Det har vært slitsomt, men kjekt og givende. Små mennesker er så ukompliserte! – Når det er sagt, så kjenner jeg godt at jeg ikke er helt ung – og frisk lengre….. – en ettåring er ganske krevende. Det er bare i de periodene pappaen er i Nordsjøen at de trenger dagmamma, og etter sommeren har de fått barnehageplass til Benjamin. Inntil det skjer, trår vi i familien til det vi kan. Mammaen er ”gått i land” og har fått en bra stilling innen samme firma.
Jeg var jo veldig spendt på hvordan hundene skulle takle å ha Benjamin rundt seg hele tiden. Heldigvis har værgudene vært med oss, så de har vært mye ute.
Det har også gått over all forventning.
Kahrma er helt avslappet i forhod til Benjamin. Hun tillater alt fra han. Til stor overraskelse – og glede, for oss. Kahrma ligger og sover midt blant lekene hans, mens han kryper over henne og drar henne i ører og snute (- noe han selvfølgelig ikke får lov til!)
Tara er litt intens – hun skal ”vaske” han hele tiden…., men også hun tillater alt fra han. Noe annet hadde overrasket meg.
Dewey vil leke, han henter både sine og Benjamin sine leker og prøver å gi dem til han. Motsatt så dytter Benjamin alt mulig inn i munnen på Dewey. Joda læring pågår her – begge veier…., men overraskende nok kan Dewey også finne på å gjete litt. Dvs. han går i gjeterstilling – noe jeg sjeldent har sett at han gjør. Likevel er han grei og omgås Benjamin uten problemer. I dag da Benjamin gråt litt, hentet Dewey uoppfordret tutten (smokken) til han!
Ellers er Dewey plutselig blitt veldig glad i plastikkdinosaurer, plastikkbiler og treleker…..i tillegg har han nå - ett år etter at han fikk plushleker med lyd, - endelig begynt å leke med dem. Når ikke Benjamin er her, så vokter han alle disse lekene mot Tara og Kahrma. Rart! Han som aldri har voktet noe som helst.
Benjamin er veldig opptatt av hundene. I dag la han seg ned og spiste på ”hundevis”…. Og i går mens han spiste middag, satt Dewey ved siden av og så på – eller rettere sagt stirret. Benjamin ble veldig opptatt av stirringen til Dewey og satt og blunket til han for å få Dewey til å blunke. Til slutt så prøvde Benjamin å putte fingeren sin i øye på Dewey – noe jeg heldigvis fikk stoppet.
Det er travelt å følge med alle sammen, men det er rart å se hvor forskjellige hundene er mot Benjamin – og hvordan han er mot hver av hundene. Tara er han faktisk litt redd fordi hun bjeffer en del på lyder hun hører når hun er ute. Han støkker når de andre to også bjeffer, men det er mye sjeldnere de bjeffer…. – derfor kommer gjeipen når Tara bjeffer, men det skal vi nok klare å vende han av med ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar