Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2012

Dewey og barn

Har bare så lyst til å skrive noen ord om Dewey nå. Han blir snart 7 år, og er fortsatt «verdens beste hund» :) Dewey har jo som de fleste som kjenner meg og bloggen min vet, vært veldig redd for barn. Grunnen til det er at han gikk på strømgjærde 2 ganger da han var en valp på ca 9 uker. Innenfor det gjærde var det masse hester – og barn.... Det har hele tiden vært tydelig for meg at det er barna han har hatt i fokus da han fikk strøm, for hester har han aldri reagert noe særlig på. Dewey har aldri vært aggresiv, men han har bjeffet og varslet masse – han er og blir «en vokter» ;) Denne bjeffingen utviklet seg til å bli ganske ille når det gjaldt barn, og vi måtte derfor slutte i Nrh. Den gangen var Dewey nesten på B-nivå i treningen. Jeg ble fryktelig usikker pga tilbakemeldingene jeg fikk den gangen. Jeg sier ikke at tilbakemeldingene var feil, men jeg begynte etter dette å oppsøke og teste ut hunden min i situasjoner. Jeg er – og kommer nok alltid til å være redd for å få en

B-spor trening :)

I dag hadde jeg bestemt meg for å satse på å klare ett B-spor med Ficus. Bestemte meg vel egentlig allerede forrige lørdag, og gjorde som planlagt for en gangs skyld :) Vi var 4 stykker på trening, og vi startet med å legge ut spor for hverandre. Paul og jeg la ut A-spor for Bjørn og John, mens de la ut B-spor for oss. Mens vi ventet på sporene fikk valpene våre en liten økt hver. Leo (til Bjørn, - eller rettere sagt Siri;) fikk først en liten runderingsøkt. Det er en liten tollervalp på 13 uker. Han var knallbra! Jeg var skikkelig imponert over hvor lett han tok «runderinga» ;)) Han utviklet seg knallbra på de to små øktene han hadde – og han brukte nesa! Så fikk Key også en liten økt. Hun var 13 uker i går :) Hun sprang og sprang, men nesa var ikke på. Hun brukte synet det hun klarte, men tråkket faktisk oppå figuranten (John) uten å se han ;P Men det var likevel tydelig at dette var kjekt. Hun hylte og peip av stress/iver da hun sprang for å finne John. På Bjørn sin side var

Hverdagen slik den er nå

Skjer lite om dagene. Jeg sliter med å trene noe som helst pga helsa, klarer nesten ikke å stabbe meg avgårde på tur engang :( - og Eivind er litt opptatt med jobben.... Så hundene får stort sett bare mindre turer – noe de ikke er helt fornøyde med..... I tillegg har jo været ikke akkuratt vært det beste kan man vel si.... Ficus har fått en overværsøkt denne uka, som var knallbra. Lange overvær, flotte meldinger – og avleveringer.... - og påvisning, som bare vitnet om at dette er gøy! :) Hun peip og hylte hos ynglingsfigurantene sine – og stjal..... ;) Prøvde meg på ett feltsøk med hundene på onsdagen. Det var masse is over alt og det endte selvfølgelig med fall, sånn at jeg ikke klarte å gå på Nrh-treningen. Grrr... :( Ellers så var det faktisk KEY! Som var den første som slo og plukket en gjenstand. Hun er bare rå den lille valpen – ett utrolig bra redningshundemne – men det skal hun jo ikke bli..... Jeg får nesten vondt i magen fordi jeg ikke kan trene to hunder... Hun e

Apporttrening, feltsøk og spor.

Hadde en fantastisk treningsdag nå lørdag. Så til tross for en ganske kald dag (minusgrader), litt nedbør – noen ganger ganske hard.... (hagel...), og nesten-ulykke på vei til treningen (hjulene på bilen låste seg i en sving), er jeg veldig fornøyd med dagen :D Ficus fikk først en bitte liten apportøkt, som jeg selv syntes var ganske bra. Så fikk hun påvirkning og «korridortrening» på fotballbanen på Dale (takk for hjelpen John), deretter fikk hun ett fullt felt – som hadde ligget nesten 2 timer (lagt ut av Gro Elin). Det tok hun på ca 8 minutter – alle 4 gjenstandene. Selv er jeg likevel ikke helt fornøyd – fordi det ikke virket som Ficus forstod hva hun skulle med en gang, så det tok en stund før hun kom skikkelig igang med feltsøket. Farten var også litt lav – men kanskje heller det, enn at hun «flyr over feltet».... Sporet ble nesten 4 timer gammelt og var på ca 400 meter. Starten var helt ute ved grusveien, så hun klarte ikke å ta sporoppsøk denne gangen. Det var no

C-godkjent Lavine

Gratulerer så mye til Runar og Tyson som ble C-godkjent som Lavine-ekvipasje i helgen, og som ble anbefalt å gå for B-godkjenning Lavine i år :) Godt jobba gutter!! :D

