Bergfruens Kennel

Vet ikke om jeg kan si at det gikk bra – men det kunne vel vert værre.... Vi startet dagen hos dyrlegen – og der var vi i over 3 timer. Først tok Ficus rabisblodprøve, og siden de nå hadde «tappet» henne for blod, så tok de like godt boreliaprøver også – pga haltingen. Men da de skulle ta blodprøven reagerte Ficus voldsomt. Ikke på stikket, men på at hun ble holdt fast i foten. Både veterinærassistenten og jeg ble overrasket over den voldsomme reaksjonen. Jeg hadde bedt dem om ikke å ta blod av den vonde foten – for å være snill med Ficus, men dette hadde jeg ikke forutsett, så dette måtte sjekkes... Så gikk Ficus i bilen og vi hentet Dewey. (Eivind tittet innom for å se hvordan det gikk med gullgutten;) Dewey ble neddopet fordi han skulle trekke den ødelagte fortannen. Vetrinæren fant også ut at to andre tenner var vridd ut av stilling - da han brøyt seg ut av stålburet nyttårsaften 2007....., men disse var det heldigvis ikke skader på. Alle de andre tennene var heldigvis flotte –

I går trente vi litt lydiget igjen. Jeg jobber bevisst med Ficus i mørket nå – fordi hun endelig ser ut til å takle det. Med det mener jeg at hun har hatt en «spøkelsesperiode» der hun har reagert på de rareste ting i mørket. Dette har vi jobbet litt med i det siste – og det ser ut til å løsne nå. Det er også en av grunnene til at jeg har holdt meg unna onsdagstreningene i vinter – jeg vil nemlig ikke at hun skal få noen negative opplevelser i Nrh. Hun elsker jo den treningen – og jeg tar rett og slett ingen sjangser. Da får vi heller vente litt til hun stabiliserer seg. I mellomtiden trener vi på andre «nødvendige» ting her hjemme. Jeg har jo også foten hennes å ta hensyn til. Så vi trener mest ting som ikke er for belastende. Helt i ro klarer jeg ikke å holde henne – men jeg prøver jo å begrense belastningene. I går gikk det veldig fint. Vi trente på fri ved fot, kontakt, innkalling, stå, sitt, dekk og bli. Hun jobbet konsentrert og fint – selv om det var masse forstyrrelser ute og

I dag var vi figuranter for Siddis hundeskole igjen. Det er ganske god læring for hundene. Alle 3 fikk 2 økter hver i dag. Tara virket noe ukonsentrert, likegyldig og vimsete – men hun har vært lite fokusert i det siste. Eneste var at hun i en pause (bytte av hund) begynte å tilby litt atferder – og det var overraskende og gøy ;) Dewey var veldig «klar» – overtent nesten, han var så glad for å få lov til å «trene» litt at han nesten gikk ut av sitt gode skinn.... han tilbød atferder i fleng og jeg «måtte» jo bare belønne godgutten min. Ficus hadde en liten bjeffeperiode. Tror hun skvatt da hun plutselig hørte og så en annen hund rett ved siden av seg – jeg hadde glemt at den var der – og så kom vi litt for nær.... Jeg er ganske fornøyd med hundene våre likevel. De takler dette ganske bra. Jeg prøver å ikke gi dem noen kommandoer, sånn at det får lov til å gjøre litt som de vil – men jeg belønner jo at de går fint og at de tar kontakt med meg når det oppstår en «situasjon». Tror nok D

Dagen startet med at Ficus fikk hilse på Otto og Daisy – de fikk også leke litt før jeg tok Ficus vekk igjen – måtte jo tenke på foten hennes og det var ganske mye is på bakken i dag. Denne dagen ville jeg benytte sjangsen til å få andre til å gå ut spor til Ficus – og bruke vedkommende som figurant. Det ble til at Aud og jeg – og litt Ronny, skulle samarbeide. Ficus og jeg fikk tildelt området mellom veiene (i starten av den store runderingsløypa). Vi startet med det jeg kaller «innlæring av spor – metode B» i spor 12, der Ficus fikk se at figuranten forsvant, så dro jeg henne litt vekk slik at Aud kunne komme seg i skjul (det er litt glissent mellom trærene på Sviland på denne årstiden ;) Da Aud var forsvunnet peip Ficus (det gjorde hun alle gangene) og etter å ha ventet litt, lot jeg henne gå. Hun måtte selv både finne sporet, og velge riktig vei (nå gikk sporet rett ut fra veien, men Ficus sjekket faktisk begge sider av veien før hun valgte retning) – jeg hjelper aldri hundene

