Rundering på fjellet ;-)

Hadde denne lørdagen satt Tara og meg opp på rundering. Dette fordi vi kan risikere at prøven blir her oppe…. – og da er det greit å ha prøvd å rundere i sånt terreng også. Hittil har vi jo bare gått overvær, teigsøk og spor på Tjørn.

Økt 1.

Tara var 4 mann ut – vi var 6 som runderte, men hun var bare 2 mann i runderingsløypa, da Jørn og Kai-Erik valgte stien langs bekken i stedet. Kristin M styrte midtlinja på en meget tilfredsstillende måte :-D Jeg ba om 2 funn i starten (en på hver side) så ville jeg ha noen blindslag og deretter skulle figurantene settes ut etter hvert.

Det begynte dårlig - trodde jeg….. Tara kom glad og fornøyd med melding – jeg belønnte….., men da hun skulle påvise gikk hun en helt annen plass en der figuranten lå. Halvsur sa jeg ifra at det ikke skulle være belønning, og var klar til å sende på nytt. MEN Tara hadde faktisk gjort funn! Hun kom inn med bitefillen til Bizzo som han hadde mistet som første mann! Flink jente eller hva? Først melder hun, og når det ikke nytter, så henter hun ”gjenstanden” til mamma :-D !

Deretter gikk det veldig bra. Hun hadde fine lange slag, kom ganske bra på innkalling – dekket mye terreng, og vips så hadde vi gått nesten 700 meter (mente Jørn) – jeg skulle bare ha en kort økt….. Hun hadde vel 3 funn til, men bommet på ett av Ritva (og her meldte hun på fert :-( Likevel er jeg veldig fornøyd. At Tara kan rundere er det i alle fall ingen tvil om :-D

Tara lar seg ikke helt styre, men hun blir heller ikke satt ut når jeg bruker stemmen for å rettlede henne – det blir hun jo i andre sammenheng, men her ser det ut til at hun syntes det er helt ok. Rart. Jeg fikk beskjed om å være forsiktig med for mye lydighet – men jeg vet jo hvor selvstendig hun kan være – og de som var med på ”skrekkeksempelet på Dale” vet hva jeg snakker om - og er enig med meg (tror jeg ;-)

Økt 2.

Her skulle jeg bare ha et funn, noen få blindslag og så et funn til. Det gikk ikke helt etter planen….. Etter første funn sendte jeg Tara for å ta et blindslag. Men Tara været folk…. – langt vekke….. – i den andre runderingsløypa. Jeg hadde ikke sjangs til å stoppe henne. Hun satte av gårde det hun var god for, og jobbet seg inn på Umi sin figurant – Jørn. Aner ikke hvor langt unna det var, men det var langt ;-) Tara kom fint med melding og jeg måtte jo la henne gå på påvisning, noe annet hadde etter min mening blitt helt feil. Jeg overveide å kalle henne inn fra figurant når hun hadde fått lekt, men det er noe jeg aldri har gjort før, derfor fant jeg ut at jeg bare måtte gå….. Ca. halvveis kom hun mot meg – med Umi sin tennisball i munnen ;-) Da var hun klar til å følge meg tilbake til figuranten. Jeg koblet henne og så gikk vi tilbake til vår løype. Så sendte jeg henne på et par slag tilfør jeg avluttet. Syntes det var nok da siden hun fikk den lange ”ekstraturen” ;-) Kristin U som var siste figurant fikk æren av å leke Tara inn ;-)

Må tilstå at jeg er veldig fornøyd med Tara på denne treningen :-D

Selv ble jeg noe betenkt, og usikker da Tara skulle belønnes med tennisballer, for er det noe hun ikke er glad i så må det være tennisballer. Men så tenkte jeg meg litt om, og da jeg forstod at det var Jørn som var figurant tok jeg sjangsen på å la det ”stå til”. For er det noen som kan klare å få Tara til å leke med noe hun egentlig ikke er så glad i så må det være han. Det stemte jo også ;-) Takk Jørn!

Det ble seint før vi var hjemme - klokka var nesten halv sju, og selv om jeg hadde vært lite aktiv som figurant denne dagen, så kjente jeg det godt i den ødelagte kroppen min – enda jeg hadde stanset på Statoilen på Ålgård for å kjøpe og tylle i meg noen Ibux og Parasett før trening..…. Nei, kræsjen sitter nok enda i… :-( - og det hjelper jo heller ikke at fysioterapeuten nå er begynt å ”ruske opp i problemene……..” – men ”med ondt skal ondt fordrives” heter det jo…… - la oss håpe det stemmer…..