Uke 3

Mye skjer og har skjedd her. Jeg rekker ikke å oppdatere bloggen......, men det får så være.... De viktigste begivenhetene som anngår hundene og oss, er at Eivind nå er startet på dommerutdannelsen for å bli Agilitydommer. Så han var på dommerseminar i helgen som var. Key utvikler seg til å bli en mer og mer aktiv liten krabat – og hun lever opp til navnet sitt Turboline... Hun er nyskjerrig, miljøtrygg, vill, snill, lærevillig, har teflonhjerne, er sosial, er leken, stjeler sko, sover om natten, tisser av og til inne – når vi glemmer å følge med, elsker mat – og stjeler gjerne alt mulig ;) Hun takler helt greit å være alene hjemme. Både på hunderommet og i bur, så jeg er superfornøyd med henne sånn. Hun er kanskje litt vanskeligere å trene enn vi forutså, men hallooo – hun er bare en bitte liten baby enda ;) Med «vanskelig å trene» mener jeg at hun ikke er så glad i at vi kommer for nær henne under trening – så det er noe vi må trene på. Maaaaasseeee! Hun liker heller i

Kontrollert felttrening

Hadde vurdert litt frem og tilbake i dag – hva jeg skulle trene, og endte på felt. Selve søket er ok, men jeg trenger å få litt kontroll på Ficus i feltet. Så i dag var det påvirkning og korridorer som stod på programmet. Det gikk ganske bra da vi endelig kom igang. Var litt frem og tilbake - og klabb og babb før vi kom ordentlig igang med treningen – men det hadde ikke egentlig noe med oss å gjøre. - Var vel heller det at vi var så mange på trening og at ingen «turde» å ta kontrollen på ordentlig, slik at det ble noen misforståelser, men, men. Det er sånt som skjer. Da det var Ficus sin tur var det full påvirkning i første feltet. I andre også – men her med to gjenstander. Etter lunch ble det litt av det samme – og en gang der Ficus fikk to korridorer etter hverandre Deretter fikk hun påvirkning ute i feltet, så tok jeg henne vekk, men figuranten gikk ut i stor bue – slik at Ficus ikke skulle følge sporet. Dette gjorde vi resten av dagen med variert hell. De siste to øktene

Meldingstrening

Etter lørdagens «fadese» når det gjald melding – har jeg endelig tatt tak i problemet. Jeg har jo, som tidligere skrevet, ikke veldig stor tro at på at det bare er løpetiden som har skylden – synes jeg har sett tendensen før... Så i gå møttes Helen og jeg for en liten treningsøkt på dagtid – hun skulle prøve å hjelpe meg. Vi skulle «ruste oss» for kveldstreningen i Nrh. Jeg sliter jo med å se hva jeg selv gjør feil – det er alltid lettere å se andres.... ;P Uansett, Helen var enig med meg. Hun mente ikke at løpetiden var årsaken, men at løpetiden forsterker de feilene/manglene som allerede er der – slik at de blir synligere og det er jeg helt enig med henne i. Jeg har også tenkt litt mer igjennom forrige økt og kom frem til at kanskje det var det at jeg delte opp momentene og bygget på kjeden fremlengs som økte problemet – for egentlig har jeg vel trent apporten baklengs.... Er det rart hunden blir forvirret når jeg ikke husker hva jeg har gjort selv engang!? ;P V

Første Nrh-trening i 2012, ble Rundering

I går sneik Ficus og jeg oss til en treningsøkt sammen med Nrh-gjengen. Jeg hadde meldt meg av treningen fordi «lillebror» hadde bursdag, og vanligvis så betyr det familiesammenkomst for oss. Men denne gangen var det utsatt på ubestemt tid, så da kunne jeg med god samvittighet gå på trening likevel. Derfor dro jeg på trening - uten å ha satt oss opp. Jeg har ikke så lyst å melde meg på treninger for tiden, før i siste liten fordi jeg aldri vet om jeg kan gå (pga kneet) den aktuelle dagen eller ikke.... Sorry at jeg er så ustabil, men jeg kan ikke gjøre så mye med det før jeg er opperert. Nå var det ikke så mange påmeldte da jeg sjekket fredag ettermiddag – men lørdag dukket det likevel opp ganske mange... Jeg var klar til å «ta det jeg fikk» denne gangen – siden jeg ikke hadde gitt beskjed, men jeg fikk være med på lik linje med de andre likevel og Ficus fikk en økt som jeg tross alt ble veldig fornøyd med :) Jeg ville gjerne rundere, da det er dette som er vanskeligst å få t

2012 og hverdag igjen

Da er jul og nyttår over for denne gang. Det er både godt og vondt... Jeg synes alltid hverdagen er veldig velkommen etter sånne helligdager, men det er også veldig vemodig når de du er glad i reiser hjem..... I år har det vært en veldig anderledes jul her. Vi ble ikke helt klare med kjøkkenet, og dermed hang alt annet også etter – men jul ble det på ett vis likevel ;) Jul for meg er samvær med familie og venner. I år ble det kun den nærmeste kjernefamilien (ungene våre med familie) da alle andre var bortreiste. Vi kunne heller ikke invitere folk, da alt står på hue her fortsatt... Men vi hadde en koselig juleaften hos Veronica og Marius. Noen dager før jul fikk vi også vite at vi i 2012 skal bli besteforeldre til nummer 4, så vi har jammen noe å glede oss til allerede - i 2012 også :) Vi fikk til en julemiddag 2 juledag – og da ble vi jammen 12 til bords. Koselig – og slik Eivind og jeg elsker å ha det :)) Benjamin og Ronja Sebastian og Ronja Benjamin og Seb
Godt nytt år!