Viking Agility Weak – 09

De fleste har nok forstått at vi er hjemme fra Arendal og Viking Agility Weak nå. Det var en tøff uke - og dagene før og etter var også veldig travle….

Av oss i Agilityshop var det Eivind med Tara og Dewey, Maia med Kahrma og Rune med Kasanga, Athena og Pearl, som skulle løpe (foruten en hel gjeng fra SBK) Kristin måtte være hjemme med de nyfødte valpene - og jeg skulle stå i standen vår.

Det tok tid å få alt klart til avreise. Det hjalp heller ikke at jeg hadde vært borte i 9 dager før (på hovedkurs)….. Den nye Campingvogna skulle pakkes (mye som skal ordnes første gang man skal kjøre med vogn… ;-) butikken skulle tømmes for varer, telles og pakkes ned. Bilene skulle vaskes (de så ikke ut – særlig Ssangyoungen som jeg kjørte til Trondhjem. Her var det fint sandstøv både utenpå og inni….) - og fylles, m.m…..

Rune måtte blant annet reise flere dager for å hente de siste hinderne, som skulle brukes på agilityuka. Heldigvis fikk han hjelp av vår gode kammerat Johnny – for Eivind var opptatt med å ta sertifikatet på Campingvogna! (Han måtte reise til Oslo for å få det – og kjøre opp i Lillestrøm! Her hjemme var det jo 6 – 7 måneders ventetid på oppkjøring!) Så huh! Det var mer enn nok som skulle ordnes – og som skulle klaffe. Men til slutt var alt klart :-D

Vi kom frem ganske tidlig på ettermiddagen. Været så bra ut og en liten gjeng Sbk`ere ønsket oss velkommen. Alt tegnet bra, men så ble det en del venting og diskusjon om hvor vi kunne sette opp standen vår. Dette fordi vi måtte ha vogna ved siden av standen, ellers hadde det blitt håpløst for oss. Etter mye om og men og flere timers venting – noe som var litt surt, fikk vi endelig lov til å sette opp alt sammen. Derfor var vi ikke ferdige med å sette opp standteltet, utstillingsteltet, campingvogna med fortelt og hundegarde før seint på kvelden – og da skal jeg innrømme at jeg var både sliten og sur…. Til slutt kom Johnny og ordnet opp for oss – når det gjaldt forteltet. Det var en lettelse!

Etter en fantastisk (første natt i egen campingvogn ;-) god natts søvn, var det ”på `an” igjen. Jeg gikk i gang med å tømme bilene for varer (etter å ha luftet hundene). Ikke før hadde jeg fått ut en del varer så kom ”de standansvarlige” og skulle ha oss til å flytte stand-teltet! Jeg tror de så fortvilelsen i ansiktet mitt, for vips så kom det 6-7- personer løpende for å hjelpe til. Og da gikk det også greit, så da Rune og Eivind kom innom en tur, var teltet nesten flyttet ;-) Så var det å boltre og lodde alt på nytt, før jeg endelig kunne begynne å sette opp veggene som varene skulle henge på. Heldigvis kom Johnny med kaffe som Merethe hadde sendt han av gårde med. De er bare engler de to! Så da gikk alt så mye lettere ;-) Merethe og Lili kom og hjalp meg med å sette opp store deler av standen – og bra var det, siden jeg ikke er så høy…. Da er det vanskelig å få festet ting i taket – mens man holder de blytunge veggene. Nå gikk tingene unna. De har jo egne forpliktelser også, så da det var lunsjtid jobbet jeg videre alene, men det gikk greit. For da hadde jeg begynt å få kontroll på tingene. Likevel så ble det en lang, lang dag. Eivind og Rune så jeg ikke snurten av – tror de holdt på med hinderne…. (som skulle settes sammen og fordeles på banene).

Vi var nok ikke borte hos resten av Sbk`gjengen (vi skulle grille sammen) før i halv åtte – åtte tida, men da var jeg til gjengjeld skrubbsulten!

