Spor rundt bygninger

Onsdags kveld og nydelig vær. Jeg håpet av hele mitt hjerte at Paul skulle dukke opp på treningen, sånn at jeg kunne få tatt feltprøven – men det skjedde ikke…. Han hadde visst vært der forrige onsdag, og da kom ikke jeg. Tydelig at det er misforståelser ute og går….

Jeg håpet i det lengste og tok til og med ett ”triggerfelt” med Tara før kl. 18.00 – bare for sikkerhets skyld. Jeg ville nemlig uansett ikke trene felt, Tara holder på å gå lei hele feltet – og det må i alle fall ikke skje!

Ja, ja da var det å finne noe å trene på. Jeg hadde ikke tenkt så mye på forhånd, men regnet med at det måtte bli spor. Siden de fleste skulle gå spor, så sa jeg at vi kunne gå spor rundt bygningene. Kristin skulle ha forfølgelsesspor på asfalt, så jeg regnet asfalten som ”oppbrukt” – men der tok jeg skammelig feil! Når jeg sa spor rundt bygningene så tenkte jeg spor på de små plenene rundt omkring – eventuelt en og annen plass med asfalt, men sånn ble det ikke. Det ble i grunnen bare starten og slutten som ble plen, resten var asfalt – og jeg hadde bedt om ett spor på ca. 500 – 600 meter!

Derfor da jeg var ferdig med å legge ut korridorer til Kai-Erik/Umi, så sa Kristin at jeg kanskje burde gå sporet mitt ganske snart. Jeg så nok litt spørrende ut, men da hun sa at det var mye på asfalt – og med mange krysninger forstod jeg jo hvorfor. Hun tilbød seg å bli med da vi skulle gå sporet – heldigvis! I starten virket det ikke som om Tara ville gå spor i det hele tatt, og her skulle det ikke være vanskelig, så til slutt måtte jeg si ”søk spor” – enda jeg har fått beskjed om at det er noe jeg aldri må gjøre med Tara – hun må få styre litt selv….. (jeg pleier heller ikke gjøre det, det er som regel ikke så vanskelig å se når hun slår på spor), i går ettermiddag var det derimot veldig vanskelig. Tara ville liksom ikke gå spor. Til slutt kom vi oss i gang, og det gikk bra en stund. Hun var av et sted, før hun igjen gikk fint spor. Så plutselig dukket det opp en katt og Tara ble helt rabiat, da jeg fikk henne i søksmodus igjen ville hun bare gå opp der katten hadde vert, ikke der sporlegger trodde hun hadde gått…. Til slutt fikk jeg beskjed om å følge Tara, for kanskje hadde hun likevel rett….! Og joda, hun hadde faktisk det! Hun jobbet seg så fint videre i sporet et stykke, før hun så ut som om hun gjorde helt andre ting enn å gå spor….i samme moment kom det en person gående rett mot oss – i sporet…. – likevel slo Tara på sporet igjen og valgte riktig vei, så ble hun distrahert av et kotelettbein som lå på plenen, og jeg måtte dra henne litt tilbake. Nå var Tara tydelig sliten, hun vimset litt noen steder, men fant igjen sporet helt til vi kom til slutten.

Det var mange forstyrrelser i sporet, både mennesker – store og bitte små, katter, biler og fotballer, så jeg er godt fornøyd med at det gikk så bra som det gjorde. Perfekt var det ikke, og jeg vet ikke om vi hadde kommet i mål uten sporlegger, men jeg synes også Tara jobbet veldig bra store deler av sporet, og det må jeg jo være fornøyd med :-)