onsdag 3. juni 2009

Treningssamling på Ose i Setesdal.




Denne gangen vet jeg faktisk ikke hvor jeg skal begynne…..

Jeg sitter igjen med så utrolig mange inntrykk og så utrolig mye mer lærdom. Det har veldig kort fortalt vært en helt fantastisk helg - med helt fantastiske NRH-ere fra dio 6. De er bare så utrolige alle sammen: sosiale, hjelpsomme, omtenksomme, kunnskapsrike og fantastiske medmennesker.

Det er – så vidt jeg vet, Kai-Erik som har satt i gang opplegget for helgen som nå er over. Han hadde muligheter for å låne en hytte av familien sin, og inviterte derfor oss andre som skal opp til A og 1 Re, med på samling. Det var Kai-Erik, John, Frode, Trond, Nina og meg som dro.

Selv laget Kai-Erik en flott kase for oss alle sammen første dagen vi var der. Dagen etter hadde han fått Trond til å lage en kase og siste dag trente vi litt fritt - og etter ønske.

Nina hadde meldt seg som frivillig figurant for oss – noe som endte med at hun fikk plassen til Krissi (som dessverre måtte melde avbud :-( - Men dermed fikk jeg både sjåfør og romkammerat. Jippi! :-D

Nina hentet meg i halv tre tiden fredag, og vi ble stående i kø fra Stavanger til Ålgård – og litt til…., så det tok sin tid….. Derfor var vi ikke fremme på hytta før seint fredag ettermiddag, men vi var ikke siste mann likevel, men det ble likevel en sein middag (- det var jeg som skulle lage den…. )

Det var en idyllisk, nydelig plass vi skulle være på. Været var i tillegg så fint som det er lenge siden jeg har opplevd. Varmt og uten kald vind…. Jeg gledet meg virkelig til trening på dette stedet.

Første dag var det teigsøk.

Vi hadde fått beskjed om at vi skulle konsentrere oss om stiene i terrenget, da vedkommende som var forsvunnet (Ante Biotika) likte seg best på/ved stier. Etter diverse opplysninger , fikk vi utdelt et område som vi skulle dele opp selv. Vi brukte en del tid på kart og Gps – bruk, før vi startet selve søket. Søksområdet og teigene ble lagt inn på alle gps`ene før start.

Ingen av oss var kjente i området fra før (bortsett fra Kai-Erik da…), men vi prøvde så godt vi kunne å dele søksområde inn i fornuftige teiger. Så gikk 3 ekvipasjer sammen for å komme til våre teiger. Jeg fikk beskjed om å gå med Tara i frittsøk, siden det var min teig som lå nærmest. Tara slo ganske fort på et spor, men hun fulgte det ikke. Det viste seg i ettertid å være baksporet til Kai-Erik….


Tara og jeg hadde ikke gått lenge i teigen vår før hun kom med melding. Jeg var på vei opp en bratt skrent da hun kom, så jeg klarte ikke å løpe på noen påvisning….. Da vi kom til toppen, bare snuste Tara litt rundt og så spørrende på meg. Jeg prøvde igjen å si ”vise”, og det så ut som Tara lette, men så ga hun liksom opp…… Litt oppgitt sendte jeg henne likevel flere ganger ut på slag, men uten resultat. Jeg syntes jo det var rart at hun meldte uten at det var funn….. Tara kom ikke med flere meldinger heller.