(Her gjør deltakerne seg klare for premiutdeling. Standene ses i bakgrunnen. Foto: Tommy Johnsen)

Søndag morgen ble de bare en liten tur på hundene. Det var fortsatt mye som skulle klaffe. I tillegg var nervene på høygir. Eivind måtte hver morgen opp i sekritæriatet for å bytte klasser på Dewey og Kahrma som begge hadde rykket opp en klasse siden vi meldte på Vaw-09. Rune hadde nok med sine 3 hunder, så standen og arbeidet der falt på meg – noe jeg egentlig hadde regnet med. Likevel må jeg innrømme at jeg var litt sur på ”guttene” noen ganger, de kunne ha spurt meg om jeg trengte hjelp - eller ville ha avløsning når de hadde tid. Stort sett så måtte jeg ringe til dem, eller huke tak i dem når de tilfeldigvis gikk forbi – det hendte jo at jeg måtte på do! Det var ikke nei i deres munn, de bare forstod ikke at de kanskje burde spurt meg selv av og til….

Rune måtte jeg også mase på når det gjaldt kasse, penger, sko, hindere og loddsalg – for her hadde han kontrollen. (Planen var å lodde ut den ene agilitybanen – men det ble til at vi måtte justere pga. for lite solgte lodd, så da ble det bare deler av agilitybanen som ble loddet ut siste dagen på stevnet.)

Tirsdagen hadde Sbk arrangementet i Arendal, så da hadde vi bestemt oss for å stenge butikken og trå til. Vi er jo alle 3 etter hvert ”drevne i gamet”, og vi visste de ville trenge oss i sentrale stillinger – noe som stemte (alle i Sbk - store som små, måtte hjelpe til). Vi fulgte det danske systemet – noe som var helt nytt for oss…. Eivind ble innroper (gammeldags ringsekretær), jeg ble en av skriverne (dvs. ringsekretær, skriver og øyne) – den andre var Ingve, og Rune satt og punchet (førte alle resultater direkte på dataen) i vår ring. Jeg syntes vi var ett bra team :-D

Det gikk i alle fall ganske bra. Vi hadde den åpne klassen, dvs der alle konkurrerer mot alle, i de forskjellige størrelsene. Her har det lett for å bli kaos, fordi ekvipasjene også går i andre ringer samtidig, og vår ring derfor skulle nedprioriteres. (Vi hadde 3 ringer i Arendal). Klasse Liten og Mellom gikk ganske knirkefritt. Dommeren var ok, og passet hele tiden på at vi skrivere var klare.

Så fikk vi beskjed om å bygge opp til stor. Nå var det ny dommer, og hun dømte i en annen ring, derfor skulle Eivind bygge banen (med hjelp av mannskaper fra Sbk) sånn at vi var noenlunde klare til å starte når dommeren var klar. Eivind fikk flere tilrop fra sidelinga om at det kledde han å bygge bane ;-) Han ble også ”mobbet” litt av speakeren (som blant annet kaldte han lærlig). Eivind og speakeren har på forhånd en ”mobbetone”, og den ble selvsagt ikke bedre nå. Joda, ryktene hadde nok gått om at Eivind har tenkt å utdanne seg til Agilitydommer :-) Hvem som har fått det med seg er ikke godt å si, men nå tror jeg at mange i agilitymiljøet vet det ;-)

Tirsdagen ble i alle fall en travel dag. Hundene våre fikk bare en tur på morningen – i halv sju tida, resten av tiden var de bundet i garden. Heldigvis hadde de mulighet til både skygge, vann og å gå på do der, så de led egentlig ingen nød – de bare kjedet seg litt….. ;-)

I lunchpausen måtte vi ordne premier til vinnerne – og det er jo også litt av en jobb…. Jeg forstår fortsatt ikke vitsen med at alle skulle levere fra seg sine egne premier for så å plukke fritt når man skulle ha premieutdelingen. Det hadde da vært bedre at man fikk bruke det man selv kom med! For uansett så ble jo stort sett de beste premiene tatt først - slik at det ikke var så mye bra på slutten – men dette er min mening, ikke sikkert andre er enig med meg. (Jeg vet forresten at noen ikke leverte fra seg alle premiene sine, derfor syntes jeg det ble litt dumt, men, men…)

