Prøve på prøverundering

Da var det tid for ”prøverundering” for Tara og meg.

Jeg ville bare ha en lang økt denne dagen (og vi ble enige om at alle som ville ha lang økt bare fikk en økt. De som ville ha kort økt fikk to). Vi var 6 stk på trening. 4 med lang økt, to med kort.

Pga. litt ”kaos” hjemme kom jeg meg ikke av gårde før nesten halv ti og da rekker jeg ikke ut til Vigreskogen uten å råkjøre – og det gjør jeg ikke lengre - av en eller annen merkelig grunn…… ;-) Fikk gitt beskjed til Kai-Erik, som var den eneste jeg hadde mobilnr til. Alle var greie og stod å ventet på meg. Så pga meg – kom vi litt seint i gang med treningen….

Uansett det ble en nydelig dag, der alle fikk en skikkelig god trening – tror jeg. For første gang siden den siste ulykken var jeg i full vigør – herlig :-D Det er så mye kjekkere å kunne være ordentlig med ;-)

Startet dagen med å gå ut et lite spor til Klara. Dessverre kom det noen turgåere seinere på dagen – som muligens tråkket rundt i det området….. Dette kan ha medført trøbbel for ekvipasjen….??

Tara var siste mann ut. Jeg ba om en ukjent ”runderings-oppgave” Tok av meg radioen og lot Kaare styre midtlinja. Tara fikk låne Umi sine konger som belønning, jeg var spendt på om det ville gå bra….. (Tara er ikke spesielt glad i kong – men tauene er kuule ;-)

Vi startet med en del blindslag. Tara kom fint på innkalling og runderte bra. Jeg slurvet litt i starten og burde – på en prøve/i virkeligheten sendt henne på nytt, men for ikke å få en konflikt med Tara med en gang - lot jeg det passere, og bare kjørte på videre. Nå gikk det så det durte en lang stund. Jeg tror vi dekket terrenget bra, og jeg hadde kontroll på hvor Tara var. Det var lagt ut et funn på de første 500 meterne (Trond med pipedyr) – men Tara fant to ;-) Tara var på vei inn til meg, da hun plutselig slo - og satte av gårde. Hun gjorde funn av Dagmar parralellt ved veien i ”500 meters-krysset” i Vigreskogen. Det ble en ganske lang påvisning, men jeg er godt fornøyd – så langt…..

Etter dette tok Tara helt av. Jeg tror hun gjennomsøkte hele skogen på hvert slag – bakover. Vi ventet og vi ventet…. Tara søkte og søkte – og kom ikke på innkalling eller rop :-( Da vi var passert 800 metersmerket kom endelig Tara med melding – langt bakfra. Det var tydelig at hun visste hvor det var ”noe” men at hun ikke klarte å finne ”det”. Helt riktig. Jørn hadde sittet i et tre og sett Tara passere og jobbe 3 ganger. Siste gangen gjorde hun funn og meldte, da hadde Jørn klatret litt lengre ned for å hjelpe henne. Takk Jørn! Dette er jeg egentlig knallfornøyd med. Tara har bare hatt en, nei forresten 2 figuranter i tre før (en på hovedkurset – Kai-Erik i pøsregn…. og barnebarnet – Daniel, til Sylvelin i Vigreskogen for lenge siden), så det var bra! Det viser at når Tara melder på avstand så har hun sett figuranten – akkuratt som jeg har trodd. Hun meldte ikke på fertgropen han hadde etterlatt seg på bakken – mens han ventet på oss.

Dette ble egentlig en knalløkt, selv om jeg skulle ha ønsket at Tara var litt mer lydhør på slutten, men egentlig gjør hun jo bare jobben sin – finner.

Etter 500 meter hadde vi bare brukt 20 minutter – i følge Kaare, mens de resterende 300 brukte vi 23 minutter på….

De på midtlinja ble enige om at vi kunne ha fått bestått på denne runderinga. Jippi!! – I alle fall var det ikke langt unna. Jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket, da jeg hørte hvorfor Tara jobbet sånn på slutten. Det gav meg en god følelse i magen :-) Kaare sa at vi hadde vært flinke begge to ;-)

Tips jeg fikk med meg videre var å betinge ropet mitt til skinnfilla – og det høres veldig lurt ut. Takk for rådet :-)