(Tara på kanten av et stup, syntes det er rart så ulike disse to bildene ble. begge er tatt med mobilen, på samme sted. Bildet under er også tatt på samme sted, har bare snudd meg litt)



Jeg markerte stedet der Tara meldte, og så trasket vi videre langs en sti som var der, noen steder sleit jeg med å finne stien, og en gang gikk jeg meg totalt vekk (stien var ikke merket på kartet), så det endte med at vi måtte klatre ned ett stykke for å komme oss rundt et fjell. Det var ganske bratt, og helt ufremkommelig noen steder – dvs, uten klatreutstyr…. ;-) Jeg mistet litt kontrollen på hvor vi var, men klarte ved hjelp av GPS`en å holde meg innen teigen min. Jeg er jo heldig sånn at jeg ikke trenger gå så mye selv, for Tara ordner opp…. Hun går lange fine slag, og får med seg det meste. Jeg var derfor litt betenkt da vi nærmet oss den den østlige begrensningen vår – uten funn (det var ganske store teiger vi hadde og flere steder var det ufremmkommelig), men var samtidig klar over at vi hadde et stort stykke mot sør som ikke var dekket. Vi hadde jobbet noen timer i varmen, og Kai-Erik (ko) kom så med et hint om at vi kanskje burde sjekke bedre der Tara hadde meldt første gangen :-0 Så da var det bare å traske opp igjen…., denne gangen klarte jeg å følge stien, heldigvis! For jeg tror ikke jeg hadde klart å komme opp igjen der jeg kom meg ned….

Da vi var kommet helt tilbake til der Tara meldte, sendte jeg henne igjen på et par slag, og 2 gangen kom hun fint med melding, og nå påviste hun helt uten problemer! (Men denne gangen var jeg entusiastisk og glad da hun kom med meldingen, første gangen tror jeg at jeg strålte usikkerhet!) Det var en sovepose vi fant - under ett tre. Da hadde vi søkt i over 3 timer. Så jeg er godt fornøyd med at Tara jobbet så bra enda. Må jo også si at det var glovarmt, og lite vann i området, så vi var ganske peste begge to!

Vi fikk så beskjed om at vi kunne retunere til ko…. Her ble det sein lunsj og så fikk jeg oppgaver på kart og på gps`en. Jeg skulle finne kartreferansene på Kai- Erik sin teig (han skulle gå etterpå, da vi andre var ferdige). – Det tok sin tid før jeg klarte å få det til, faktisk timer…, hele tiden var det ”noe” som var feil, men til slutt klarte jeg det (da hadde Kai-Erik måttet lage teigen sin selv, for i det hele tatt å komme i gang med søket…), og da ble jeg belønnet med hvitvin og bading i vannet nedforbi. Jeg er veldig sta hvis det er noe jeg vil, og dette skulle jeg få til før jeg gjorde noe som helst annet. Til slutt klarte jeg det jo også - og jeg forstod til og med hvordan ting virket. Jippi Et langt skritt videre i gps bruk! Takk for påtrykket og tålmodigheten Kai-Erik!

John laget nydelig grillmat til oss – og hadde med sjokolademousse til dessert NAM!!! Det ble en kjempekoselig lørdags kveld. Tiden ”løp fra oss” (desserten ble inntatt kl. 23.30 om kvelden!), så det er ingen tvil om at vi hadde det godt ;-)

Andre dag var det også teigsøk….. ;-)

Lørdag var det Trond som hadde ett opplegg på gang til resten av oss. – Og for ett opplegg!! Jeg er imponert over hans evne til å holde ”tunga rett i munnen”. Han hadde styr på alt, deligerte oppgaver og figuranter så det suste. Ikke mye tid til å kjede seg her i gården nei! Kasen denne gangen var 2 personer som var gått seg bort: Oceaneering og Hydro. De overnattet i telt men var ikke kommet tilbake når de skulle. Været var dårlig…. (he, he! ;-) Dermed gikk ”Don Johan” ut for å lete etter dem (Frode D = en halvnaken, mørk uberegnelig, men ikke voldelig mann ;-)) ble dermed den tredje personen som hadde gått seg bort – da han skulle lete etter de to første….

Vi fikk tildelt hver vår teig. Tara og min startet ved ett superbratt fjell – men der slapp jeg heldigvis å klatre opp :-) Vi startet i ”feil” ende i forhold til vinden (som for øvrig skiftet hele tiden), men riktig ende hvis man tenker på å spare krefter og ta det vanskeligste terrenget først. Fikk også beskjed fra ko om å starte der vi gjorde.

Tara jobbet knallbra og gikk lange fine slag. Det lengste jeg kunne se var vel på ca. 300 meter fra meg. I det området slo hun faktisk også på ”noe”. Tara jobbet og jobbet, men klarte tydeligvis ikke å finne noe likevel. Jeg markerte stedet der hun slo, på gps`en for å kunne gå tilbake dit om vi ikke gjorde noe funn. Så fortsatte vi søket vårt, og langt om lenge slo Tara igjen og denne gangen var det funn :-) Tara fant og meldte på ett telt! Det lå helt på linje med det første stedet Tara slo,bare flere små fjell lengre borte, så det var en interessan observasjon å ta med seg.



(Får av en eller annen grunn ikke opp kartene, men her ser man likevel linjen der Tara slo, og der funnet var)


Jeg hadde kvelden før sagt at jeg var usikker på om Tara ville melde på telt, fordi jeg aldri hadde prøvd det før – og det beit Trond seg merke i. Han hadde også planlagt å ha med telt i kasen sin, så da er det ikke så rart at jeg fikk tildelt den teigen ;-)

Da vi var ferdige med søket fikk vi prøve oss på lyttepost. Det er første gang vi har gjorde det, og det var rart. Jeg kjente at jeg ikke ante hvordan jeg skulle forholde meg til det - da Tara hørte og reagerte på figuranten. Pga dette var jeg litt sein med å slippe henne, og Tara meldte derfor ikke :-( (Du ser han jo mamma…, virket det som om hun sa med blikket sitt). Men bortsett fra det, så reagerte hun jo fint og jeg tror hun hadde meldt også hvis jeg hadde sluppet henne før. Likevel, jeg prøver gjerne dette igjen for å bli sikker…..

Til sist var det Tara sin tur til å melde på ”dukkene” til Trond. (Han hadde brukt gamle kjeledresser som han hadde stoppet ut). Jeg så at Tara brukte litt tid ute hos ”figuranten”, men så kom hun med melding og påviste fint. Så jeg er fornøyd med det.

Denne dagen ble det også bading, og etterpå var vi både trøtte og slitne, så det ble en ganske tidlig kveld, etter en knallgod middag som Kai-Erik laget til oss. Jeg holdt på å forspise meg ;-)

”Orienteringsprøve”

Dag tre var det jeg som skulle til pers…. Kai-Erik hadde laget en orienteringsprøve til meg, sånn at jeg skulle være klar til den ordentlige prøven neste helg – og få en følelse av hva det gikk i….. ”Alle” vet jo hvordan jeg gruer meg….

Våknet for en gangs skyld litt seint (hadde tenkt å gå tidlig…), men kom meg av gårde da klokka passerte 08.05. Jeg var utrolig spendt, men ved godt mot. Hadde med gps bare for sikker hets skyld, siden jeg skulle gå helt alene. De 3 første postene gikk helt fint, ”no trobble” der i gården. På 4 post derimot klarte jeg å rote det til….. enda det skulle være den letteste posten, med sti helt frem. Jeg klarte å ta feil sti…., tror det var tråkk etter rådyr jeg fulgte.

