Bergfruens Kennel

Planen har lenge vært at Ficus også skal få gå Rally. Jeg mener hun er bra nok til det, men så er det det med å sette opp skilt og bane når man er alene.... Må bare tilstå at det blir nedprioritert. Men litt har vi jo trent og selv om hun hadde glemt noen kommandoer (så ut som om hun aldri hadde hørt om dem) så gikk det veldig bra syntes jeg. Vi startet med å gå en hel klasse to bane (jada, med både hopp og matskåler ++). Vitsen første gang var bare å se hvordan hun reagerte, og så er det jo leeeenge siden jeg har hatt hund å gå med, så jeg måtte også få det litt inn i kroppen igjen. Ficus var bra. Hun forstod som sagt ikke alt, men jeg hjalp henne og tok det ikke så nøye. så trente vi litt (jeg minnet henne på) noen momenter, før vi gikk banen en gang til. Nå var jeg sikrere både på meg selv - og på Ficus, så det gikk mye bedre. Var veldig rart dette. Når jeg har gått med Tara så har jeg vært bombesikker på at hunden kunne øvlsene - og at hun gjorde det jeg ba henne om, men nå

 Jeg glemmer jo helt å legge inn "skryteinnlegg" av våre egne hunder fra 2011! ;) Dewey ble Årets Aussie i Agility 2011, klasse 3 stor, for andre år på rad! :D Ficus ble Årets Nybegynner Berger i Agility 2011, klasse mellom i debutåret sitt :D

I går da vi kom på trening viste det seg at en av de andre ville prøve seg på apellen – og Tone skulle dømme. Så da jeg ble spurt om å være med på fellesdekken, benyttet jeg sjangsen til å si at da ville vi også ta det vi manglet. Jeg har nevnt det tidligere – for andre dommere, men siden det ikke egentlig haster har jeg ikke stresset med det før. – Og så er det noe med nerver også da – uansett. (Jeg kvir meg alltid litt for å spørre….) Vi la ut alle sporene våre først, noen gikk dem også – tror jeg, men vi hadde avtalt å møtes kl. 12.00 for å ta apellen. Jeg var kjempe nervøs, for jeg må ærlig innrømme at det har blitt alt for lite trening i det siste. Men siden jeg hadde sagt at jeg ville være med, så måtte jeg jo bare late som ingen ting og gjøre det beste ut av tingene. Store forhåpninger hadde jeg likevel ikke… Men Ficus overrasket meg. Hun lå kjempefint på fellesdekken (ja, hun ligger på siden, men så lenge hun ligger i ro er det likevel ok). Jeg har ikke trent ordentlig

I dag måtte vi gå til det skrittet å fjerne livmoren til Kahrma. Kahrma har lenge haltet av og til, og nå begynte hun å bli dårligere og dårligere. Hun kastet voldsomt  opp og viste på alle måter at hun hadde det veldig vondt. Hun begynte blant annet å vegre seg for å bli berørt - hun som elsker kos.... Hun hadde også kortere og kortere lunte når det gjaldt andre hunder - og det ligner ikke Kahrma. Etter utallige undersøkelser, medisinering og forsøk på å finne ut hva som var galt, ble det til slutt bestemt at vi måtte fjerne livmoren hennes - Kahrma ble nå raskt dårligere og dårligere, så 4 dyrleger anbefalte dette. Prøvene som ble tatt viste også at det var i livmoren det kunne være noe "grums". Vi var likevel veldig ambivalente til dette (siden ingenting var sikkert), men Maia var fast bestemt på at vi måtte gjøre det som var best for Kahrma, og det raskt - for nå hadde Kahrma det vondt. Likevel - siden vi bare har Kahrma på fôr, måtte det jo klareres med oppdrett

Lørdagens sporlogg Det var en kald og veldig våt dag da vi skulle avgårde på trening denne lørdagen. Jeg skal ærlig innrømme at det var fristende å bli hjemme...., særlig fordi vi fra før av ikke har gode erfaringer med å gå lange spor på Tjessheim – og det var målet denne gangen. Ja, ja. Hadde jo sagt at jeg kom, og dukket derfor opp ved godt mot – og en plan om å ikke gjøre tingene for vanskelige for vesle Ficus. Det ble til at John la ut ett spor for oss, og jeg for han (og Odin). Jeg hadde sagt at jeg ville ha et B + spor, og Ficus sitt spor ble i følge Gps`en på ca 750 meter. Så langt spor har hun aldri gått før. Sporet ble nesten 2 timer gammelt (ca 1 time og 50 min). Da regnet det i strie strømmer – og vinden var snudd fra da vi gikk ut sporene.... (Vi gikk ut sporene i medvind og nå var det sterk sidevind). Her gikk vi spor.... Forventninger. Joa, jeg hadde faktisk litt forvetninger, og da Ficus tok sporoppsøk, satte seg på spor og durte avgårde – veldi