Mandag ville Eivind en tur på banen – og jeg valgte å bli med. Ficus har bare godt av å trene ro og konsentrasjon mens andre går agility. Johnny og Sindy kom samtidig med oss – og Sindy bjeffer om mulig enda mer en Dewey, så jeg var litt usikker på om jeg måtte hive Ficus i bilen med en gang. Utrolig nok gikk det veldig bra. Hun bjeffet nesten ingen ting og klarte å konsentrere seg ganske bra :) Ficus fikk lov til å gå gjennom tunnellene, mens de andre bygget bane, og det gikk bra – hun er begynt å skjønne kommandoen «gjennom» ;)) jeg lot henne også få lov til å gå litt slalom. Hun begynner å gå selvstendig nå, men det er enda masse igjen... Når det gjelder inngangen så er hun ikke så flink, men så har heller ikke jeg vært flink til å trene dette uten forstyrrelser – og da kan jeg ikke forvente mer. Prøvde meg på avstandsbelønning på slutten, men da kokte hun sånn over at hun bare «stjal», dermed avsluttet jeg og hun gikk i bilen. Tror likevel vi hadde en fin treningsøkt. Ikke minst d

Siden vi fortsatt egentlig har treningsforbud, tok jeg med de to jentene for en rusletur i bånd søndag. Det krydde av folk ute, men vi fant til slutt en stille plass der vi kunne trene litt – for noe måtte vi jo gjøre ellers hadde vi tørnet alle 3 – tror jeg ;) (Guttene var fortsatt på Stord.) Jeg satt jentene i sitt og bli og så strødde jeg ut 4 gjenstander i et lite område. Deretter fikk de søk kommando. Ficus sleit litt med å sitte i ro i starten – og kom også da jeg var halvveis med å hive ut gjenstander, men da tok jeg henne bare rolig tilbake og hun fikk ny bli kommando. Nå gikk det bra. Hun var utrolig flink i søket denne gangen – så det er tydelig at hun er understimulert for tiden ;) Hun fant 3 av gjenstandene. Hun kom ganske visst ikke inn på plass med dem, men hun kom helt bort til meg og leverte i hånden min, så det er jeg godt fornøyd med. Det var alle forskjellige gjenstander i fyrstikkeskestørrelse. Det hele gikk såpass fort at vi gjentok prossedyren. Nå satt Ficus h

Denne helgen var vi jentene "alene hjemme". Guttene var på Stord. Jeg vurderte sterkt å dra på trening lørdag – om ikke annet for å være litt sosial og gå noen små spor med Ficus (slik jeg har lov til ;) men så ble treningen flyttet til Vigreskogen - for alle, og der er det liten nok plass om ikke jeg skulle komme og okkupere et område (jeg er jo ikke nødt til å ha andre rundt meg for å kunne trene spor;) For selv om vi går veldig korte spor ennå, så krever det sin plass. I stedet bestemte jeg meg for å gå ut spor her hjemme. Først gikk Ficus og jeg ut spor for Tara. Sporet ble ca. 400 m langt pluss sporoppsøk, med 4 gjenstander og slutt. Dette sporet er vel det første sporet til Tara på evigheter, så jeg forventet ingen ting – egentlig.... Så bandt jeg Ficus i et tre og gikk ut spor til henne. Det første var veldig kort – ca. 20 – 30 meter. Jeg gjorde som sist, la ut mulighet for sporoppsøk, godbiter, en gjenstand og slutt. Ficus var heltent da hun skulle få gå. Hun prø

I forgårs var jeg hos dyrlegen – fordi jeg halter av og til. Jeg vet ikke hvorfor, men av og til får jeg bare sååå vondt helt nederst i venstre forlabb. I begynnelsen var det så vondt at jeg knurret på pappaen min da han undersøkte meg. Nå bare gjemmer jeg hodet mitt under armen hans – når han treffer det vonde punktet – som er oppå foten min. Det gjør ikke vondt når han klemmer og trykker under foten – bare oppå. Det tok noen dager før mamma og pappa klarte å lokalisere hvor jeg hadde vondt. De smurte meg hver kveld med muskelgele som trenger i dybden av musklene. Det har hjulpet Dewey når han har haltet veldig – uten grunn (som menneskene kan se...), men det hjalp ikke noe på meg. Jeg er ikke hoven, ikke noe spesielt varmere på den labben og har ingen synlige sår eller andre skader. Noen ganger har jeg ikke vondt i det hele tatt, mens andre ganger halter jeg skikkelig – og andre ganger igjen vil jeg ikke trå på foten fordi det gjør så vondt. Da står jeg på 3 bein. Likevel så er jeg

Gratulerer med bestått mørkerunderings prøve Ronny og Daisy!

