Forfølgelsesspor i Gravdal

Annkom Gravdal rett før 10.00. Der var Johannes, Krissi og John i full gang med å jage vekk innpåslitne ”beist” (- sånne som sier møøøøø!!) De (beistene) var utrolig uredde og nyskjerrige, de kom faktisk løpende mot bilen da jeg kom – som for å hilse/stille nyskjerrigheten. Denne gangen virket de ikke så farlige heller, kanskje fordi jeg ikke hadde hunden ute enda….?

Mine treningskammerater fikk assistanse av et par til som skulle trene, og nå klarte de å jage kyrene nedover veien, og vi slapp å se mer til de brune firbeinte, så lenge jeg var på trening.

Hvor jeg var? Jeg holdt på å skifte til fjellsko…..

Jeg hadde ikke bestemt meg 100% hva type spor jeg ville trene lørdag, visste bare at det ikke skulle være masse vinkler og annet ”dill” som vi har holdt på med en stund nå. Så det eneste jeg hadde bestemt meg for, var at det skulle være et litt langt, ”vanlig” (og med det mener jeg mer eller mindre naturlig) spor med en figurant i enden.

Siden det var flere som ville ha lange spor, ville de andre gå paralellspor, og da ble det vanskelig med figuranten….. Derfor ombestemte jeg meg i siste liten og ba om ett forfølgelsesspor i stedet. (Jada, jeg er en vinglepetter…. – eller kanskje ikke alltid så villig til å fire på det jeg har tenkt ut på forhånd….., jeg har jo som regel en grunn for å ha tenkt ut de tingene jeg har….)

Det viktigste for meg denne gangen var at vi lykkes og at Tara hadde det kjekt. Hadde jeg hevet meg på langsporet uten figurant og så mislyktes helgen før vi skal opp til prøve så tror jeg ikke det hadde vært særlig kjekt – eller lurt. Rart med det, vi klarer så fort å psyke oss selv ut…..

John tilbød seg i alle fall raskt å gå ut sporet, noe jeg takket ja til – så kunne jeg være figurant for han og Odin i teigsøket de skulle ha etterpå. Vi kunne også bruke samme område, siden han var villig til å ha en overtråkket teig.

Planen var at han skulle få et forsprang på ca. 20 minutter. Tara ble trigget og satt i bilen mens tiden gikk…. Det endte med 30 minutters forsprang fordi jeg plutselig måtte tisse før jeg skulle ut å gå…. – visste at jeg måtte til pers før vi gikk sporet, for det nytter ikke å stoppe når vi først er i gang – ikke med det første i alle fall…..

Tara slo på sporet uten trøbbel, og vi la i vei. Hun jobbet seg frem, ivrig, med ganske høyt og intenst tempo og godt drag i lina. Etter bare noen 100 meter satte jeg skikkelig fast mellom to steiner. Klarte til slutt å få røsket meg løs, men hadde trøbbel med å holde igjen Tara. Gudskjelov at jeg hadde gode fjellsko, for ellers hadde nok foten brukket….. (kjenner det godt i ankelen i dag :-(

Tara gikk et ganske bra spor, jeg tror hun var av to ganger. Den første gangen fordi hun var litt for ivrig og ”jukset” litt. Hun prøvde seg på overvær i stedet for å gå spor…… (det gjorde hun forresten flere ganger i sporet, men nå som jeg er forberedt på at hun gjør det, klarer jeg lettere å lese henne enn jeg gjorde før. Den andre gangen sa John at han så oss, og der hadde han gått i en skarp vinkel. Tara mistet sporet men jobbet og jobbet. Så hun kom seg innpå igjen etter en god stund med jobbing frem og tilbake.

Jeg forstod forresten ikke hvorfor hun hele tiden ville innforbi et gjærde som gikk der, for det virket som om hun været den veien – ikke som om hun gikk spor. Etterpå fikk jeg forklaringen. Rett før vi kom, hadde en stor hjort krysset sporet…. og da John etterpå gikk teigsøk samme sted, skremte de opp to elger inne i den lille skogen som var innenfor gjærde.

Har i ettertid tenkt at det kan være at Tara været så mye denne dagen pga. alle dyra som var i området. John skremte jo også opp 6 andre hjorter i teigen sin etterpå, og det var haugevis av liggegroper etter dyrene.

Vi kom til slutt rundt en fjellknaus og da så vi ned på standplass. I det vi runder knausen hører jeg noen som belønner, tror Tara har funnet John - og slipper lina. Men så oppdager jeg at belønningen foregår på motsatt side av veien, så det var ikke vår figurant! Dermed roper jeg Tara tilbake, og vi fortsetter på spor – helt frem til figuranten som gjorde en knallfin jobb med belønningen :-D

Det var en flott økt for oss. Sporet ble litt over 2 kilometer - og forstyrrelser var det visst nok av…. ;-)