torsdag 11. september 2008

”Reserspor”

Etter en fortvilt formiddag, - Tara virket heller ikke denne dagen i form når vi gikk en liten tur…. Fikk jeg kontakt med dyrlegekontoret, og de satte Tara opp på en ny time førstkommende mandag. I mellomtiden skulle jeg bare gi Tara resten av kortisontabelettene. Det var jeg som spurde om jeg kunne gjøre det, siden jeg selv har erfaring med at det kan hjelpe. Så det var det første jeg gjorde da jeg hadde lagt på telefonrøret. Jeg fikk også beskjed om at Cato – vetrinæren vi går hos, har god greie på det med ledd, og at det er mange tiltak som kan iverksettes, derfor var jeg noe lettere i hummøret etterpå.

Da det nærmet seg ”treningstid, virket Tara ganske pigg igjen, så selv om mange hadde meldt avbud, valgte jeg derfor å dra på trening. Spor kan man jo gå alene om ingen andre skulle dukke opp. – men det slapp jeg; Nina og Paul kom, og de skulle også trene spor. Det ble til at jeg gikk spor for Dino, Paul gikk spor for Bina og Nina gikk spor for Tara. Vi skulle alle ha mer enn ett spor (måtte jo benytte sjangsen nå når vi hadde Sviland for oss selv :-)

Jeg hadde sagt at jeg ville ha 2 spor på 200 – 300 meter. Det var veldig vått i terrenget – regn i lufta og ikke alt for varmt…..

Etter ca. 1 3/4 time startet Tara og jeg på det første sporet. Jeg gikk mot sløyfa der Nina hadde startet sporet, men lot Tara finne starten selv. Tara var fullt ”kledd på” fra bilen, og hun slo på sporet med en gang. Jeg var litt spendt siden det var rett i ”søppelplassen” på Sviland, starten lå. Det affiserte vel ikke Tara en plass…! Tara durte av gårde i sporet med en iver og en fart som jeg aldri før har sett! Rett over bekker og rundt busker og kratt bar det. Hun gikk så sikkert og var så lett å lese at det var en drøm. Her var det bare å henge på og la Tara styre. Hun brydde seg lite om nykk i lina, og at jeg til tider snublet bak henne, og hun plukket den ene gjenstanden som lå i sporet helt nydelig. Etter gjenstanden satte hun av gårde i enda større fart! (Hun fikk stekt kylling som belønning ;-) Da vi kom til slutten var det ett pipedyr som lå der. Det lekte vi med og vi byttet med kylling, som hun også fikk ”stjele” fra meg. Nå var vi ved slutten av en sti. Den skulle vi følge tilbake ett lite stykke, og så skulle neste spor gå videre rett ut fra stien. Vi gikk av gårde, Tara sporte litt men ikke skikkelig. Så plutselig gikk hun vinkelrett til høyre, og ganske riktig - der hang det en sløyfe (som jeg plukket ned!) :-) Igjen gikk Tara ett knallbra spor, merket at hun var litt sliten mot slutten (bitte litt mindre fart). Vi fant 2 gjenstander i sporet, men ingen slutt :-( Tara endte ute på veien opp til Sviland. Vi tok sporoppsøk på nytt to ganger, der siste gjenstand hadde ligget - og Tara dro av gårde hver gang. En gang nesten rundt hele vannet, men da jeg stod på ganske gyngende grunn valgte jeg å bryte henne. Den andre gangen gikk hun samme rute som første gang, - da ga vi oss. Tara virket noe slukøret da vi gikk opp til bilene, men jeg roste henne verbalt selv om hun ikke fant slutten, - og Tara er veldig var for stemmeleie.

Jeg er utrolig godt fornøyd med Tara-Quin i dag, - selv om hun ikke fant den ene slutten. (Paul virket litt overrasket over at jeg sa at jeg var fornøyd - selv om hun ikke fant slutten) Tara hadde knallfart i sporet, hun plukket alle gjenstandene og den ene slutten, og hun viste en iver som jeg ikke kan huske og ha sett hos henne før, når hun går spor. HALEN GIKK – mens hun gikk spor!! Så hvorfor skulle jeg ikke være fornøyd?! Jeg tenkte faktisk tanken at nå er hun snart klar for B-prøve-spor :-) Må bare avklare det med helsa først, så vi ikke bruker resurser unødig.......

Det første sporet Tara gikk, må ha vært over 400 meter og det andre var nok ca. 300, men totalt gikk vi nok over en kilometer tenker jeg (det var lange spor vi gikk videre etter funn av 2 gjenstand i spor 2).

Nina og jeg gikk etterpå tilbake for å prøve å finne slutten, men fant den ikke – og da begynte vi å fabulere om at mår eller røysekatt kunne ha tatt den ;-) Men vi gir oss ikke så lett Tara og jeg, så da vi skulle kjøre, passet jeg på å være siste mann og så lot jeg Tara ta ett feltsøk og da gikk det ikke ett halvt minutt engang før penalet med kyllingen var funnet. Jeg så hvor hun fant det og at det var like ved de hun hadde gått spor, så sansynligvis hadde hun gått rett over – begge gangene og så fulgt sporet til Nina videre ut til veien. Har ingen forklaring på hvorfor hun ikke fant slutten, men det er vel heller ikke så viktig hvorfor. Vi får bare trene videre. Vi er i alle fall på rett vei – tror jeg :-D

1 kommentar:

Krissi sa...

Så deilig det var å lese! Jeg synes vi kan være litt for negative, mht. spor. Spesielt når vi ikke finner slutten, fordi vi da har tendensen til å tenke at hele sporet har vært mislykket. Det er det jo ikke! Tror det er mer at hundefører ikke får "uttelling", som gjør det.
Jeg skjønner godt at du var fornøyd, spesielt etter den ulykkelige formiddagen. Og så fikk hun jo et flott feltsøk også! Med superbelønning! :)