Jeg har i dag – sammen med hundene mine (våre) igjen vært figurant for «problemhunder». Mens vi gikk, gjorde jeg meg noen tanker om hva det egentlig var jeg holdt på med. Dette fordi jeg hadde en knallflink hund i dag :) Dewey! Men også fordi jeg nylig skrev en kommentar i en blogg som har litt med dette å gjøre – og som faktisk ga meg selv noe å tenke på... Jeg har fundert litt på at vi som på en eller annen måte har hatt trøbbel, problemer, ol. med en hund – ofte også får lignende problemer med neste hund. Hvorfor? Hva er det vi gjør som trigger dette – hvis vi altså gjør noe.... Mange ganger «kan» vi jo mye hund, men likevel skjer det gang på gang at man får et eller annet problem. Fokuserer vi for mye på ting? Hvorfor har ikke de som er ukyndige på hund samme problemer? Det får jo ofte veldig bra hunder. Selvfølgelig gjelder det ikke alle, men mange. I alle fall hvis de i utgangspunkete har fått en normal hund. Bare ta oss selv. Det har alltid vært hund i familien vår, og jeg fi

I går skadet Ficus seg under turen, så hun haltet hele resten av dagen. Vi la henne i bur på kvelden for å tvinge henne til å være i ro. I dag da vi stod opp virket hun bedre – og jeg pustet lettet ut. Jeg gjorde meg derfor ferdig til å dra på Nrh trening, men så – etter å ha gått opp trappa, haltet Ficus veldig igjen, og jeg datt rett ned i kjelleren :( Måtte bare innse fakta – det blir ingen trening. Sendte derfor en melding til to av de vi skulle ha trent med – og som jeg hadde mobilnummer til, og ga beskjed om at vi ikke kom likevel :( Så bestemte jeg meg for å gå og trene spor – siden jeg nå likevel var kledd for det ufyselige været som var i morres. Det var iskaldt og blåste på tvers så snøføyken stod rundt ørene på oss! Jeg har ikke trent skikkelig (og gjennomtenkt) spor med Ficus, fordi jeg ville hun skulle kunne rundere først (en «greie» jeg har i hodet.... ;) Men nå ville jeg bare trene – og det ville hun også. Så da valgte jeg å trene spor, siden jeg føler hun kanskje er

I går var hele gjengen på tur på Hellestø med Helen, Tommas, Oliver og Mist. Hundene tok helt av allerede hjemmefra. Etter først å ha lett etter bilnøkkelen – som Eivind hadde «gjemt».... hadde vi et møte med en ny nabo (en mastiff av en eller annen slags – fin hund!) rett før vi skulle i bilen. Hun kom sammen med eieren sin mellom noen biler så jeg så dem ikke – dermed møttes hundene i det jeg skulle putte mine i bilen. Heldigvis gikk det bra. Til og med Tara oppførte seg fint – enda hun «eier» området rundt her og ikke liker at andre hunder kommer inn på «hennes tomt» (Vi har jo vært de eneste med hund i mange år, men nå kryr det i annet hvert hus... Så vi må være mer påpasselige nå – siden Tara vokter sånn.) Uansett så måtte jeg la hundene få hilse ferdig når de nå var kommet så tett på – og dermed kom jeg litt seint avgårde.... Vel fremme på parkeringsplassen på Hellestø ble vi overfalt av en New Foundlender. Den prøvde å komme inn i bilen – mens jeg kjørte.... Måtte derfor stop

Vi har de siste ukene ikke trent noe skikkelig, synes jeg. Bare småting og tulleting..... Så i går møtte jeg Eivind på Åsen for en god økt med hundene. Vi trodde jo all isen var regnet vekk – men dengang ei... Likevel fikk vi til noen gode treningsøkter med alle 3 hundene :)) Dewey drilles nå i å ta det hinderet Eivind bestemmer seg for at han skal ta – det betyr at Dewey ikke bare kan ta det hinderet som kommer forran han. Han må følge med på Eivind, og ta det hinderet Eivind vil han skal ta – ellers ingen belønning. Ser ut som om det fungerer bra slik de trener nå. Lærerikt å se faktisk :) Eivind er flink til å finne løsninger når de får ett problem, jeg er litt stolt av han faktisk ;) Ellers er det oppgangene på bommen de jobber med, for her har jo Dewey hatt en tendens til å satse litt for hardt – slik at han hopper over feltet – av og til. Det var noe jeg ikke tenkte på under innlæringen av felter med han, men nå skal jeg ha det i bakhodet med Ficus ;)) Det er jo umulig å løpe

Da er årets verste dag – for hundene, over. Etter å ha prøvd en mengde forskjellige ting for at de skal «overleve» nyttårsaften uten for store mentale skader, har vi kommet frem til at det å være hjemme sammen med dem er det beste. Da kan de gå løse hvor de vil, samtidig som de er sammen med oss. Dermed føler de seg trygge. Tara måtte ganske visst være avstengt pga løpetid, men hun fikk være oppe med oss. Vi stengte bare av et område til henne. Jeg var veldig spendt på hvordan Ficus ville takle denne kvelden. Ikke fordi hun finnes redd, men hun lar seg jo påvirke av de andre to..... Kahrma som er såååå trygg og fin, var jo desverre reist tilbake til Bergen. Tara har alltid vært redd nyttårsaften. En gang var hun forsvunnet i et døgn (hadde gjemt seg i bilen....)! Dewey har vært livredd siden han fikk en rakett i rompa på Bergsagel – på sin aller første nyttår. Han var trygg og fin hele kvelden, før det skjedde :( - MEN, det ser ut til å ha avtatt med årene. Jippi!!! I går skøyt de