Bjørnebær

Tirsdag morgen. Tidlig i aktion fordi jeg endelig skulle få en skikkelig treningsøkt sammen med gode venner igjen. Gledet meg skikkelig. Heiv alt nødvendig utstyr - pluss hunder i bilen, og satte glad av gårde.

Så på vei til trening startet det; kø hele veien – uten at jeg visste hvorfor. Så snart at jeg ikke ville rekke frem til avtalt tid, som var kl.11.00. Jeg prøvde derfor å ringe Kristin, men mobilen min vil ikke lenger ha noe med hennes mobil å gjøre – så jeg sliter….., dermed prøvde jeg i stedet Nina og nå kom jeg frem :-) men – treningen var avlyst av diverse grunner…… :-(

Jeg ble ganske lei meg, men fortsatte frem til avtalt sted. Tenkte først å bare trene litt selv, men hummøret var blitt så dårlig at jeg valgte å ikke trene. Det ble en laaang tur i stedet. Etter som vi gikk kom hummøret igjen, det var jo en aldeles nydelig dag. Vi møtte ingen andre enn en bestefar med to barn, og da jeg så dem tok jeg hundene i bånd mens vi gikk forbi, så vi plaget heller ingen ;-) Ellers fikk hundene løpe løse i 3 timer, tror de storkoste seg. De stikker jo aldri langt vekk fra meg, og det er herlig :-)

Vi ”fant” en liten vanndam, og Kahrma var førstemann uti. Hun var nok litt overivrig, for plutselig lå hun og svømte. Dessverre tok det ikke lang tid før hun igjen var på land. Jeg satte meg bare ned ved vannet og slappet av, hundene fikk gjøre som de ville. Dewey vasset litt, men var ikke villig til å legge på svøm - uten grunn….. Tara derimot gikk til sist uti og svømte i 20 minutter, - så da kom det noe bra ut av denne dagen likevel – Tara fikk god trimm ;-) Jeg vet jo at hun liker å svømme, men hun er kresen på hvor hun vil svømme……, det skal helst være tjern der hun kan gå ut…. Eventuelt en lang sandstrand, med blikkstille vann, der hun kan gå ut og så legge på svøm. Joda – en skikkelig primmadonna det der…!

Da jeg syntes det var nok bading gikk vi videre, og plutselig var vi midt inne i ett bjørnebærkratt, med masse modne bjørnebær. Tror aldri jeg har sett så mange modne bær på en gang. Jeg begynte å spise, men fant fort ut at jeg heller hadde lyst til å plukke noen med meg hjem. For hva er vel bedre enn varme bjørnebær en kald vinterkveld, eller bjørnebærkrem en varm høstdag…. Hadde jo ikke noe annet en hundeposer å plukke i, men det gikk greidt. Plukket to fulle poser før jeg ga meg. Da var jeg temmelig oppskrapet på høyrearmen. Det så ut til å være en god blanding av bjørnebærsaft og blod – helt opp til albuen. Prøvde å gi hundene også noen bær, men nei det ville ingen av dem ha. Men så etter en stund kastet jeg ett bær til hver av dem, og da tror jeg de skviste dem da de tok imot. Etterpå begynte i alle fall, først Dewey å plukke bjørnebær, og etter en liten stund begynte begge jentene også å plukke bær. Det ble nesten til at jeg måtte kapplukke med hundene! Til slutt kastet jeg ut godbiter til hundene for å få dem litt vekk fra meg, men det tok ikke lang tid før Dewey var tilbake hos meg for å plukke bær. Kanskje det var dumt av meg å ”lære” dem å plukke bjørnebær…..

Da jeg endelig kom hjem var det med to kilo bjørnebær som skulle i fryseren :-) Har lyst til å ta meg en dag til med bjørnebærplukking, - så kanskje det kan bli syltetøy eller saft også. Veldig bra med bjørnebærsaft i rød gløgg og fruktsauser. Man får så fin farge da……