut at jeg måtte sjekke henne. Joda det var misfarging på papiret. Ficus overrasket igjen. Vi hadde helt slått fra oss å få ett kull til på Ficus, siden hun har passert 8,5 år og bare hatt 3 løpetider etter forrige kull (på 4 år). Vi veide litt for og imot, før vi kom frem til at vi måtte forsøke å pare henne en gang til. Det til tross for at Ficus og Eivind da ikke har mulighet til å satse på uttak og landslag i år - sannsynligvis for siste gang.... Onsdag, nøyaktig 4 år etter at forrige kull ble født, bar det derfor i vei til veterinær for helsesjekk og testing. Testen viste at hun var høyløpsk.... Hjelp! Hvordan skulle vi rekke til den utvalgte hanhunden nå? Det ville vi ikke klare, i tillegg vi...

Oj, Trodde jeg hadde lagt ut dette for lenge siden. Jeg er visst helt håpløs for tiden. Ja, ja. Bedre seint enn aldri heter det visst, så her kommer innlegget jeg skrev for en god stund siden.... Tenker det er på tide å presentere det nye håpet mitt; Rockrose.  Allerede for ett over ett år siden begynte vi å planlegge ny valp. Det var meningen at Ficus skulle pares og at vi skulle beholde en valp etter henne. Sånn gikk det ikke. Ficus kom aldri i løp, hun har enda ikke hatt løpetid, så alle planene falt i grus. Etter det vinglet vi frem og tilbake. Hva skulle vi gjøre. Da sjokket kom og vi måtte avlive Dewey og Key, ble vi nærmest rotløse. Vi tenkte en stund på å bare roe ned, men livet ble for kjedelig uten alle hundene. Diego og Lucie var etter ett år hos oss, flytte sammen med pappaen sin hjem igjen til Karmøy. Så fra 7 til 2 hunder på ett år var brutalt. Jeg savnet sånn å komme meg ut på treninger og den sosiale omgangen sammen med andre hundefolk. Så etter en so...

Pedigree - Stamtavle Rockrose Run to the Hills HD - B AD - A Fullt tannsett Født - Born: 13.07.2018  

I år klaffet det helt for Ficus og Eivind i Finland. De vant gull både individuelt og med det Norske mellomlaget i Nordisk agility mesterskap . Jeg satt hjemme foran tv-skjermen og hoppet mens de gikk. Og da jeg forstod at de hadde vunnet spratt tårene. Det var vanvittig spennende.  Team  Individuelt  Ikke bare vant Ficus, det ble Norsk også på 2, 3 og 4 plass! Fantastisk!  (Pst. De Norske small hundene gjorde det også bra!) Ficus pleier å mangle 2-3 sekunder på de kjappeste, når alt klaffer, derfor hadde jeg ingen forventninger på forhånd. Selvfølgelig drømmer vi om å vinne ellers hadde vi ikke kjempet, men det er så sinnsykt mange gode ekvipasjer vi kjemper mot at jeg ikke helt hadde troen. Jeg skriver "vi" selv om det er Eivind som løper med henne. Det er tross alt min hund og det er jeg som har grunntrent henne. Dette har vert ett halvår med mye skader på Ficus. Vi har derfor fått trent mye mindre enn vi planla og det har gått me...

I går kom den tunge dagen da vi måtte gi slipp på Dewey og Key. Dewey var gammel så han var vi begynt å forberede oss på, men at vi også måtte gi slipp på Key, kom som lyn fra klar himmel. Dewey kunne nok gått enda en liten stund, men han har gått på medisin i flere år, helt siden han sluttet å konkurrere. Allerede da han var 10 år begynte vi å forberede oss på at hans tid var omme. Nå klarte han nesten ikke å gå, kroppen sviktet, så selv om han gjerne ville være med på alt klarte han det ikke. Han nøt fortsatt respekt hos de andre hundene, men vi så tendens til at Diego begynte å yppe seg. Jeg har valgt å være hjemme denne sommeren - for å ta vare på Dewey, men sånn gikk det ikke. Han sleit i varmen, han sleit med å gå - bakparten sviktet stadig, han pustet tungt, han ynket seg og peip både om natta og når han sov om dagen og han gråt når han ikke fikk være med pappa på trening. Vi økte medisineringen, men så at vi snart måtte la han få slippe. Vi kunne ikke la han leve...

    Rallylydighet I denne hunde-sporten er glede, samspill og holdninger det aller viktigste. Ønsket er at alle øvelsene utføres på en naturlig og flytende måte. Det er viktigere med samarbeid, godt humør og en positiv holdning - enn presisjon. Øvelsene kan bestå av momenter fra lydighet, freestyle og agility alt etter hvilken av de 4 klassene man går i. Rallylydighet utføres ved at man orienterer seg etter de 15 – 22 nummererte skiltene som er satt sammen til en bane, av en dommer. Skiltene forteller deg hva du skal gjøre, enten på stedet eller videre til neste skilt - derav navnet Rally. Mellom øvelsene som står på skiltene skal ekvipasjen gå line-føring/fri ved fot, dersom ikke annet er beskrevet på skiltet. Dommeren forholder seg taus under hele konkurransen og trekker poeng etter som ekvipasjen gjør feil underveis. Det er en utfordring å gå en rallybane. Banene er aldri like, det går på tid og det er fort gjort både å gjøre feil - og å gå f...

Fant ett gammelt innlegg jeg ikke hadde publisert. Dette blir sannsynligvis ett langt blogginnlegg, - for spesielt interesserte. Vi har vært på Torpomoen, kjørt gjennom Sverige, deltatt i Dania Cup, og feriert på Jylland. Nok en sommerferie er over, etter 3 uker på farten. Eivind, jeg og 3 hunder dro av gåre på campingvognferie en fredag ettermiddag tidlig i juli. Målet var Torpomoen søndag før 18.30, så vi hadde god tid. Vi kjørte først sørover til Kristiansand, deretter mot Evje. Her fant vi en fin rasteplass der vi kunne overnatte. Det var ganske vist litt søppel og vogna måtte stå på asfalt, men det var ett nydelig turområde rett ved, og da gjorde det ikke så mye. Vi skulle jo bare slappe av litt og overnatte før vi dro videre. En liten tur før leggetid. Bildene over viser turområdet ved første overnatting. Bilde 2 og 3 er fra morgenturen, i stille rolig og ensom natur. Så varmt at jeg heiv av meg t-skjorta - herlig. Dagen...