Da jeg skulle hoppe over en stor bekk, klarte jeg å miste radioen min, så batteriet til radioen forsvant nedover i bekken… :-( Jeg hadde med mobilen også, men visste av erfaring at jeg ikke kom til å få kontakt, siden alle signal var døde…), ja, ja. Jeg trasket videre med godt mot. Fant så ut at jeg var ute av kurs, og prøvde å ta meg tilbake i terrenget, men det var vanskelig å komme seg frem her – veldig bratt… derfor kom jeg lengre og lengre ut av kurs… grrr…..! Langt om lenge så jeg en topp, her prøvde jeg å finne ut hvor jeg var, og da oppdaget jeg at jeg var kommet til neste kartreferanse! Sjekket også opp med gps`en at det stemte og visste da at jeg hadde hele kontrollen. Jeg fant ut at jeg måtte gå ca. 2 km tilbake for å ta forrige post, og det gadd jeg rett og slett ikke…. (hadde da klatret oppover i 1,5 time!) Tok derfor ut kompasskurs til en sti som skulle få meg ned fra fjellet igjen. Jeg måtte treffe denne stien, ellers ville det bli utrolig vanskelig å komme seg ned fra det bratte fjellet – og jeg klarte det :-D Så bar det nedover, og nedover. Leeeenge. Til slutt stod vi ved fjellet der vi hadde teig dagen før, og da var det ”bare” å følge veien vider hjem. Siste post skulle ligge langs veien. Noe den også gjorde. Den var vanskelig å se pga høye trær, men vi fant den likevel :-)

Da jag skulle ta bånd på Tara oppdagen jeg at båndet var vekk, derfor måtte vi gå 3 kilometer på veien uten bånd. (For ikke tale om at jeg ville klatre opp igjen til vannene der jeg fylte vannflasken – tror det er der jeg mistet båndet… - det er det ikke verdt!) Tara måtte gå fot, og det var hun ikke særlig fornøyd med. Er vel den lengste ”fri ved foten” hun noen gang har gått!

Jeg sa jeg kunne legge ut gjenstander på turen – i tilfelle noen ville gå spor etter oss ;-) men dette ble litt mer enn jeg hadde tenkt…..

Jeg brukte 4.5 timer på turen og gps`en viste at jeg hadde stoppet i en time. Og det må jeg innrømme, jeg brukte god tid, for jeg studerte kart, tok ut kartreferanser og lignende. Hadde også en liten pause ved ett av vannene. Jeg fikk i alle fall tilbake motet og håpet om å klare prøven neste helg. Takk for hjelpen Kai-Erik! Det var veldig motiverende!! Ikke var jeg kjempesliten heller – noe jeg egentlig hadde trodd jeg ville være, så med sang i hjertet dro vi hjem etter utvask og en minioppsummering av dagen.


Tara fikk forresten også prøvd seg på et 18 timers gammelt spor i solsteika (kl 15.00 på dagen med 35 grader i skyggen!) Dødstrøtt, utslitt og varm tok hun sporoppsøk og startet riktig, men slo etter ca 70 meter over på et ferskere spor som Frode D hadde gått tidligere på dagen. Her fant hun en gjenstand som jeg belønnte. Litt dumt, men sån ble det bare. Jeg valgte å la det være med det for ikke å lage mer trøbbel….. Vi får bare trene på det her hjemme…..


Tirsdag var jeg på trening selv, og jeg må tilstå at jeg kjenner helgen godt i kroppen…..


Tusen takk for en knallflott helg alle sammen - gleder meg til neste gang ;-)


4 kommentarer:

Kari Anne sa...

Jøje meg, for en helg! Tipper det var mye lærdom å hente her, ja!

Flott med orienteringen, dah! Flinke du e!! :)

Hvor mange bilder av John foran grillen finnes det rundt om i bloggene til DIO6? :-D

John sa...

Gøy å lese skildringen din! Jeg får sinnsykt lyst til å reise tilbake igjen med en gang når jeg ser bildene! Og Kari Anne: Det er bare et sammentreff med de der grill-bildene! :)

Kari Anne sa...

John, syns jeg ser deg foran grillen hver eneste samling, jeg :-)


Ghita, jeg sitter og ser på de to nesten like bildene, og syns det øverste er så kult 70tallsaktig! :-) Vetle syns også de var kule!

Tyewed sa...

Ja, det var virkelig en knallhelg!

Takk for at du synes jeg er flink Kari Anne ;-)

Gøy dere likte bildene, de er i alle fall litt spesielle ;-)

John: Takk det samme!!
Tror ikke bare det er et sammentreff med de grillbildene, du er jo alltid den som tilbyr deg å grille!!