Uansett, vi ble ikke ferdige med alle premiene i den timen vi hadde med pause. Maten ble slukt på vei til Arendal sitt klubbhus – der premiene var. Og jeg stilte mobilen på ringing, sånn at vi skulle rekke tilbake til ringen tidsnokk. Dopause la jeg også inn, men med laaaang kø (og bare en do!!!) er det ikke så lett å time. Jeg var heldig og ble jaget frem i køen fordi jeg var ”funksjonær”. Takk for det kjære deltakere, jeg vet ikke hvem dere er, men det gjorde at vi fikk i gang løpene igjen tidsnok.

Så var det bare å jobbe videre. Nå måtte Eivind gi opp systemet vi hadde fått beskjed om å bruke, fordi arkene på flippoveren flakset veggimellom om han prøvde. Det er ikke så lett å holde tunga rett i munnen når sistemann kommer først osv…. Derfor sa jeg at han bare fikk hake av deltakerne som hadde gått på startlista han hadde i hånden i stedet. Det fungerte, men jeg tror det er fordi Eivind klarte å holde tunga rett i munnen, og at jeg selv ikke er redd for å si ifra når noe er feil/ikke fungerer. To ganger stoppet jeg dommeren fordi hun kjørte i gang løpet for fort. Vi skriverne var ikke klare. Til slutt ga jeg opp dommeren og ba Eivind stoppe deltakerne – de fikk ikke gå inn i ringen uten en av oss som skulle skrive. Den ene stakkaren som prøvde seg, ble regelrett jaget ut av ringen igjen av meg. Sorry, men det var nødvendig for at ting skulle gå bra. Det er nemlig ikke så lett å skulle bla igjennom en hel bunke med ark og finne rett person. Det tar av og til litt tid. Det var vel ca 150 deltakere i denne klassen, dvs like mange ark å bla igjennom.

Da vi var ferdige var det å rydde opp etter oss, finne frem resten av premiene, brife neste dags klubb var det premieutdeling. Ingen ville ta den jobben, så Petter, Eivind og jeg måtte ta det også. Jeg rakk å få vasket meg i full fart, før jeg måtte være med og dele ut premiene. Da det var ferdig kjørte vi resten av premiene tilbake til klubbhuset før jeg løp inn igjen i Campingenvogna, fikk stelt meg ferdig (vi skulle på fest!) løp av gårde med hundene så de fikk en liten luftetur – tilbake i campingvogna, heiv på meg kjole og var endelig klar for festen. Da hadde det gått i ett i mer enn 13 timer og jeg var skrubbsulten! Tror bare vi kom 5 minutter for seint, så det var ikke verst ;-)

Eivinds mor og søster skulle også komme denne tirsdagen, de skulle hentes i Arendal, og det måtte vi sende Erling (stevnelederen) for å gjøre – siden vi selv hadde så mange andre roller denne dagen. Men alt gikk etter mitt skjønn utrolig bra. Festen varte til neste morning – jeg tror de siste gikk i 06.00 – 07.00 tiden om morningen (for en gangs skyld var jeg ikke blant de siste!!! – men det var Eivind…… :-) Heldigvis hadde vi fri onsdagen – tror mange syntes det var bra!

Onsdagen gjorde vi faktisk ingen ting. Jeg gikk en 2 timers tur med hundene, der de fikk bade og løpe etter freesby . Ellers tok vi oss en handletur til Arendal ut på ettermiddagen.

Ungdomene i Sbk storkoste seg (virket det som ;-) Maia hadde fått ganske frie tøyler denne uka – så lenge hun oppførte seg ordentlig og stod opp til løpene om morningen – uten å være sur. Noe hun gjorde ;-) Jeg tror det er første gang hun har vært så fri. Vanligvis må hun alltid jobbe, så dette fortjente hun virkelig!