I dag skulle jeg være med Helen og se på lokale til årsmøte i Nrh. Deretter skulle vi trene litt. Det var en nydelig dag og vi glemte oss helt bort. Jeg storkoste meg i alle fall :) Helen og Mist trente på sporoppsøk, og jeg og Ficus trente på felt. Mist og Ficus fikk også tur og godbitsøk sammen med de andre hundene. Ficus fikk 3 økter med korridorfelt, der vi gradvis økte vanskelighetsgraden. I den aller siste korridoren fikk hun påvirkning igjen - da hadde hun jobbet knallbra :) Men innimellom ble hun satt vekk i bilen med lengre og lengre ventetid, den ene gangen fikk hun ingen påvirkning i det hele tatt. Da jeg denne gangen sa "søk felt" gikk hun litt ut før hun stoppet opp og så på meg, som om hun sa " mener du det"? Jeg avventet og så satte hun igang og søke. Hun søkte nydelig finsøk fra der hun stod og utover. Jeg ble veldig glad for at dette gikk som jeg egentlig forventet - men som i det siste har virket som om hun ikke har forstått hva jeg vil. Jeg v

Hadde bestemt meg for endelig å la alle 3 hundene få bruke seg litt på bruks denne dagen. Jeg startet med å legge ut en teig til Ficus. Det er aller første gang vi trener på dette, så jeg gjorde det ikke så vanskelig. La ut en mageveske ( i dypsnøen...) og gikk så videre noen 100 meter, før jeg la ned en regnbukse. Jeg hadde 7 ordentlige vinkler - ca. 90 grader etter første gjenstand. Denne teigen ble liggende i 2 timer mens vi gjorde andre ting.... Gikk så en tur med hundene hvor "vi" sonderte terrenget og jeg planla litt videre trening for alle 3. Startet med Ficus. Hun fikk en "stjerne korridor" (felt). Vi startet helt på skretsj, jeg bant henne opp, gikk ut (full lengde på feltet), påvirket og sendte henne ut. Jeg var også flink og husket å sette henne i "feltsøk-utgangsstilling. Så sendte jeg henne ut på søk. Hun for ut, søkte fint og avleverte fint. Det var  alle fall ingen tvil om at hun visste hva vi skulle i dag nei... ;) Uansett jeg gjentok de

Dagen startet egentlig på Alsivk i dag, for før det var det bare dill... ;) Jeg ville ha spor med krysninger i starten på denne dagen, for Ficus lar seg forstyrre av "alt mulig" (trodde jeg...) Morten fikk æren av å legge ut sporene og John og Paul la kryssningene. Jeg gikk sporene ganske tidlig - etter ca 1 time... (ikke egentlig etter planen, men fordi det var storinvasjon av unger denne dagen - fant jeg ut at det kanskje var lurest...) Jeg klarte å sette Ficus på feil spor med en gang - typisk meg..., men da hun fikk riktig spor, gikk det så det durte. Ficus enset nesten ikke kryssningene engang (var 2 stk. i det første sporet). Litt sjekk på andre kryssning, men det første durte hun rett over. Neste spor gikk bra, men her stoppet hun litt i krysningen pga harebæsj...., durte så videre - på riktig spor. 3 spor (4 kryssning) gikk helt knirkefritt. Jeg er VELDIG fornøyd med henne. Dette gikk som jeg sa, over all forventning (noe jeg ble litt mobbet for;) Forventninge

Da er «lillegutt» blitt en voksen mann. I dag fyller han 7 år. Han er nå den eldste i hundeflokken vår - og det er litt rart... Året som gikk var jo ett travelt år. Dewey deltok både i NM og var 1 reserve i NO, i tillegg var han 2 reserve til VM. Bildene under er fra NO i Findland. Eivind og Dewey har jobbet mye sammen og de er blitt ganske gode vil jeg påstå. Dewey er jo tross alt en hund på nærmere 30 kilo, og han skal konkurrere med små lette, kjappe border collier med omtrent halvparten av vekta, i agilityen. Jeg synes derfor det er veldig bra når han ligger blant topp 10 av norges beste, store hunder. På Agiprolista ble han nummer 8 i 2011- men det var han som vandt kalatrofeet 2011. (Det vil si mestvinnende hund på NKK stevner). Dewey er ellers en så bra hund på alle måter, at hadde vi vært garantert en lik hund (bare litt lettere;) så hadde det vært en ny aussievalp her i huset:)

Kanskje litt feil overskrift, for vi har trent i området et par ganger før, men ikke på nøyaktig samme sted – og sist vi trente der ble Ficus ganske skadet... I tillegg var det nå mørkt... Ficus var 3 hund ut i går, hun var ganske gira (bjeffet og peip), så da visste jeg at jeg ikke trengte å tenke på det at hun ble skadet sist uke – det hadde ingen innvirkning på henne (sånn er det når man har flinke figuranter – takk Helen!:) Det ble 2 nye figuranter på Ficus denne gangen. Stig og Sonja, mens Steffen styrte midtlinja. For meg ble det ett ganske ukjent opplegg, og det har jeg vel ikke hatt med Ficus før. Syntes selv det var ganske kjekt, for endelig følte jeg at vi virkelig er i gang med runderinga :) Jeg fulgte oppfordringene fra Steffen, startet der han sa, og Ficus fikk funn ganske tidlig (jeg husker ikke hvilket slag det var på...) men så ble det leeenge uten funn. Ficus jobbet etterhvert langt og bra. Jeg ble faktisk positivt overrasket :) Det viste seg likevel at hun

