søndag 13. april 2008

På klatretur med en arm....

Etter å ha tilbrakt fredags ettermiddag og kveld med å forsøke å være til hjelp da vi skulle sette opp standen på Orre, fant jeg i løpet av natten ut at jeg nok hadde overbelastet både skulderen, armen og resten av kroppen. Ville jo så gjerne hjelpe, men bruker selvfølgelig kroppen helt feil når man har vondt en plass... - dermed blir det feil belastning andre steder. Ja, ja håper jeg var til litt hjelp, så ikke smertene var helt forgjeves...... Noen ibux og parassetter gjorde at jeg fikk noe søvn likevel, men kan ikke akkuratt si at jeg våknet uthvilt....

Neste dag skulle jeg møte Nina kl. 10.00 vi skulle på orienteringstur, siden igen av oss likevel kunne trene denne dagen. Nina mente at jeg ville ha godt av å få igang blodsirkulasjonen i armen og skulderen. Og det er jeg selvfølgelig enig i ;-)

Aller først, fant jeg ut at jeg måtte prøve å få luftet hundene. Maia og Eivind hadde jo dratt til Orre. De skulle stå på standen hele dagen, jeg fikk/tok meg fri. Våger ikke risikere at noen dytter borti meg - og jeg kjenner jo folk, de er ikke akkuratt så forsiktige på sånne steder....
Uansett ville det ikke bli mye på hundene i dag heller. Jeg kan/våger jo ikke gå tur med dem enda, så det ble til at jeg heiv dem i bilen og kjørte til Åsen. Der lot jeg dem rase rundt en times tid. De syntes tydeligvis det var rart at vi ikke skulle trene, og at de bare fikk gå på selvstyr, men de fikk i alle fall utfoldet seg litt. Seinere fikk de en god tur på 1 ½ time med Einar, så de overlevde denne dagen også....

Så bar det hjem igjen med hundene, heiv kompass, kart, vann og kaffe i bilen, og for avgårde.
På parkeringsplassen ved Sandnes Garn, var det stort oppmøte av folk og hunder.....(tydelig noen som skulle trene ett eller annet), - men deriblant fant jeg også Nina :-)

Vi gjorde oss klare: Nina med sekk, og jeg med mageveske. Så satte vi avgårde.
De første postene gikk veldig greit, men i løpet av løypa sleit vi litt med noen av postene. Vi gikk stort sett på kartet men 4 ganger gikk vi bare på kompasskurs, - gøy! Det vi lærte var at vi ikke kan gå på kompasskurs og samtidig følge stier, - det blir litt feil ;-) Men å ta ut punkter under veis fungerer fint. Vi ble også enige om at veivalg var viktig ;-)

Vi klarte å gå forbi ett par poster, sånn at vi måtte gå tilbake. Andre ganger gikk vi kortere enn vi trodde, så det er tydelig at vi ikke er helt drevne i dette enda (kanskje jeg bare må snakke for meg selv her...? ;-)

Ett sted var det ganske bratt, så både Nina og jeg sleit litt - både opp og ned. Nina hadde dårlige/vonde knær, og jeg sleit med ankelen og skulderen. Jeg kan love dere at det ikke var lett å klatre med bare en arm!! For å tvinge meg selv til å ikke bruke den andre armen sørget jeg for å holde noe i høyre hånd, hvis ikke er det fort gjort å bruke den likevel. Kjenner meg selv!
For ett dream-team vi var! ;-D
Det var forresten verdt slitet, for på toppen var det nydelig utsikt, så det var dumt vi ikke hadde med kamera.

Likevel ingen av oss er den som gir seg, så vi fant alle postene selv om vi måtte traske frem og tilbake noen steder. Nina ville nok trime meg litt, for hun skulle opp og ned de bratteste stedene flere ganger ;-) Den ene gangen nektet jeg for at vi skulle opp den aller bratteste veien, og da hadde jeg heldigvis rett, - noe Nina nok også var glad for, med de vonde knærene sine ;-)

Jeg hadde ikke tenkt på den vonde ankelen da vi startet, men fikk merke den etter hvert på turen. På slutten strålte smertene også oppover mot kneet, men da var vi nesten ferdige.
Snublet noen ganger, og en gang da jeg tråkket feil, kjente jeg at skulderen nok er ganske så «løs» fortsatt, for da formelig kjente jeg at skulderkula sklei rundt inne i festet sitt. Jeg blei nok litt mer forsiktig og stille etter det. - Tror nok Nina hadde sett at jeg var blitt noe bleikere, hvis hun hadde snudd seg. Det er sjeldent jeg er redd noen ting, men da kjente jeg redselen gripe tak i meg – nesten med antydning til panikk. Jeg ble både kvalm og svimmel, men klarte likevel å ta meg sammen, og det gikk jo heldigvis bra da - men jeg skal love at jeg fortsatt skal være veeeeeldig forsiktig!!! Skal ikke ut på noen tøffere tur enn dette med det første i alle fall!!

Det ble en lang og koselig tur, - mye lengre en jeg hadde trodd (jeg hadde ikke med matpakke engang) = enda en erfaring rikere ;-) Været var fint, og vi møtte ingen «udyr» bare: to frosker, en pip pip, noen løse bikkjer og mennesker... En av «løs-menneskene» lurte på om vi var redde for å gå oss vill... - siden vi gikk med kart og kompass (- da trasket vi på en vei...). Frekke folk! Det ville da aldri vi gjøre.... ;-)
Nina var så høflig at hun forklarte dem hva kartet og kompasset skulle brukes til.

Vi brukte ca. 5 1/2 time på turen. Det var veldig rart å gå uten hundene våre, det hadde vært en nydelig tur, også for dem - men, men......

Forresten, en ting lurte både Nina og jeg på: Hva betyr det orange og rosa på kartet? Noen som vet?

Til slutt: Tusen takk for turen Nina!

3 kommentarer:

Tone sa...

Så flinke dere er å gå tur/orientering selv om ikke hundene er friske/er med :-)
Vet sannelig ikke om jeg hadde gjort det!

Går ut fra at det er kartet over Bogafjell du mener. Det rosa stripete er jeg ikke helt sikker på hva er. La faktisk ikke merke til det, før du nevnte det nå... Det er mulig det er områder vi ikke skal gå i, kanskje områder der grunneier har sagt nei..?
Eller kanskje det er noe helt annet...?
Ser det står nederst med rosa skrift at kartet er oppdatert mai 2007, og da pleier oppdateringen være den fargen skriften er. Men det eneste rosa er jo de stripene, så det er nok det som er oppdateringen. Det finnes ikke slike rosa striper på de andre kartene jeg har over Bogafjell.

Du får ha god bedring og ta det nå rolig en stund. Ikke kjekt hvis det "slår seg" opp igjen, da tar det bare enda lengre tid ;-)

Krissi sa...

Ja, kjempeflink er dere. Men kjære folk! Du må jo ta det rolig og du skal liksom ikke falle med den skulderen, da!! ;-) Tror ikke det går under definisjonen "ta det rolig"! Ha-ha! :) Men skjønner det er kjedelig å vente til ting har "festa seg" skikkelig. Stor klæm!!

Tyewed sa...

Ja, det er Bogafjell-kartet jeg mener. Har sett noe lignende på et kart for lenge siden, men fant heller ikke da ut hva det betydde.

Du Krissi har nok rett, jeg var dum..... - merker det nå, så NÅ skal jeg PRØVE å ta det rolig......