Etter hvert gikk det også bedre på standen, jeg kom etter hvert inn i alt sammen og fant en rytme – desuten forstod jeg - etter hvert, hvordan Rune ville ha det. Torsdag, da Eivinds søster og mor var kommet, fikk jeg dem til å se etter standen når jeg ”bare måtte….” så etter det gikk det ganske bra. Likevel – den ene dagen var jeg totalt utslitt, og da var Rune så snill at han tok over under premieutdelinga, så jeg fikk sitte ned litt. Det hjalp – både på humør og kropp :-D

En annen dag var det Eivind som måtte trå til litt – da bare måtte jeg ha en liten pause.

(Sbk gjengen forbereder seg på å motta premier. Foto: Tommy Johnsen)

Ting gikk ikke helt etter planen, for vi hadde egentlig tenkt å stenge noen timer midt på dagen – men det fungerte bare ikke i praksis. I alle fall ikke når jeg var alene om tingene, men, men - noe har vi vel lært til neste gang…..?? ;-)

Lørdag var en mareritt-dag uten like. Det plaskregnet – eller som de sier i england; ”det regnet hunder og katter!!” Vi hadde på forhånd prøvd å heve alle varene opp fra bakken, så sånn sett var vi forberedt, men vi var ikke forberedt på at det skulle regne skrått inn i teltet. Vi prøvde å flytte varene lengre og lengre inn, men det hjalp lite. Da det i tillegg begynte å blåse, fløy nesten den ene veggen av gårde. Heldigvis var Trude og Morten der akkuratt da, og de hjalp meg å redde det meste. Til slutt måtte jeg bare stenge alt sammen, men da hadde en av trekantene med utstyr løsnet og den tippet overende rett i en sølepytt, så alt ble vått :-(

Jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å pakke ned tingene, for vi ville uansett ikke klare å tørke det før vi kom hjem. På slutten kom også Tommy – som hadde tilbudt seg, og hjalp meg – tusen takk for det! Da vi endelig kunne ta teltet, kom Petter og Kristine og hjalp. De var dassblaute begge to. Takk for gode venner og lagkammerater! Vi hadde nok brukt mye lengre tid uten hjelpen vi fikk.

Sbk medlemmer hjalp også Rune med å pakke ned alle hinderne, og mange av dem fraktet utstyr med seg hjem. Jeg har ikke helt oversikten, men vet at Marit B fylte opp bobilen sin med esker og med Sbk sitt tidtakerutstyr, som ble ettersendt til stevne fordi det var noe tull med det de hadde. Tommy hadde noen hindere med seg hjem og det samme hadde Isabel, Jan og Marit W. Takk for hjelpen alle sammen (også hvis jeg har glemt/ikke fått med meg noen!)

Ellers var det kjempekjekt at Sbk vant stigen – særlig siden det var jeg som hadde plukket ut loddene for dem :-) Gratulerer også til alle de andre som vant hindere, håper de kommer til nytte!

Vi kjørte ikke hjem før søndag, vi var nemlig ikke ferdige før seint lørdag kveld og da samleds de som ville, til pizza i ”dommerhuset”/sekritæriatet. Det var en koselig avslutning på uka.

Da vi kom hjem måtte vi bare tømme alt med en gang, fordi det var så mye som var vått. Heldigvis ser det ikke ut til at noe er ødelagt :-) Hele butikken fløyt over av våte ting i ett par dager, men nå har Kristin ryddet opp ;-) Så da er vi klare til å åpne igjen neste uke.

Jeg har ikke skrevet noe om løpene her. Dette fordi jeg ikke fikk sett noen av løpene. Eivind er nok litt skuffet over at han ikke klarte å få til flere bra løp, men sånn er det jo bare av og til. Tror det var litt for mye annet å tenke på til at han fikk konsentrert seg nok. Maia og Kahrma dermot gjorde det ganske så bra, jeg legger også ut liste i neste innlegg – hvis noen er interessert ;-)

Maia og Kahrma ble forresten mestvinnende junior gjennom hele uka – og det er jo gøy!