En sommer er nesten over…….

Ja, så er enda en sommer nesten over. Det er begynt å lukte høst ute!!! Jeg er enda ett år eldre….. - Jeg som nettopp syntes det var St.Hans!!

Noen bilder fra St. Hans

Denne gangen har det vært en veldig travel sommer…… Ferie kan det i alle fall ikke kalles. Først var det konfirmasjon, så var det stress for å skaffe ny bil og å klare prøvene før hovedkurs (med en kropp som hadde fått ett kraftig tilbakefall pga kresjen), deretter selve hovedkurset, så pakking og planlegging av stand og sponsor til Vaw -09 – i ny campingvogn. Så Vaw- uka som i seg selv var fryktelig slitsom! Da vi kom hjem var det stort familietreff (blant annet Cowboyfest som bilde under er ifra ;-) – flere dager til endes, så kjøring til og fra Haslemoen for å få frøken Maia og Kahrma til og fra NKKU-leir, før 3 bursdager på rappen, så først nå har det endelig roet seg litt….. (selv om ett familieselskap gjenstår….)

Nå må jeg tilstå at jeg gleder meg til hverdagene kommer. I dag er første dagen jeg merker litt til det. Herlig! Men, det er ett stort men her….. Jeg sliter med den fordømte ryggen/kroppen som følge av alt stresset i sommer (stress er det verste som finnes for sykdommen min – da slår det ut straks :-( så det sammen med alt for mye stillesitting - og kjøring, har ført til at jeg nærmest har endt på krykker igjen denne sommeren. Fryktelig surt når jeg var blitt så bra at jeg til og med klarte meg uten medisiner! Jeg har jobbet som besatt den siste uken for å takle smertene og for å bli bedre igjen - før formen detter alt for langt tilbake….., men det er ikke lett når smertene river deg i filler. Pga. dette måtte jeg droppe treningen i dag også – rett og slett fordi jeg ikke orket å kjøre bil til Sviland, der treningen skulle være :-(

Men trene ville jeg i dag, for det går ikke lengre nå uten trening (joda Tara har godt av å hvile, for da blir hun sinnsykt gira på å trene – men det får da være grenser….. - selv om de har trent litt agility nesten hver dag ;-)

Så da jeg fant ut at jeg bar måtte gi opp å komme meg på trening i dag også (jeg hadde ellers alle planene klare…. :-), fant jeg ut at vi fikk ta en tur ned i Breivik og trene i stedet. Derfor fikk ikke Tara være med de andre på agilitytrening i dag. I stedet dro vi ned og la ut et ca. 700 meters grus/asfalt/gress – spor til Tara, mest grus….. Det lå ikke mer en en halv time før vi gikk det, men jeg tenkte det var ok første gang etter ferien. Jeg la ut 4 gjenstander i sporet, og lot Tara jobbe - selv om jeg visste hvor sporet var. Vi fikk også en del forstyrrelser. En mann valset rundt i sporoppsøket, en gravemaskin spadde vekk deler av sporet og lignende… ;-)

Jeg sier ikke så mye mer om sporet, sporloggen snakker for seg ;-) Men jo, jeg er godt fornøyd med denne starten på treningssesongen, særlig fordi jeg så at Tara sleit noen steder, og jeg hadde ikke vært snill…. Noen steder hadde jeg klatret over store stein for å utfordre henne ;-) Uansett - gi seg, ville hun ikke :-) Det gikk forresten veldig bra der det var kort skifte mellom gress og asfalt – noe som overrasket meg, for tidligere har hun slitt litt med sånne skifter.

Etterpå la jeg ut en liten sekk høyt oppe på en ”ruinstein” (dvs. et vanskelig område med mye store stein) før jeg gikk langt vekk med Tara og lot henne søke fritt . Dette gjorde jeg bare for å minne henne på meldingsdelen også. Det gikk strålende (som forventet ;-) Hun både meldte og påviste nydelig ;-D