I dag har jeg rett og slett hatt en liten lydighetsøkt med hundene. Det virket de veldig glade for :) Først trente jeg alle tre i sitt og bli, og dekk og bli. Dette bare for at de to eldste skulle lære Key via modellæring. Det gikk ganske bra – ut fra forventningene :) Dewey var så første mann ut, han trente jeg i target på kjegle og høyre/venstre kommando, høyre/venstre apport, samt det å gå langt ut. Dewey har hatt en tendens til å være for voldsom når kjegla er target, så målet mitt i dag var å få han til å stoppe ved kjegla uten å «mose» denne. Det fikk vi helt fint til. I tillegg brgynte han å gå rundt kjegla. Hvorfor i alle dager har jeg ikke trent på det før! Det gikk jo helt supert, og må da være mye bedre å ha en slik måte å markere kjegla på en å berøre (i alle fall når vi tenker lydighet) – eller? Så fikk jeg han til å stå ved kjeglen og kommanderte høyre og venstre. I denne settingen fikk han belønning for å bevege seg i riktig retning. Når jeg følte dette gi

Det har vært en rar helg med bare Key og meg hjemme. I går gjorde vi «ingenting» siden fredagen var litt vel aktiv for oss begge to.... Etter en laaang tur med Key, dro jeg på 70-talls party på Klepp – i «90»- års bursdag (2 x 45 år) og Key hadde «barnevakt». Derfor var vi bare sosiale og slappet av, hele lørdagen. Veldig rart i grunnen ;P I dag har Key trent «lydighet». Kontakt, frivillig sitt, dekk, utgangsstilling, dekk fra utgangstilling og fri ved fot. Hun tar tingene veldig lett :) Ellers har vi lekt en del og jeg ser at Paul har rett. Vi må være forsiktige med drakamp med denne frøkna for hun lar seg rive skikkelig med. I dag gikk det så langt at jeg tenkte «IPO» neste.... ;) Etter «treningen» gik vi en laaang tur igjen, så gikk Key sine aller første spor, før hun fikk springe fritt med andre hunder. Deretter gikk turen hjem igjen. Key sine spor var ikke planlagt på forhånd, men da vi gikk tur og hun virket ivrig på å trene, valgte jeg å binde henne i et tre mens jeg gikk

Bloggingen denne gangen må nesten handle litt om Key – siden det bare er hun som er hjemme.... ;) Først, hun lever veldig opp til forventningene vi har til henne. Selv om vi ikke har trent så mye aktivt..... - det blir mer sporadisk trening. Med det mener jeg at vi ikke går inn for å trene henne slik vi gjør med de andre hundene, men hun er med i hverdagen og lærer av de andre. I tillegg behandler vi henne automatisk som de andre, uten å tenke på det engang. De må jo som tidligere skrevet (i et annet innlegg) sitte i bli når jeg skal ha dem inn fra hagen, og nå har Key så vidt begynt å skjønne det. Veldig kjekt når hun selv tar seg sammen og går tilbake til «porten» for så å vente på «bra» eller «ja» - som betyr «fri/kom» i denne settingen. Det skjedde for første gang i dag – og da var hun helt alene :)) Key er jo fortsatt bare en liten baby.... Det som er ganske anderledes med Key i forhold til de andre valpene vi har hatt, er at hun er så lite miljøberørt at vi omtrent ikke tre

Ficus, jeg og de andre hundene, hadde en nydelig dag i går, sammen med familien Adamson. Først gikk vi en liten tur, så trente vi Ficus og Mist. (Vi har begge to alltid treningsutstyr i bilen - og tar tingene litt på sparket når det passer seg sånn). Det fine med å trene sånn "litt tilfeldig" er at forventningene ikke er så store - og forholdene kan legges til rette sånn at jeg ikke belaster meg selv mer en jeg klarer. Ficus var først ut og hun fikk rundert ca 300 meter med figurant og blindslag. Var veldig kjekt, særlig siden det er så sjeldent vi får rundert. Terrenget var vanskelig for Ficus, og det var mange naturlige hindringer i terrenget som gjorde at hun virkelig måtte jobbe. Helen hjalp oss til å lykkes på så og si alle slag. Et par var litt grunne i starten, men det er jo det jeg sliter litt med.... På slutten la vi opp til et laaangt og vanskelig slag - det ble knallbra. Ficus kom tilbake med en kopp som «løsbitt»... Jeg ble litt perpleks, men så valgte