søndag 29. mars 2009

Figurant – felt og rundering ;-)

Denne lørdagen hadde jeg meldt meg av trening fordi jeg skulle være med som figurant på A-prøver. Jeg fant ut at det kunne jeg like godt, siden jeg bare er i stand til å trene korte økter med Tara enda. Jeg hadde nok ikke holdt ut en helt vanlig treningsdag….. - så da kunne jeg like godt være en ressurs for andre :-)

Ca. 08.10 gikk vi ut sporene for de to som skulle opp til A-prøven. Jeg gikk i ett terreng der det var mye barmark, og masse kvister og greiner. Tenkte litt på den stakkaren som skulle gå etter meg, men siden vi har så lite terreng her – hadde jeg ikke så mange valg…. Prøvde å gå ett så greit spor som bare mulig. Det var Kristin som trakk mitt spor, og ekvipasjen gikk det på 13 minutter. Veldig bra i det terrenget!

Jeg hadde lagt slutten sånn at jeg hadde flere muligheter til å se den – alt etter hvordan vinden ville være på det tidspunktet – har jo selv erfart at den fort kan snu….

Da sporene var lagt, spurde Kristin U meg om jeg fortsatt ville ha felt (hadde sagt det på forrige trening), og om hun skulle legge ut ett for meg. ”Ja, takk”, var svaret mitt ;-)

I mellomtiden la også jeg ut ett felt for Klara, på en åpen gressmark.

Så skravlet vi en times tid, før Kristin U først tok sitt felt – og så tok jeg mitt.

Jeg er ikke helt fornøyd med Tara. Hun går fortsatt for mye spor. (Hun tok sporoppsøk på asfalten, og ville gå spor etter feltleggeren med en gang – ikke så rart siden det er dette vi har trent litt på i det siste). Der feltlegger gikk ut og inn sleit jeg veldig med å få henne vekk fra sporet. Men det skal hun ha, hun fant 3 gjenstander på 10 minutter. Til slutt fant hun også den siste – på overtid ;-) Kristin mente vi hadde bestått dette feltet – jeg er mer usikker…..

Spurde Kristin hva jeg skulle gjøre og fikk noen gode råd i den sammenhengen, så nå er det fokus på felt og rundering i tiden fremover. (Må få tatt den ”hekkans prøven” – og bli ferdig med det ;-)

Så kom dommerne og prøvedeltakerne, og fokuset ble litt annet. Da prøvene var ferdige, ville Frode D, Kristin U og jeg trene bitte litt rundering.

Tara var siste mann, og hun runderer bra. Men denne dagen var hun fæl til å ta bittet for tidlig. Jeg er jo overbevist om at hun visste hvor figuranten var siden hun tok bittet, men jeg kan ikke tillate dette, da kan det fort videreutvikle seg. Kristin U var vel enig med meg….? Når Tara så eller hørte figuranten, tok hun bittet, gikk nesten bort til fig, og retunerte til meg. Dette pleier ikke være et stort problem, derfor er jeg usikker på om jeg skal vektlegge det for mye. Det har tidligere skjedd ved gående og andre synlige figuranter.

Den nest siste gangen sendte jeg på nytt flere ganger, og Tara kom seg nærmere figuranten etter hvert, men om dette er måten å gjøre det på – tja…. Som sagt, Tara er lettlært, men jeg må fundere litt på dette.

Kristin U gjemte seg godt på siste slaget, og da meldte Tara på ca. 1 m avstand – da hun så Kristin U.

Da jeg kjørte hjem fra Vigreskogen var jeg i godt hummør, og ganske fornøyd med min dag. Så på slettene på Jæren fikk jeg gjennoppleve mitt livs mareritt. Plutselig kom det biler imot meg – i min kjørefil. Jeg kjente panikken komme. Ble iskald, skalv og ble så kvalm at jeg lurte på om jeg måtte stoppe…. Tårene stod i øynene på meg og hjertet hamret i brystet. Dette var bare grusomt!

Det var ”bare” noen som drev med forbikjøring…., men fy så tøft det var å oppleve dette. Jeg var totalt uforberedt, og har ikke opplevd at noen har kjørt forbi akkuratt her før – til tross for alle de gangene jeg har kjørt her. Denne dagen kom det 3 stykker på rappen. Jeg skulle visst kureres…..

En dum slutt på en ellers flott dag, som hadde hatt innslag av både sol, regn og snø (sludd) – dette gjenspeiler i grunnen sinnsstemningene fra denne dagen.

Kan ellers fortelle at i dag er kroppen forferdelig. Bra jeg ikke valgte vanlig trening i går! Det verker og banker over alt. Tydelig at det er en stund til alt er ”normalt” igjen – jeg må bare ta tiden til hjelp. Skulderen min har også fått seg ett slag igjen :-( Jeg kjente det godt da jeg hadde drakamp med hundene i går. (Har også kjent det hos fysioterapeuten, men trodde det skulle gi seg fort…..) Derfor til dere jeg trener med, hvis jeg skulle si nei til noe, så er det kun for å slippe grusomme smerter – ikke fordi jeg ikke vil.

3 kommentarer:

Krissi sa...

Tone har jo hatt litt av den samme utfordringa med Isi; og har brukt direktebelønning og melding om hverandre i runderinga, slik at Isi aldri vet om hun skal melde eller ei. Kanskje en ide?
Det var synd at du skulle få en slik avslutning på en ellers fin dag, men det er kanskje en del av "terapien" som du må gjennom for å hjelpe deg gjennom opplevelsen?
Og - tenk på deg selv og helsa di, Ghita! Det er viktigere enn alt annet, også å være figurant. Klæm!

Kari Anne sa...

Veldig trist med den opplevelsen på slutten av dagen. Dumme bilister!

Og hør på Krissi: Helsa di ER viktigere enn alt annet! Du skal tross alt ha den resten av livet! Bruk den tiden det tar på å bli frisk igjen, og forsøk så godt du kan å ta det såpass med ro som kroppen din trenger. Det er litt av en påkjenning den har vært gjennom!

Når det er sagt, så kommer ikke Ayla og jeg på trening i dag. Ayla er ikke i form etter helgen, og trenger å slappe av i dag. (føler nesten jeg skriver melding til skolen eller noe :-))

Tyewed sa...

Ja, kanskje Krissi. Jeg er veldig usikker.....

Jeg må nok regne med noen år med "terapi" har jeg etter hvert forstått :-(

Jeg er ellers blitt ganske flink til å ta hensyn til meg selv - men må jo ivareta det psykiske også, derfor vil jeg gjerne være figurant (når jeg kan ;-) Jeg synes det er kjekt! :-D

"Meldingen" din ble motatt Kari Anne, men jeg rakk ikke å svare deg i går. Takk i alle fall ;-D