«Vår 17 Mai»

Det ble jammen en traven 17 Mai for oss i år også. Hadde ikke trodd det siden vi bare er 3 tobeinte og 3 firbeinte her hjemme nå.....

Dagen startet med en liten tur med hundene sånn at de hadde fått gjort unna sine «nødvendige æren» før vi skulle ut og se på barnetoget. Det var helt utrolig stille ute – og nydelig vær. Dette lovet sannelig godt for «barnas dag» ;) Folk (naboer) holdt på å henge opp flaggene da vi startet på morgenturen vår, så da vi kom tilbake blafret det med stolte flagg over alt. Ganske flott å se :) Ekstra fint blir det jo når det har regnet dagen før, da lukter det friskt og godt i tillegg. Med andre ord dette tegnet til å bli en sjelden, flott dag!

I mellomtiden kjørte Eivind Maia til skolen - hun sliter jo fortsatt med foten sin, og siden det blir masse gåing en slik dag var vi enige om å spare foten der vi kunne.

For 18 år på rad stod vi altså og så på barnetoget (de 6 resterende har vi selv vært med og gått – med vogn....), men nå vurderer vi om vi er ferdige med den «plikten».... Likevel så var det et dilemma allerede i år – skulle vi dra på Tananger og se på Benjamin, eller skulle vi følge Maia ut 10 klasse.... vi valgte å følge Maia. Benjamin er fortsatt så liten at han ikke forstår så mye, og det kommer nok mange år som vi etter hvert skal følge han gjennom 17 Mai. For Maia var det sannsynligvis siste året hun gikk. 

Da Maia kom forbi der vi stod – humpende med krykken sin, hoppet pappaen ut forran henne for å ta bilde og hilse – og jammen svarte Maia opp ;)) Folk som stod rundt lo godt for her var det ingen sjenert ungjente som ikke turde se på pappaen sin engang. Neida hun «brølte» igjen og ropte «hurra for tante Mai og 17 Mai, og alt det derre der....» ;)) Verre var det med «støttekontakten» hennes, en flott ungdom fra samme trinn som hadde fått i oppgave å se til at Maia kom seg hel gjennom toget. – Han blusset godt i kinnene ;) Maia sa etterpå at det ikke var så rart, for hun kjenner jo etter hvert en del folk.... og når de hilser på henne så hilser hun igjen – på Maia-vis..... ;)

Etter barnetoget dro vi hjem for å gjøre i stand litt brunch. Det er etter som ungene er blitt større blitt en tradisjon, for å samles litt av dagen i alle fall. Vi visste jo ikke om det ble bare Eivind og meg, eller om det ville dukke opp noen av våre 4 «små». Veronica hadde sagt ifra at hun ikke orket, men begge guttene kom og så hentet jeg mammaen min, og plukket opp Maia på veien hjem (hun hadde tatt seg en tur i by`en sammen med noen venner etter barnetoget).

Det ble et herlig og koselig måltid, med «verdens beste bløtkake» til dessert ;)) NAM!

Så rakk vi ikke så mye mer før det var styr igjen for å få Maia og Kahrma – samt SBK fanen til by`en for å gå i folketoget. Maia var utstyrt med skinne – innkjøpt på lørdagen, for at hun skulle kunne klare å gå i folketoget. - Alt man gjør for disse ungene våre! (- Enten det er to eller firbeinte!! ;)

I mellomtiden var de to firbeinte jentene ute i hagen, mens Dewey var inne med oss. Han fikk noen små økter med ballkasting innimellom - av Einar, som gjorde at han nesten virket helt sprengt...., - samt noen lufteturer.

Jentene fikk ikke så mye mer, Tara fikk en tur seinere på dagen, men hun var fryktelig skuffet over ikke å skulle være med i folketoget. Nå kan dere jo le av meg og si at det vet jo ikke hun. Å joda. Hun så flaggene, lenkene og «dekkenene» (som er laget til 17 mai) og var dermed helt klar til å «opptre». Du så på hele henne at det var forventning i blikket hennes. Men i år fikk hun ikke lov av meg til å være med. En ting er hvis flere hadde delt på opptredenen, men når Tara alene skal underholde hele veien - fra start til slutt, så går det ikke lengre. Hun er ikke i god nok form til det.

Dermed ble det bare Kahrma som gikk av våre hunder. Hun oppførte seg flott, sa Maia. Unger hilste – og klappet – uvørent på henne, hun taklet de andre hundene (bortsett fra en, som de bare holdt litt avstand til, så gikk det også bra) og gikk litt agility og fri ved fot m.m. Sanna gikk også litt med henne, slik at Maia fikk spart seg selv litt... En utenlandsk utstillings dommer kom og snakket med Maia vedrørende Kahrma – Han likte henne veldig godt ;)) Alt i alt en flott opplevelse tydligvis :)

Så var det tid for mer mat, - det ble faktisk ganske seint før vi fikk spist middag, men godt var det :)

Maia hadde invitert noen ungdommer på grilling (- som vi ikke visste noe om før dagen før.... - men snille, storebror Even, sa seg villig til å renske grillen i siste sekund...) så først i 20.30 tiden hadde jeg tid til å sette meg ned og slappe skikkelig av (- enda det er Eivind som står for matlagingen!) Ungdommen klarte stort sett seg selv, så det var ikke de som var skyld i det – jeg har bare alltid 1000 ting jeg skal «ordne» ;)) Kanskje det er derfor 17 Mai er den aller verste dagen i året for meg - helsemessig. - Jeg styrer nok for mye.... ;D

Ellers var hundene faktisk veldig flinke i går, de bjeffet ikke i det hele tatt selv om det ringte på – og det gikk folk ut og inn hele kvelden. Det er faktisk utrolig! :D